Israel er på vei mot to dystre milepæler. Noen frykter det vil koste liv.

ISTANBUL (Aftenposten): Det politiske kaoset er over for denne gang. Men kaoset på bakken kan fort bli verre.

NYHETSANALYSE: Torsdag kveld var resultatet klart. Benjamin Netanyahu gjør comeback og blir igjen Israels statsminister.

Med solid flertall ligger 73-åringen an til å kunne forme den mest stabile regjeringen Israel har hatt siden 2019. Dét er det nok mange som er glade for, etter fire år med fem valg og politisk kaos.

Men alliansen som har gjort det mulig for «Bibi» å ta tilbake makten, representerer et nytt kapittel i landets historie.

For Israel er på vei mot to dystre milepæler:

Aldri før har landet hatt en så ekstrem regjering. Samtidig blir 2022 trolig det blodigste året i de palestinske områdene på 17 år.

Noen frykter at kombinasjonen vil føre til enda mer vold.

Jødisk makt og homofobi

To menn var helt avgjørende for at Netanyahu kunne sikre seg valgseier.

Ultranasjonalisten Itamar Ben-Gvir står bak bevegelsen Jødisk makt. Som ungdom ble han nektet førstegangstjenesten fordi holdningene hans var for ekstreme.

Bezalel Smotrich er en ortodoks bosetter som i mange år har kjempet for israelsk suverenitet på Vestbredden. Han har tidligere omtalt seg selv som «stolt homofob». Han har også tatt til orde for å skille arabiske og jødiske kvinner på israelske fødeavdelinger.

De to har slått seg sammen i alliansen Det religiøse sionistpartiet. Og de har altså stilt seg bak Netanyahu. Som belønning vil de ha jobbene som henholdsvis sikkerhetsminister og forsvarsminister.

Flere unge mot høyre

Etter tirsdagens valg er Det religiøse sionistpartiet blitt Israels tredje største. Hvordan gikk det til?

Mange har bitt seg merke i at Ben-Gvirs retorikk ser ut til å slå spesielt godt an blant yngre velgere.

Så mye som 60 prosent av jødiske israelere kaller seg høyreorienterte. Det kommer frem av undersøkelse utført av Israel Democracy Institute.

Men i aldersgruppen 18–24 år er andelen hele 70 prosent.

Vanligvis forklares dette med at religiøse israelere, som stort sett stemmer mot høyre, får flere barn enn sekulære. Men forskerne mener at holdningene overfor Israels arabiske minoritet også er blitt mer negative.

Blant annet peker de på gateslagene mellom arabiske og israelske jøder som brøt ut i Israels blandede byer under Gaza-krigen i fjor. Slike hendelser kan ha bidratt til å skyve unge velgere lenger mot høyre.

– Det reiste dype spørsmål om hvorvidt jøder og arabere noen gang kan leve sammen, sier forsker Or Anabi til den israelske avisen Haaretz.

Historisk voldelig år

Alt dette lover svært dårlig for palestinerne.

Mer enn 130 palestinere er blitt drept i sammenstøt med den israelske hæren på Vestbredden hittil i år. Det er det høyeste tallet siden 2005, ifølge FN. Mens stemmene ble talt opp i israelske valglokaler torsdag, ble ytterligere fire palestinere drept.

Voldsbølgen begynte i april, etter at 19 israelere ble drept i en rekke palestinske terrorangrep. Siden har det israelske militæret aksjonert jevnlig mot flere byer på Vestbredden.

Byene Jenin og Nablus har vært særlig utsatt. Der har grupper som Hamas og Islamsk jihad fått sterkere fotfeste de siste årene. Mye av skylden ligger hos den ineffektive palestinske selvstyremyndigheten, som mange mener har mistet grepet om disse byene.

Frykter «tap av liv»

Med ytre høyre ved makten i Israel, er det lite som tyder på at volden snart vil avta.

Ikke bare er ytre-høyre alliansen sterke motstandere av tostatsløsningen. De har også vært klinkende klare på at de vil få slutt på palestinernes selvstyre i deler av Vestbredden.

«Det er vanskelig å utelukke muligheten for at Netanyahus vanhellige allianse med ytre høyre (...) kan medføre en sikkerhetsutvikling på bakken som vil føre til tap av liv», skriver Amos Harel i Haaretz.

Itamar Ben-Gvir går enda lenger. Han vil gi immunitet til israelske soldater som skyter palestinere.

Skulle han få jobben som sikkerhetsminister, er det heller ikke usannsynlig at han vil avlegge et besøk til Tempelhøyden i Jerusalem. Området er en kruttønne. Bråk her har flere ganger utløst voldelige konflikter mellom israelere og palestinere.

Fredag angrep Israel flere mål på Gazastripen etter at det ble avfyrt en rakett mot landet. Skulle Netanyahu gi etter for de mer ekstreme holdningene i sin nye regjering, er det mange som frykter at det vil komme flere.