Slik har insektene og blomstene skapt helt unike avhengighetsforhold

150 millioner års samliv mellom planter og insekter har resultert i et ufattelig antall arter og tilpasninger.

Insektene har vært med oss lenge. De aller eldste formene for insekter utviklet seg fra krepsdyrliknende forfedre for omtrent 480 millioner år siden. De minner om sølvkre (som vi kan finne på badet) eller de mer upopulære skjeggkreene.

Disse regnes ikke som ekte insekter. De eldste formene for det vi kaller ekte insekter, som gresshopper og øyenstikkere, har en historie som strekker seg 300 millioner år tilbake.

Honningbien lever av proteinrikt pollen og sukkerrik nektar. Pollenet går i hovedsak til larvene, mens nektaren er drivstoff for de voksne. Bildet er forstørret 30 ganger og fargelagt.

Naturens store, gjensidige samspill

Blomsterplanter har også en gammel opprinnelse, men begynte å utvikle seg til blomster slik vi kjenner de i dag først for om lag 150 millioner år siden. Da var insektene allerede godt etablert og begynte å besøke plantene på jakt etter noe spiselig. Derfra utviklet det seg ganske raskt en av naturens store, gjensidige samspill.

Det ble konkurranse om godene fra begge sider. Dette førte til en rekke nye tilpasninger, former, farger og smarte triks fra både insektenes og plantenes side.

Da skjedde det vi kaller en samevolusjon, og en gjensidig tilpasning mellom plante og pollinator – som ikke nødvendigvis var insekter. Planter som satser på fuglepollinering har oftest store knallrøde blomster. De som går for flaggermuspollinering, har store hvite eller grønnlige blomster med mye nektar. Men det er ved insektpollineringen den virkelige spesialiseringen har skjedd.

I den brune midten av solsikken er det tett i tett med bittesmå blomster. Alle tilbyr nektar og kan lage frø. Bier og humler flyr fra blomst til blomst på solsikken. Slik kan solsikken pollinere seg selv, uavhengig av andre solsikker. Bildet er forstørret 200 ganger og fargelagt.

Lukt og farger er viktig

De plantene som ofte pollineres av sommerfugler, har gjerne tallerkenform som skal gjøre det lettere å slippe til, selv med store vinger. De som pollineres av for eksempel humler og bier, kan ha trange blomster som sikrer at det drysser rikelig med pollen på den som krabber inn. Nattsvermere, som også er viktige for pollinering, tiltrekkes av lysende hvite blomster med mye nektar.

Det er nesten ingen grenser for hvilke gjensidige tilpasninger som er utviklet mellom spesielle planter og deres pollinatorer, og plantene tar alle midler i bruk.

For dem som besøkes på dagtid, er sterke farger viktig. Det er verdt å tenke over at den fargerike blomsterengen hadde vært fargeløs, det vil si den hadde ikke eksistert, uten insekter.

Lukter er selvsagt også viktig. Noen planter som har spesialisert seg på pollinering av åtselinsekter, har gjerne grå, brune eller grønne blomster med råtten lukt. Men de fleste planter lokker med søte dufter og vakre former og farger.

De er rett og slett reklameplakater: Kom og besøk meg!

Humlepels med pollenkorn. Pelsen har forgreninger som effektivt samler pollen. Bildet er forstørret 1050 ganger og fargelagt.

Ingen gratis lunsj

Nebblengden hos forskjellige kolibriarter passer akkurat til blomsterdybden hos spesielle planter. Blomstene er spesialtilpasset pollinering ved hjelp av nettopp en kolibri. De som har drevet dette lengst, er orkideene som har gjemt sin nektar i dype brønner. Det krever helt spesielle tilpasninger for å hente ut denne.

Her tilbys ingen gratis lunsj, og prisen for nektar er jobben som pollenspreder. Strengt tatt er ikke dette noen stor pris, men det har krevd en betydelig evolusjonær tålmodighet å komme dit. Det har også forutsatt et gradvis mer finstilt samspill mellom tilbud og etterspørsel.

Sommerfugl (kobbermåler) med sammenkrøllet snabel. Bildet er forstørret 100 ganger og fargelagt.

Darwins spekulasjoner

På Madagaskar finnes mer enn tusen forskjellige arter av orkideer. Ofte er det tussmørkesvermere som står for bestøvningen. Mange av dem har sugesnabler av imponerende lengde for å nå ned i nektarbegeret. Den mest berømte av disse er Angraecum sesquipedale, som har en nektarspore som er 30-35 cm lang. Den har sterk duft og hvite blomster, karakteristisk for planter med nattaktive pollinatorer.

Spørsmålet er bare hva slags vesen som kunne klare å bestøve en så eksklusiv plante. Darwin spekulerte også over dette. I en bok han skrev om pollinering av orkideer, kom han med et forslag som ble latterliggjort av enkelte kolleger:

Man kan undre seg over hvilken nytte orkideen har av en slik uforholdsmessig lang spore. Jeg antar vi vil oppdage at befruktningen av planten er avhengig av denne lengden, og at det er nektar bare i den nederste delen…. men på Madagaskar må det finnes tussmørkesvermere med sugesnabler som er mellom 25 og 28 cm lange.

I 1903, 41 år etter at Darwin spekulerte over dette, ble befrukteren funnet. Ganske riktig var dyret en tussmørkesvermer med en absurd lang sugesnabel.

Det er mange slike eksempler på at én art av planter er avhengig av én eller noen få arter av insekter – og omvendt. Evolusjonen har knyttet skjebnen til planter og insekter tett sammen, og også svært mange fugler og annet dyreliv avhenger av insektene.

Sommerfuglens snabel har sensorer som på bildet ligner på «blomster» og pigger. Disse gjør at sommerfuglen kan smake, lukte og kjenne berøring. Sensorene gjør også at sommerfuglen kan bestemme størrelsen på blomsterkammeret som den skal suge nektar av. Bildet er forstørret 1000 ganger og fargelagt.

Uten innsekter, ingen mennesker

Uten kjønnet formering hos planter, og uten konkurranse plantene imellom om å få oppmerksomhet fra insekter og andre spredere av pollen, ville vi mennesker neppe ha kunnet forskjønne våre omgivelser med blomster i alle farger og fasonger. Da hadde vi kanskje fylt hagene våre med bregnelignende vekster i mangel av noe alternativ. På den annen side: Uten insekter ville vi neppe ha vært her, vi heller.

Insektene er i dag i trøbbel, det er kraftig nedgang verden over. Trolig skyldes dette først og fremst av vi legger stadig mer av landjorden under oss, men også bruk av sprøytemidler.

Alle insektene vil helt sikkert ikke forsvinne, men dersom det blir mindre av sommerfugler, humler, bier og alle de andre som summer og flagrer omkring på jakt etter nektar og pollen, så blir det en fattigere og gråere verden på alle måter.

Dessuten: 80 prosent av verdens matplanter er avhengig av hjelp fra insekter for bestøvning. Det meste av verdens vakre, fargerike blomster ville forsvinne. 90 prosent av verdens ville planter pollineres av dyr, for det meste av insekter.

Det internasjonale naturpanelet (IPBES) har beregnet at verdien av verdens pollineringstjenester kan være så mye som fem tusen milliarder kroner. En tjeneste som insektene gjør oss aldeles gratis.

Basert på boken «Tett på insekter og småkryp» av Jannicke Wiik-Nielsen, Ole Mathismoen og Dag O. Hessen

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!