• Denne artikkelen ble først publisert i 2015.

De tre kikker ned i kummen. Smiler bredt. Peker. Der nede, dypt under parkeringskjelleren på IKEA Slependen skjer det.

Der hentes all energi som skal til for å varme og kjøle varehuset. Ikke et gram CO2-utslipp.

Eneste energi de kjøper er elektrisitet til lamper og kjøkken. Og nå kuttes det også. Samtlige ti tusen lyspunkter på Slependen byttes og utstyres med LED. Slependen er allerede det nest mest energieffektive varehuset i verden.

Tre hårete påstander

Etter en runde med sjefer, ansatte, lesing og sjekking er følgende tre påstander aktuelle. Det er virkelig vrient å finne svakheter.

Påstand 1: IKEA er en spydspiss i klimakampen.

Påstand 2: IKEA har en mer helhetlig klimastrategi enn Norge.

Påstand 3: IKEA vil i løpet av få år bli stedet å handle om du vil føle deg sikker på å etterlate deg et lavest mulig CO2-fotavtrykk.

IKEA skal være 100 prosent selvforsynt med egenprodusert fornybar energi innen 2020. I august 2014 var tallet 42 prosent. 30 nye vindmøller ble nylig tatt i bruk i Sverige, og IKEA Norden er med det selvforsynt med fornybar energi. IKEA eier nå 314 vindmøller og har 700 000 solcellepaneler på varehustakene. IKEA har spart 66 millioner euro på energieffektivisering siden 2010.

– Hvorfor fortsette å gjøre ting galt når man kan gjøre det riktig. Derfor skal vi bli 100 prosent bærekraftige. På alle områder. Ikke 80 eller 90, men 100, sier IKEAs internasjonale bærekraftssjef Steve Howard.

– Jeg liker hårete mål, sier varehussjef på Slependen, Jan Erik Jacobsen.

– Jobben min føles viktigere og mye morsommere, sier miljøinspirator Maren Mellgaard Bove.

Bærekraftsjef Yngvill Ofstad og varehussjef på Slependen Jan Erik Jacobsen lover at de gjør absolutt alt de kan for at både produksjon, produkter, transport og drift skal bli bærekraftig. 100 prosent, har ledelsen bestemt. -Jeg liker hårete mål, sier Jacobsen.

"Må ha radikal agenda"

- Hva er det egentlig dere driver med, Steve Howard?

  • Vi er en bedrift med sterke verdier. Kamprads visjon har alltid vært å skape en bedre hverdag for folk flest. Nå har vi utvidet den. IKEA skal spille en konstruktiv rolle i samfunnet ved å vise vei. Globale megatrender viser at vi ikke har noe valg: Vi overforbruker ressurser, vi slipper ut stadig mer karbon, landbruket klarer ikke produsere nok mat. Dagens middelklasse på to milliarder vil øke til tre innen 2030. Vi styrer stødig mot seks graders global oppvarming. Som bedriftsledere må vi derfor ha en radikal agenda. Det er vårt ansvar. Derfor har vi det, sier Howard.

– Kommer dagen da du kan si at jeg som IKEA-kunde etterlater meg null karbon-fotavtrykk ved å handle hos dere?

– Vi jobber i den retningen. Vi er på vei. Vi har kommet langt allerede, våre egne fabrikker bruker snart hundre prosent fornybar energi, snart er alt trevirke vi bruker enten resirkulert eller fra sertifisert skog. Logistikk- og transportsystemet vårt gjør ekstreme fremskritt. Alle, absolutt alle i hele IKEA jobber med dette hver dag. Ja, vi kommer til null avtrykk, men jeg kan ikke garantere når.

- Men uansett vil jo IKEA ønske at vi kjøper mest mulig – hvordan kan vestens overforbruk noen gang bli bærekraftig?

  • Det beste for klimaet er at vi som etterlater oss absolutt lavest mulig utslipp, vokser og selger mer av våre produkter. Selv om vi er størst har vi en liten del av det totale markedet for hjemmeinnredning i verden. Det er bedre for klima med et forbruk basert på fornybar energi, lav ressursbruk, gjenvinning, kvalitet som sikrer et langt liv osv. enn det motsatte. Folk vil kjøpe nytt, folk vil skifte gardiner og møbler. Vår jobb er å gi dem et valg med minimale miljøkonsekvenser.

- Men en dag er produktenes levetid slutt. Da blir også solide IKEA-ting søppel?

  • Vi har startet med eget avfall. 90 prosent resirkuleres eller gjenvinnes. Flere steder tester vi nå ut hjelp til å videreselge brukte IKEA-møbler. Vi jobber med å finne måter hvor kan ta imot utrangerte IKEA-produkter. Vår filosofi er at vi skal sikre klimavennlig behandling fra vugge til grav. Gi oss noen år så er det i boks tror jeg, sier Howard.
Matavfall fra restauranten på Slependen kvernes til kompost i kjelleren - og selges som blomsterjord i varehuset.

Lukten av papp, lim og kjøttboller

Fra 1. September i år selges kun LED-pærer på IKEA. De bruker 85 prosent mindre strøm og varer 20 ganger lenger enn tradisjonelle pærer. IKEAs satsing har ført til prisras på LED i hele verden.

Slependen, et av IKEAs eldste, mest moderne og største varehus. Lukten er den samme som alltid. Den river ikke i nesen, det lukter ikke vondt, heller ikke spesielt godt. Det lukter IKEA. Papp, tre, lim og kjøttboller. Summende stemmer og traller som ruller over gulvet.

Men også denne snikende følelsen av kjøpelyst kommer krypende. Jeg eier alltid mer enn jeg hadde planlagt å eie når jeg går ut av IKEAs dører. Og det er flere enn meg som stadig lokkes til de 361 varehusene. 821 millioner mennesker var innom IKEA i fjor – mer enn to millioner hver åpen dag. Omsetningen var på astronomiske 277 milliarder kroner.

IKEA påvirker globalt

Bortsett fra at eieren tjener penger, og at millioner av hjem preges av IKEA-produkter betyr det at IKEA har enorm innvirkning på kloden vår: ressursbruk, energibruk, avfall, transport, arbeidsforhold.

Vannkranene som selges på IKEA har stor innblanding av luft og reduserer vannforbruket med 50 prosent. Kranene som ble solgt i 2014 reduserte alene verdens vannforbruk med 288 millioner liter vann.

Det snakkes oftere om at deler av næringslivet, både småbedrifter og gigantene, nå går foran. Mange har mer tillit til at de skal få gjort jobben enn på politiske løsninger.

Kjøpte rosendun og tepper

Sofia Magdalene Karlsson og Maren Mellgaard Bove har lysegrønne T-skjorter med stor skrift: ”MILJØINSPIRATOR”. Sofia selger interiørtekstiler, Maren er interiørspesialist og monterer utstillinger i møbelavdelingen. I fjor var de to av 150 norske ansatte som fikk fire tusen kroner hver å handle for. De skulle kjøpe og teste IKEA-produkter som kunne hjelpe dem til å leve mer bærekraftig hjemme.

Her hjemme hos Sofia-Magdalena Karlsson (nærmest) som har besøk av Maren Mellegaard Bove. Begge er miljøinspiratorer på IKEA. Sofia har hengt opp utelys som går på solceller inne. Solcellene står ute og ledningen er dratt inn. Lysene lyser opp gangen inn til toalettet om natten.

41 prosent av alt trevirke IKEA bruker er FSC-sertifisert eller resirkulert trevirke. Målet er 50 prosent innen 2017 og 100 innen 2020.

Sofia kjøpte varme gulvtepper. Ville redusere oppvarmingen i kjelleretasjen med 10 prosent. – Jeg har klart 15 prosent. Og så byttet jeg spotlysene med LED-pærer. Og så kjøpte jeg rosendundyne som puster og isolerer bedre på samme tid. Det betyr at jeg kan ha det kaldere i soverommet, samtidig som madrass og dyne får mindre fuktighet, og varer dermed lenger.

IKEA resirkulerer eller energigjenvinner nå 90 prosent av eget søppel. Alt innen 2020.

-Jeg kjøpte glassflaske for å kjøle vann i kjøleskapet. Det betyr at jeg ikke behøver la springen renne lenge for å få kaldt vann. Det er ressurskrevende, samtidig som kaldt vann i springen faktisk kjøler ned temperaturen på kjøkkenet som må kompenseres med mer oppvarming. Løsningen ligger i de mange, mange små detaljene. Utrolig kult å lære og gjøre det riktig, sier Sofia.

Også Maren kjøpte gulvtepper: -Vi har sluttet å bruke varmekablene i gulvet på soverommet og i stuen.

Maren gikk også for glassbokser til oppbevaring av matrester. – De går rett i ovnen, lette å bruke for hele familien. Vi kaster nesten ikke mat lenger. Og etasje-damp-kjelen jeg kjøpte gjør at vi koker hele middagen – poteter, grønnsaker og laks – på én plate. Samtidig.

Inspirerer kunder og kolleger

Bomullsproduksjon er tradisjonelt svært forurensende. IKEA får i løpet av 2015 all bomull fra mer bærekraftige kilder, godkjent av ”Better Cotten”, noe som betyr bomull produsert med betydelig lavere forbruk av vann, sprøytemidler og kunstgjødsel – og samtidig med høyere inntjening for bøndene. Ungene som før plukket bomull er sendt på skole.

Varehussjef Jan Erik Jacobsen sier at en av IKEAs største utfordringer med bærekraft-jobbingen er deltidsansatte som bare er innom i kortere perioder – selv om gjennomtrekken er svært liten i forhold til ellers i IKEA-verden. Miljøinspiratorene som Sofia og Maren skal vise og lære opp kolleger og kunder hvordan man på enkle måter kan kjøpe og leve mer bærekraftig.

For hver LED-pære IKEA selger gis én euro til belysning i flyktingeleire under "En lysere hverdag for flyktninger"-kampanjen. IKEA Foundation støtter utviklingsprosjekter som til nå har nådd 178 millioner barn. I 2014 støttet IKEA 40 organisasjoner, som Redd Barna og UNICEF, med tilsammen 104 millioner euro.

Hele 80 prosent av all energien som brukes i varehuset på Slependen er jordvarme fra grunnen under parkeringskjelleren. Der hentes all energi til oppvarming og kjøling.

Elever på inspeksjon

Jacobsen sier det er svært viktig at omleggingen ikke bare er en toppstyrt bestemmelse.

– Alle skal være med, alle skal komme med ideer. Og vi skal finne lokale løsninger. På Slependen har vi kompostkverner i kjelleren som tar alt matavfallet fra restauranten. Komposten går videre til en bedrift i Drammen som blander inn jord, og fyller det i sekker. Deretter selger vi super kompostjord for en rimelig penge til kundene. Kortreist resirkulering i praksis. Vi driver tekstilinnsamling og har hvert år besøk av elever fra Mellom-Nes skole. Barna sjekker oss og kommer med forslag til nye ting vi kan gjøre.

IKEAs små runde kjøttboller har nylig fått en vegetarsøster som skal promoteres i alle restaurantene.

Yngvill Ofstad er prosjektleder for bærekraft i IKEA i Norge. – Å drive bærekraftig er en forutsetning for å tjene penger i fremtiden. Derfor gjør ikke IKEA dette bare fordi det er ”nice to do”. Alle som vil overleve og leve godt i fremtiden må gjør som oss.

Sortering av avfall er ingen nyhet hos IKEA. 90 prosent av eget avfall sorteres i mange ulike kategorier. Målet er 100 prosent innen 2020.

Fant en centimeter luft

– IKEA har et voldsomt transportbehov, forklarer hun. -Enorme mengder varer er alltid på veiene. Men vi er ekstremt opptatt av å ikke frakte luft. Det er både dyrt og miljøskadelig.

Flate pakker har vært en nøkkel til IKEAs suksess i alle år. – Men det jobbes intenst hele tiden for å pakke enda tettere: -Vi fant ut at det var et par centimeter luft i emballasjen i en av våre flatpakkede sofaer. Justeringer av emballasjen førte til at vi fikk fire sofaer til inn i lastebilene våre, sier hun.

Hvert år trykker IKEA opp 217 millioner IKEA-kataloger. Samtlige er nå på FSC-sertifisert papir.

– Og vi bruker nesten ikke trepaller lenger, sier varehussjefen. – De fleste er av papp, lavere og lettere enn de i tre. Det betyr mindre drivstofforbruk og pallene kan resirkuleres etterpå. Papp-pallene gjør at vi får 25 prosent mer varer i bilene. Bare det er en liten revolusjon.

Varehussjef Jan Erik Jacobsen og bærekraftsjef Yngvill Ofstad sjekker kompostvernen i kjelleren. Alle matrester blir til jord.

Forkaster nye produkter

IKEA har stor utskifting av produkter hvert år. Vi har 9500 produkter i sortimentet og lanserer mange nye hvert år. Nå er vi inne i en prosess hvor vi tester alle produktene, og noen forsvinner fordi de ikke tilfredsstiller våre strenge krav til bærekraft – som for seksempel mindre materialbruk, bærekraftig materialer, smart emballasjedesign eller enklere demontering for resirkulering og gjenbruk når de skal kastes, sier Yngvill Ofstad.

IKEA og IKEA Foundation bestemte nylig å donere en milliard euro til ulike klimatiltak utenom det som skjer internt i bedriften. Dette kommer i tillegg til de 1,5 milliardene som allerede er investert.

Yngvill Ofstad: Et eksempel, noe av det vanskeligste å resirkulere er madrasser og andre polstrede produkter. Våre designere har jobbet tett med eksterne eksperter for å konstruere madrasser på en måte som gjør dem lette å ta fra hverandre, sier hun.

– Og de har funnet en måte å lage madrassruller også av springfjærmadrasser. Det sparer masse transport-energi og dermed CO2-utslipp.

Fra september er det over og ut for alle gammeldagse pærer og spotter på IKEA. Da får du kun kjøpt LED-pærer som bruker lite energi og som varer i 20 år. Samtlige 10 000 lyspunkter i varehuset på Slependen byttes også ut.

LED-pærer over og ut

  • Steve Howard, du har en fortid som miljøverner i WWF før du kom til IKEA. Hva er du mest fornøyd med å ha fått til?
  • Nesten alt, men noen eksempler: Selve grunnlaget for det vi gjør – People Planet-strategien som forplikter oss til å ta globalt lederskap. At vi snart er 100 prosent fornybare i energibruken. At vi nå i høst kun skal selge LED-pærer. At IKEA gjør det sparer verden for CO2-utslipp fra 10 millioner tonn kull hvert eneste år. Pærene lever i 20 år, og bruker 85 prosent mindre energi. At vi selger solcellepaneler til kundene våre – foreløpig i Storbritannia, Sveits og Nederland. Og at vi nå får vegetarboller i alle restaurantene – vi gir folk et alternativ som er 30 ganger mer klimavennlig enn kjøttbollene.
  • Men hvorfor 100 prosent? Hvorfor ikke 60 eller 90 som andre bedrifter? Dere blir lette å ta hvis dere mislykkes?
  • På de fleste områder er 100 prosent mulig. Sier man 90 prosent vil de fleste – både internt og eksterne leverandører finne en god grunn til å være blant de ti prosentene. Når vi sier 100 prosent, så er valget enkelt, sier IKEAS internasjonale bærekraftssjef Steve Howard.

Arild Hermstad: - IKEA-butikkene fremstår som shoppingkatedraler

  • Et fundamentalt problem for IKEA er at butikkene fortsatt fremstår som gigantiske shoppingkatedraler, ofte plassert på det som nettopp var dyrkbar mark eller verdifull natur, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.
  • Ikea gjør en imponerende innsats for å kutte egne klimautslipp og å redusere naturbelastningen fra virksomheten. Det gjenstår likevel mye arbeid med å kutte utslipp og miljøskader fra IKEAs mange underleverandører, for eksempel fra plastprodukter som er laget ved hjelp av kullkraft i Kina. Det er bra at de nå også snakker om de store utfordringene knyttet til vårt overforbruk av ressurser. Men her har de knapt kommet inn i startboksen, sier Hermstad.

Folk flest har som regel ikke annet valg enn å kjøre dit i egen privatbil, som skal fylles av stadig billigere varer som forutsetter at vi skal kaste stadig mer, eller at vi må skaffe oss stadig større hus og flere hytter. Jeg er i tvil om dette noen gang kan bli en modell for bærekraftig forbrukskultur, sier han.