Viten

Spanskesyken drepte titalls millioner - nå har forskerne trolig funnet årsaken

Slik så det ut i Camp Funston i Kansas da spanskesyken raste som verst. Spanskesyken tok livet av omtrent 675.000 amerikanere i løpet av 1918 og 1919.

Hvilken type influensa pasientene hadde som barn avgjorde hvor syke de ble.

  • Jörn Klein
    Professor i mikrobiologi og smittevern, Universitetet i Sørøst-Norge
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Hvert år kommer influensasesongen: feber, muskelsmerter og luftveisplager piner oss med et par dager hvor vi føler oss helt elendige. Men etter det er det vanligvis overstått, immunforsvaret til friske mennesker rydder opp og beseirer de vanlige influensavirusene, som regel uten problemer.

Jörn Klein

Sesonginfluensaen er imidlertid fortsatt farlig, spesielt for eldre og små barn. Hvert år dør ca. 900 mennesker bare i Norge av vanlige influensavirus. Men da spanskesyken rammet verden ble dette av en eller annen grunn snudd. Det var de som var mellom 20 og 40 år som var mest utsatt.Grunnen til hvorfor spanskesyken rammet på en annen måte enn de vanlige influensavirusene, har lenge vært uklar. Vi har heller ikke forstått akkurat hvordan spanskesyken ble til.

Gåtefull pandemihistorie

Nå skinner forskere ved University of Arizona i Tuscon lys på denne gåtefulle pandemihistorien. De har undersøkt opprinnelsen av spanskesyken med en kombinert genetisk og statistisk metode som gjør det mulig å trekke konklusjoner om når visse genetiske endringer av influensastammer funnet sted. De kan altså rekonstruere og kartlegge den evolusjonære historien til patogenet med enestående nøyaktighet.

Ifølge deres analyse er spanskesykeviruset utviklet av en krysning mellom fugleinfluensaviruset og det et mennesklig influensavirus. Den siste skal bare ha vært vanlig sesonginfluensa som var i omløp siden 1908, men når den møtte på fugleviruset har den nye, dødelige arten oppstått.

Veltrente immunforsvar

Ifølge forskernes hypotese var den avgjørende faktor for sykdomsalvorligheten, altså om spanskesyken var dødelig eller ikke, om de som ble smittet hadde hatt influensainfeksjoner i barndommen. De som var yngre enn 20 år og eldre enn 40 i 1918, hadde muligens vært syke med spanskesykens «far», altså den vanlige sesonginfluensaen spanskesyken hadde utviklet seg fra, eller et annet nært slektet virus.

Deres immunsystem hadde derfor fått litt trening til kampen mot spanskesyken. I barndommen til gruppen som var mellom 20 til 40 år gamle, altså mellom 1880 og 1900, hadde den sirkulerende sesonginfluensaen andre immunologosike egenskaper enn spanskesykeviruset. Derfor var immunsystemene til dem som var i denne aldersgruppen i dårligere stand til å forsvare seg selv.

Resultatene til de amerikanske forskerne er i samsvar med observasjoner av andre særlig aggressive influensastammer i de siste årene. Fugleinfluensa H5N1 gjorde yngre mennesker alvorlig syke, men ved varianten kalt H7N9 ble spesielt eldre berørt. Antageligvis har de respektive aldersgruppene i sin barndom blitt syk av en immunologisk tilsvarende eller beslektet influensavirus.

Aldersbaserte vaksiner

Dette er ikke bare spennende fordi det gir svar på et nesten hundre år gammelt mysterium. Resultatene forteller oss også at hvilke typer influensa forskjellige aldersgrupper blir utsatt for som barn kan påvirke aldersrelaterte dødelighetsmønstre, også for vanlig sesonginfluensa..

Ta for eksempel sesonginfluensaen med navn H3N2. Den var bemerkelsesverdig mild mot eldre i influensasesongen i 1968, men nå dreper den ca. 18 ganger flere pasienter i alderen over 65 enn H1N1, svineinfluensaen fra 2009. Det kan delvis være på grunn av at immunforsvaret til de forskjellige aldersgruppene har vært utsatt for lignende influensavirus tidligere, og ikke virusets iboende virkekraft.

Ved sammensetningen av vaksiner bør det tas i betraktning hvilke influensavarianter visse generasjoner har vart i kontakt med i barndommen. Dette er avgjørende for å begrense størrelsen og alvorligheten av en influensautbrudd, og kan redusere dødeligheten dramatisk for både sesonginfluensa og nye pandemiske influensastammer.

Les også

  1. Det italienske senatet gav seg selv 134 milliarder euro i sluttpakke.

  2. Værmeldinger varsler sykdom

  3. Tror inntil én av ti vil bli influensa-syke i vinter