Hvordan best teste for korona?

Hurtigtester, gentester eller PCR-tester. Slik vurderer vi hvilke tester som er best for Ă„ finne koronasmitte.

BioingeniÞr Dominika Piska i ferd med Ä sette opp en PCR-test for sars-cov-2 pÄ Haukeland universitetssjukehus. For storvolumtesting benyttes PCR-tester som bruker 4-6 timer, men for inneliggende pasienter der det haster med svaret har man PCR-tester som bare bruker 30 minutter.
Viten er Aftenpostens satsing pÄ forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Koronapandemien har gitt allmennheten tilgang til et helt nytt repertoar av ord og begreper som tidligere var forbeholdt oss som arbeider med smittestoffene. Ord som flokkimmunitet, R-tallet og testing, er blitt en del av dagligtalen.

Dette er en velkommen utvikling. En felles forstÄelse av ord og vendinger gjÞr det enklere for den enkelte selv Ä vurdere nytteverdien av ulike former for smitteverntiltak.

NÄr det gjelder testing for smittestoff, som gjÞres for Ä avklare om en pasient er smittet eller ikke, er det nyttig Ä skille mellom individ- og samfunnsrettet diagnostikk. De mikrobiologiske laboratoriene er primÊrt satt opp for Ä diagnostisere enkeltindividet, men sammenstiller ogsÄ resultater fra pasientprÞvene for Ä angi utbredelsen av smitte i regionen. Ved det gis allmennheten informasjon om smitterisiko i eget omrÄde. Siden laboratoriene er opptatt av den enkeltes smittestatus, og siden smittehÄndtering blir mer effektiv dess tidligere det tas grep, anvender vi metoder som i stÞrst mulig grad gir korrekte og raske resultater.


Mange veier til Rom

De mikrobiologiske laboratoriene anvender flere typer tester for Ä pÄvise koronaviruset. Til nÄ har gentester vÊrt enerÄdende. Etter hvert kommer det nye strukturbaserte tester, ogsÄ kalt antigenbaserte tester, pÄ markedet. Strukturbaserte tester kan anvendes som hurtigtester pÄ legevakter og til og med hjemme. De pÄviser virusmolekyler som er unike for det pandemiske viruset.

I figuren er disse strukturene markert med rÞdt, lyseblÄtt og gult i virusets kappe. Gentestene pÄviser arvestoffet (oransje kjede) pÄ innsiden av kappen. Arvestoffet bestÄr av en lang kjede (en sekvens) med ulike typer RNA-molekyler. Siden ulike typer smittestoff har ulike sekvenser, kan de skilles fra hverandre pÄ flere mÄter. Enten ved sekvenseringsteknologi, som kartlegger rekkefÞlgen pÄ de ulike kjedeelementene, eller ved PCR-tester, som pÄviser en unik og avgrenset del av kjeden.


Utbruddet pÄ AskÞy

Betydningen av gentester for Ä pÄvise smittestoff ble tydeliggjort ved utforskningen av Campylobacter-utbruddet pÄ AskÞy i pinsen 2019. Vi mottok de fÞrste avfÞringsprÞvene fra pasienter med diaré dagene fÞr pinseaften, og brukte PCR for Ä lete etter markÞrer for arvestoff i pasientenes avfÞring. PrÞvene slo ut pÄ Campylobacter og ikke pÄ andre diaréfremkallende smittestoffer.

Dermed hadde vi identifisert Ärsaken til de ulike pasientenes diarésykdom. Siden vi ikke visste om pasientene hadde fÄtt smittestoffet fra ulike kilder, valgte vi umiddelbart Ä sekvensere arvestoffet til Campylobacter-bakteriene for Ä se om de var forskjellige. Vi fant da at alle pasientene hadde Campylobacter med samme arvestoffsekvens. Vi kunne dermed allerede andre pinsedag slÄ fast at pasientene var smittet fra samme smittekilde. Senere ble det vist at smittekilden var et drikkevannsmagasin.

Elling Ulvestad, professor i immunologi, Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen og avdelingssjef ved Mikrobiologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus og Øyvind Kommedal, fÞrsteamanuensis, Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen og seksjonsoverlege, Haukeland Universitetssjukehus.


Undergrupper av korona

Den samme tilnÊrmingen bruker vi for Ä pÄvise koronaviruset. Men i motsetning til utbruddet pÄ AskÞy, vet vi at koronaviruset har kommet til Norge i flere omganger, og at det har spredt seg til alle lag av befolkningen. Vi vet ogsÄ at det finnes en hel rekke ulike undergrupper av koronaviruset. Virus i disse undergruppene ikke er vist Ä skille seg fra hverandre for egenskaper som smittsomhet, evne til Ä fremkalle sykdom, eller motstandsdyktighet mot behandling.

Det er derfor unÞdvendig Ä bruke kostbar og tidkrevende sekvenseringsteknologi for Ä kartlegge hvilket virus den enkelte pasient er smittet med. Det er tilstrekkelig med PCR. Vi oppfatter derfor pÄstanden om at sekvensering kan gi «livsviktige svar pÄ hvordan smitten sprer seg, og hvordan pandemien kan stoppes» (Aftenposten 16. oktober), som tendensiÞs.

Veien blir til mens vi gÄr

Dette betyr ikke at sekvenseringsteknologien er unyttig. Dersom det for eksempel blir funnet varianter av viruset i Norge eller internasjonalt som smitter lettere eller gir mer alvorlig sykdom, kan laboratoriene bruke kunnskapen som er vunnet ved sekvensering til Ä lage nye PCR-tester mot akkurat disse variantene. Slik vil vi rutinemessig kunne undersÞke alle prÞver spesifikt bÄde for de «farligere» og de «vanlige» sars-cov-2-virusene.

Nasjonal og internasjonal overvÄking av virus ved sekvensering kan ogsÄ ha noe for seg nÄr vaksiner blir tilgjengelig. Dersom det for eksempel viser seg at noen vaksiner virker dÄrligere mot noen virusvarianter enn andre, kan det vÊre nyttig Ä vite hvilke varianter som finnes for eksempel i Vestland, slik at vaksinasjonen kan skreddersys til den sirkulerende virustypen.


Hurtigtestenes svakhet

At de mikrobiologiske laboratoriene anvender PCR heller enn strukturbaserte hurtigtester, har med testenes ulike evne til Ä oppdage smÄ mengder virus Ä gjÞre. Hurtigtestenes svakhet er at de kan bli falskt negative dersom det er lite virus til stede i prÞvematerialet. Dette problemet er langt mindre uttalt for PCR-testen.

En forestilling om forskjellen mellom testene kan fÄs ved Ä sammenligne det Ä finne et virus i en pasientprÞve med det Ä finne en nÄl i en hÞystakk. I likhet med hurtigtesten leter PCR etter selve nÄlen. Men til forskjell fra hurtigtesten vil PCR-testen lage millioner av nÄlkopier straks den har funnet nÄlen. PCR-testen lager sÄledes nÄlen om til en hÞystakk av nÄler, noe hurtigtestene ikke kan.

Hurtigtestene har ennÄ ikke funnet en plass ved utredning av pasienter. Ved positiv test vil de trolig vÊre nyttige for rask oppstart av isolasjon og smitteoppsporing. Hvordan negative testresultater skal hÄndteres, er derimot uavklart. PÄ grunn av manglende fÞlsomhet, anser vi det som nÞdvendig Ä bekrefte slike resultater med PCR ved mistanke om smitte.


Her stÄr vi

Kort sagt, sekvensering kan anvendes til nasjonal overvÄking av virusvarianter. Men sÄ lenge vi ikke finner varianter som er mer smittsomme eller gir mer alvorlig sykdom, fÄr ikke dette betydning for kartlegging av den enkelte pasients smittestatus eller forstÄelse av det enkelte utbrudd. PCR er bÊrebjelken i diagnostikk av pasienter og i kartlegging av utbrudd. Hurtigtester er mindre fÞlsomme og har derfor en forelÞpig uavklart rolle.

FÞlg Aftenposten Viten pÄ Facebook og Twitter!