Nyhetsanalyse

Biden følger i Trumps fotspor på ett viktig felt. Men han velger et helt annet ganglag.

Natt til torsdag talte president Joe Biden til Kongressen. Han var tydelig på at mye står på spill når USA skal konfrontere Kina i årene fremover. Foto: Melina Mara, The Washington Post

Kinas økende globale makt er USAs største utfordring på bortebane. Joe Biden mener at demokratiets fremtid står på spill.

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Journalist

NYHETSANALYSE: Da president Joe Biden talte til Kongressen natt til torsdag, handlet det meste om hvordan han skal bygge opp USA igjen etter fire kaotiske år. Men han gjorde det også klart at han vil følge i forgjengerens fotspor på ett viktig område:

Kina-tilnærmingen.

– Vi er i konkurranse med Kina og andre land for å vinne det 21. århundret, sa Biden i talen sin.

Han var enda tydeligere da han snakket med et knippe amerikanske TV-journalister i forkant av talen:

– De kommer til å skrive om dette punktet i historien. Om det var mulig eller ikke mulig for demokratiet å overleve i dette århundret, sa han, ifølge CNN-nyhetsankeret Jake Tapper.

Visepresident Kamala Harris og speaker Nancy Pelosi ga Biden sin fulle støtte etter talen i Kongressen natt til torsdag. Foto: Caroline Brehman / AP

– Ting endrer seg så raskt i verden nå innenfor teknologi og mange andre områder. Spørsmålet er om vi, i vårt geniale demokrati, klarer å finne en felles tilnærming i tide til å konkurrere med autoritære styresett, skal presidenten ha sagt.

Dersom det var noen tvil om hvem Biden siktet til, forsvant den fort: I et oppsiktsvekkende direkte utsagn sa presidenten at Xi Jinping, Kinas øverste leder, vedder på at «demokratiet ikke vil klare å holde tritt med» Kina i tiårene fremover.

Les også

Bidens første tale til Kongressen: – Jeg har aldri vært mer optimistisk på USAs vegne

Stor støtte fra begge partier

Det var Donald Trump som gjennomførte snuoperasjonen i USAs forhold til Kina. Med brask og bram startet han en handelskrig og gikk offentlig i strupen på Kinas makthavere.

Biden har ikke fjernet Trumps importavgifter på kinesiske varer. Det til tross for at de kan ha kostet opptil 100.000 amerikanere jobben, ifølge den amerikanske sentralbanken.

Biden har heller ikke redusert antallet amerikanske skip i internasjonale farvann i Sør-Kina-havet. Snarere tvert imot. Trolig vil vi i årene fremover se en tydelig forflytning av amerikanske forsvarsressurser fra Midtøsten og Afghanistan til områder lenger øst.

Kinas leder, Xi Jinping, har satset mye på å bygge opp det kinesiske forsvaret det siste tiåret. Kinas marine består nå av flere fartøyer enn den amerikanske. Her deltar han i en navneseremoni for tre nye marinefartøyer tidligere denne uken. Foto: Li Gang, Xinhua / AP

En tydelig og konfronterende politikk overfor Kina er noe av det tryggeste Biden kan gjøre på hjemmebane. Han har støtte fra nærmest samtlige politikere – i begge partier.

Et nytt lovforslag ble fremmet i Senatet tidligere denne måneden med stor tverrpolitisk støtte. Loven vil gjøre det lettere for USA å konfrontere Kina. Blant annet vil det bli lettere å straffe menneskerettighetsbrudd og tyveri av teknologi og åndsverk.

Samme mål, ny grunntanke

Men selv om Biden på mange måter følger i Trumps fotspor i Kina-politikken, er ganglaget et helt annet.

For det første ønsker han å få med seg allierte land på laget. Her er Norge ett av landene som forventes å delta i en felles front.

Han ønsker også å samarbeide med Kina om store, globale utfordringer, i første rekke kampen mot klimaendringene.

Biden legger også langt større vekt på menneskerettigheter enn sin forgjenger. Blant annet har han omtalt undertrykkelsen av uigurer i Xinjiang-regionen som et folkemord.

Den ferske presidenten legger seg også på en helt annen linje i selve grunnholdningen til Kina.

Der Trump prøvde å rive ned motstanderen, ønsker Biden i stedet å legge vekt på å styrke USAs globale posisjon.

Sunn konkurranse i stedet for en brytekamp, altså.

Les også

100 dager med ny president. – Jeg tok skikkelig feil om Biden

Urealistisk å tro at USA kan endre Kina

Denne tilnærmingen er blitt fremmet i flere år av folk som nå sitter som Bidens fremste rådgivere. To av dem, Kurt Campbell og Jake Sullivan, oppsummerte det slik i magasinet Foreign Affairs i 2019:

«Sameksistens betyr ikke at vi slutter å konkurrere, eller at vi kapitulerer på grunnprinsippene våre. Det betyr at vi anerkjenner konkurranse som noe vi må forholde oss til, snarere enn et problem som må løses.»

Amerikanske og kinesiske toppdiplomater møttes i Anchorage i Alaska 18. mars. Møtet var preget av harde anklager fra begge parter. Foto: Frederic J. Brown, AFP / AP

Biden-administrasjonen deler også mange av holdningene til tidligere toppdiplomat Ryan Hass, som i dag jobber ved tankesmien Brookings. Boken Stronger, som ble utgitt tidligere i vår, handler om nettopp behovet for å styrke USA snarere enn å svekke Kina.

Ikke minst fordi USAs ledere ikke bør innbille seg at de har muligheten til å endre Kinas kurs. Som han skriver:

«Dersom USA ikke klarer å få Cuba til å gjøre som de vil, er det urealistisk å tro at de skal klare det med Kina.»

Les mer om

  1. Joe Biden
  2. Kina
  3. USA
  4. Demokrati