Viten

Snille eller ville gorillaer

Hvem var det som skapte synet vårt på gorillaen?

Her poserer taksidermisten og jegeren Johannes Umlauff med en gorilla han selv har skutt tidlig på 1900-tallet. Umlauff / Göteborg Naturhistoriska Museum

  • Liv Emma Thorsen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Rundt år 1900 fantes det to motstridende oppfatninger av gorillaen. I den ene var gorillaen aggressiv og farlig, i den andre var den et fredelig dyr.

Den vestlige lavlandsgorillaen ble beskrevet første gang i 1847 av to amerikanere, legen og misjonæren Thomas S. Savage og anatomen Jeffries Wyman. Oppdagelsen av stort pattedyr vekket begeistring. Et spørsmål var hvordan kroppen til et nytt, menneskeliknende vesen nesten ingen hvite mennesker hadde sett i levende live, skulle vises fram i naturhistoriske museer. Hvem definerte gorillakroppen?

Den ville, farlige gorillaen

Savage og Wyman hadde aldri hadde sett en levende gorilla, og baserte sin beskrivelse på skjelettmateriale og muntlige opplysninger. Men en som hadde sett gorillaene i sitt naturlige miljø var den fransk-amerikanske eventyreren Paul Belloni Du Chaillu. Du Chaillu ankom London i 1861 med jaktbytte fra tre og et halvt års opphold i Gabon, og med seg i bagasjen hadde han skinn og bein fra mer enn tjue gorillaer. Det viste seg at Du Chaillu fikk stor innflytelse på utseendet til utstoppede gorillaer vist i museer.

Det vi har lært om gorillaer etter år 1800 stemmer ikke helt med Du Chaillus beskrivelse av kjempeapene. Rob Griffith / NTB Scanpix

Du Chaillu skrev bøker og holdt foredrag om møter med gorillaen. Dramatiske beretninger fra jungelen ble understøttet av en utstoppet gorilla som stod oppstilt ved talerstolen. Ifølge Du Chaillu kunne gorillaens brøl høres over en avstand på over tre engelske mil, og ble beskrevet lik dyp, rullende torden fra en storm som nærmet seg. Det var i det hele tatt ikke mulig å gi en realistisk beskrivelse av en angripende gorillahann og villskapen og ondskapen den utstrålte, hevdet Du Chaillu: «Synet er marerittaktig, så avskyelig, at hadde det ikke vært for at dens ville tilnærming var farlig, kunne jegeren tro at han befant seg i en heslig drøm.»Selv om Du Chaillu imøtegikk de mest usannsynlige historiene som verserte om gorillaen, som at den var et kjøttetende dyr som angrep og drepte elefanter, fanget og kvalte mennesker og kidnappet kvinner fra landsbyene, formet og understøttet skildringene hans populære forestillinger om gorillaen som et demonisk dyr. Tittelbladet i Du Chaillus bok Explorations and Adventures in Equatorial Africa (1861) viser en gorilla som står på to med blottede tenner, klar til å angripe. Dette ble en populær positur for utstoppede gorillaer, og gorillaen som kvinnerøver ble et motiv både i kunsten og i populærkulturen.

Den smarte, fredelige gorillaen

I 1876 kom den første gorillaen til en europeisk zoo. Nå kunne publikum selv se og studere en levende gorilla i Berlin Aquarium. Dette var en ung hann som ble kalt Mpungu. Her så folk en helt annen gorilla enn det marerittaktige vesenet Du Chaillu beskrev. Mpungu var blitt fanget av en tysk ekspedisjon som tok ham med tilbake til Berlin.

En kort notis i The Popular Science Monthly fra 1881beskriver hvor lett gorillaungen hadde vennet seg til mennesker. Ikke minst var det påfallende hvor vennlig og tillitsfull han var, stikk i strid med den gjengse forestillingen om at gorillaer var farlige og aggressive dyr. Når han slo seg på brystet, slik Du Chaillu beskrev, var det for å uttrykke velvære, ikke sinne. Mpungo var svært nøye med å holde pelsen ren og likte å plaske i vann. Han var smart, og han hadde humor.

Klimaet i Berlin var ikke gunstig for Mpungo. Han vantrivdes i fangenskap og sluttet å slå seg på brystet. Mpungo fikk tuberkulose og døde knapt to år gammel, en skjebne han delte med så mange av de andre menneskeapene som ble holdt i fangenskap på denne tiden. Likevel, å se gorillaer i zoologiske hager åpnet for en annerledes og riktigere forståelse av arten.

Gorillakropper

De to motstridende oppfatningene av gorillaen kan følges inn i utstillingssalene i vestlige naturhistoriske museer og videre til verkstedene som laget dyrepreparater for salg. De mest kjente taksidermifirmaene i Nord-Europa var Rowland Ward i London og J.F.G. Umlauff i Hamburg. Hvert av firmaene hadde sin fortolkning av hvordan en «god» gorillakropp skulle se ut.

Denne gorillaen ble laget av taksidermisten Rowland Ward og står utstilt i Göteborg Naturhistoriska Museum. Rowland Ward / Göteborg Naturhistoriske Museum

  1. oktober 1906 kom over to tusen mennesker i løpet av et par timer for å se en lavlandsgorilla som Göteborg Naturhistoriska Museum hadde kjøpt fra Ward. Gorillaen ser svært fredelig ut der han henger etter armen i en trestokk. Stokken er festet til to reip, som en trapes. Ward hadde ikke sett menneskeaper i det fri selv. I stedet gikk han i London Zoo utstyrt med fotografiapparat for å studere og fotografere dyrene. Firmaet leverte også sjimpanser og orangutanger ”hanging”, i én eller begge armer.Umlauff ble drevet av far og to sønner. Én av sønnene dro på jaktekspedisjoner og skjøt gorillaer. Dette må ha gitt kunnskap om apens naturlige adferd. Likevel hadde Umlauff en tydelig forkjærlighet for å gi gorillaene positurer som understreket likheten mellom ape og menneske. Umlauffs gorillaer står støttet til en kjepp eller sitter på en stubbe. De monterte også gorillaer i Du Chaillus skrekktradisjon. Et godt eksempel er gorillaen som står utstilt i Natural History Museum i Tring utenfor London. Den var blitt markedsført som ”der Riesen-Gorilla” eller ”Kjempe-gorillaen”. Gorillaens imponerende størrelse inspirerte Umlauff til å montere den i angrepspositur med blottede tenner.

Både den aggressive gorillaen og den fredelige gorillaen ble vist fram i de mange nye naturhistoriske museene som ble bygget i europeiske byer rundt 1900. Noen av preparatene står fortsatt i utstillingene. Dette er taksidermistenes, og i liten grad zoologenes, fortolkninger av den store apen.

Relevante artikler

  1. VITEN

    «Facebook-skandalen er en parantes. Spredningen av personlig informasjon vil fortsette å øke»

  2. VITEN

    Hvorfor har vi egentlig sex?

  3. VITEN

    Boligmarkedet flater aldri ut. Det er rett og slett umulig.

  4. VITEN

    «Ingen er født til å hate», tvitret Obama. Men er det riktig?

  5. VITEN

    «Kan rollespill få flere til å velge naturfag?»

  6. VITEN

    Slik skal mobilen få deg til å ta bedre valg