Viten

Miljøtull om «bambus»-klær

Materialene er kjemisk behandlet og skal merkes som «viskose» eller «modal».

Det er et økende marked for et tekstilmateriale som omtales som «bambus». Dessverre er markedsføringen av disse klærne ofte feil, skriver Viten-forfatterne.
  • Redaktør Nicefashion.org
  • Tone Skårdal Tobiasson
    Journalist, redaktør og forfatter
  • Forsker Ved Sifo
  • Ingun Grimstad Klepp, professor Forbruksforskningsinstituttet SIFO og Høgskolen i Oslo og Akershus
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Oljen skal erstattes, og naturfibre skal brukes som byggesteiner i fremtidens materialer for klær, medisinsk utstyr, emballasje, biler, surfebrett og mye, mye mer. Men selv om den biobaserte økonomien ønskes velkommen av myndigheter verden rundt, og til tross for storstilt satsning på forskning, går endringene langsomt.

En mulig grunn til at de fleste ikke vet nok om biobaserte materialer. Samtidig skiller ikke produsenter som selger disse materialene klart mellom bruk av naturlige råstoff slik de er, som tre i planker og bomullsfibre i klær, og når de samme råstoffene gjennom kjemiske prosesser danner byggesteiner for nye materialer.

Kunstige materialer

Vi kaller disse nye materialene for regenererte eller kunstige. Feilaktig markedsføring av slike kunstige materialer som om de var naturfibre, bidrar til å øke forvirringen. Et godt, eller kanskje heller svært dårlig eksempel på dette er det økende markedet for et tekstilmateriale som omtales som «bambus». Nettavisen Klikk.no publiserte tidligere i år artikkelen Bambusbløffen.

Oppslaget har foreløpig ikke avstedkommet annet enn opprørte leverandører.

Tone Skårdal Tobiasson og Ingun Grimstad Klepp.

Regenererte fiber er ikke noe nytt. På slutten av 1800-tallet kom kunstsilken, som for det meste var basert på cellulose fra treflis, men som også kan lages av andre planter. Fra mellomkrigstiden og fremover ble det fart i den nye kjemiske industrien, og markedet for viskose, eller rayon som de nå ble kalt, vokste.Også det norske industrikonsernet Borregaard var med i denne utviklingen fra 1950-tallet.

For å hjelpe forbrukere med å skille mellom de nye materialene og de kjente naturmaterialene ble det innført en fibermerkingslov i Norge som i mange andre land. Denne merkeordningen har vi fortsatt. Merkingen av naturfibre skal angi hvilket dyr eller plante fiberen kommer fra – slik som silke, ull, lin eller bomull.

Menneskeskapte fiber skal merkes etter prosessens navn.

Dette skal skje uavhengig av om råstoffet er biologisk eller fossilt, altså om det kommer fra planter, dyr eller olje. Polyester og akryl laget av olje, skal merkes med polyester eller akryl. Viskose laget av plantefiber, skal merkes med viskose, modal laget av samme plantefibre som viskoser, skal hete modal. Det er prosessen, og ikke råvaren, som avgjør hva det merkes med.

Eksplosivt marked

I Norge er det de siste årene blitt markedsført stadig mer klær i en fiber som omtales som «bambus». Dette er ikke bambus, men en regenerert fiber basert på bambus, for det meste viskose eller modal. Bambus er en grov fiber som minner om lin og for å få den myk, må den gjennomgå en kraftig kjemisk behandling.

Det er ikke tillatt etter norsk lov å selge klær som ikke har fibermerking, og det er selvsagt heller ikke lov å selge klær som ikke følger forskriften om fibermerking.

Likevel har markedet for såkalt bambus nærmest eksplodert, med en rekke leverandører som selger til baby og barn, og innen undertøy. Dette markedet kjennetegnes av at mange av produsentene i tillegg til å bryte reglene om fibermerking, også påstår svært mye om «bambusens» egenskaper. Den er både bedre i bruk og er en «grønn» fiber ifølge markedsførerne. Det har blitt så vanlig å forveksle bambus i Norge med viskose at til og med naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo i sin utstilling om tekstilfibre fra planter klarer å vise en viskoseskjorte og omtale den som bambus.

Man skulle tro at i det minste botanikere ville være i stand til å skille en plantefiber fra et kunstig materiale.

Ville aldri gått i USA

Den andre internasjonale konferansen om naturfiber ble nylig arrangert på Azorene under overskriften «From nature to market» – fra natur til marked. På konferansen var eksperter innen fiber både for kompositter og tekstiler samlet. Det store temaet var nanocellulose. Ingen var opptatt av «bambus». Den pensjonerte lederen for International Cotton Advisory Committee (ICAC) forklarte dette slik: I og med at menneskeskapte fiber laget av råstoffet bambus og naturfibre laget av den samme planten, er så forskjellige, er det ingen i USA som vil våge å jukse med dette.

De vil umiddelbart bli saksøkt, og prisen er, som alltid når noen saksøkes i USA, høy. Det finnes lureri i USA også, men det er liten sjanse for gevinst når alle kan se at man selger noe annet enn det man påstår.

Så hvorfor skjer ikke det samme i Norge? Dersom det er ok å kalle viskose for «bambus», vel da er det vel ok å kalle viskose laget av bomull også for bomull? Dette er et annet viktig råstoff for viskoseproduksjon. I våre naboland Finland og Sverige jobbes det aktivt med å få frem nye tekstilfibre baserte på en råvare vi har mer enn nok av: skog.

Og på mange måter vil det være en fordel for denne satsningen om fibrene kunne blitt markedsført som Bjerk og Selje. Eller Norwegian Wood?

Vi skal ikke gå inn på de mange påstander leverandørene av «bambus»-tekstiler bruker. Vi vil bare minne om at dersom du påstår noe om et produkt, bør du også kunne dokumentere det. Vi kan derimot si noe om miljø. På den internasjonale konferansen om fiber var bruk av avfallsprodukter fra matproduksjon et viktig tema.

Norge bør gå foran

Det blir forsket intenst på å utnytte ressurser innenfor bioøkonomien bedre slik at vi både kan fø og kle verdens økende befolkning. Det er viktig at de ikke-spiselige delene av og avfallsproduktene fra for eksempel bomull, ris, nøtter og sukkerbeter blir gjort om til klær. Produksjonen av den viskosen som omtales som bambus, skjer i Kina – med materialer fra bambusplantasjer som dyrkes for tekstilproduksjon.

Dette er ikke en fremtidsrettet, selv om bambus som plante har flere fordeler sammenlignet med bomull.

Vi burde heller bruke restmaterialer eller skoger som trenger pleie. Det at prosessene som fremstiller de regenererte fibrene er miljøbelastende i seg selv er også verdt å nevne. I våre naboland arbeides det intenst med å finne mindre miljøbelastende prosesser for å omdanne skog til tekstilfiber. Kina ligger ikke foran når det gjelder den teknologiske utvikling mot mer bærekraftige tekstiler.

Norge kan spille en viktig rolle i den biobaserte økonomien, slik vi har gjort med olje. Men det forutsetter at forståelsen for materialer og riktig bruk av materialene økes. Et lite skritt er å starte med det vi allerede har. Det er ikke noe i veien med de menneskeskapte fibrene, som for eksempel viskose og modal. Snarere tvert i mot.

Men naturlige materialer er de ikke.

  • Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på FacebookogTwitter!

Les også

  1. Når «nano» vert farleg

  2. Intelligente bygninger kan løse klimautfordringer