Viten

Derfor sparer ikke vi nordmenn på strømmen

Forskere har kartlagt hvordan vi tenker.

Strøm oppleves av mange som et felles, norsk gode. Mange mener alle som bor i landet burde fått en viss mengde strøm til en billig penge mens «luksusforbruk» som «varmekabler på hytta» burde koste mer. Foto: Konstantin Gushcha

  • Tanja Winther
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Vi vet at nesten all strømmen som produseres i Norge kommer fra fornybar vannkraft.

Er strømbruken vår da et klimaproblem?

Objektivt sett importerer Norge strøm som er basert på fossile kilder og kjernekraft. Det betyr at strømmen vi bruker, ikke bare kommer fra fornybare kilder. I tillegg er vi med i et europeisk marked for handel med garantier for fornybar strøm (tenk deg et marked for forsikringer). Hvis du ikke har en slik garanti, har NVE beregnet at bare 13 prosent av strømmen din er fornybar.

Nordmenn fremhever at strømproduksjon i Norge er basert på vannkraft, og glemmer importert kraft. Derfor ser de ikke noen kopling mellom klima og bruk av strøm. Foto: NTB scanpix

Resten er fossile brensler og kjernekraft. (søk «varedeklarasjon 2013»).

Hva tenker vi selv?

Folk vi har snakket medfremhever at strømproduksjon i Norge er basert på vannkraft. Derfor ser de ikke noen kopling mellom klima og bruk av strøm. Mange er opptatt av at vi ikke skal selge strømmen vår billig til utlandet. At Norge også importerer ikke-fornybar kraft, er det få som bryr seg om (eller vet).

Enda færre har kjennskap til markedet for fornybar garantier, og nordmenns tillit til dette markedet er liten: Nesten ingen i Kirkenes-området var villige til å betale 25 kroner per år for å få en slik garanti.

Dette viser oss at folk først og fremst tenker på strøm ut fra hvordan den er produsert – de tar ikke hensyn til ulike markeder som er innført av politikere og regulatorer når de vurderer hva strøm er og hva ens eget forbruk medfører.

Flere studier

For å finne ut hva nordmenn tenker om dette temaet, har vi gjennomført flere studier. Vi gjorde dybdeintervjuer hjemme hos folk der vi åpent spurte om hva de tenker om strømbruk og hvordan de bruker strøm og organiserer hverdagen sin.

I tillegg gjennomførte vi gruppediskusjoner, nasjonale spørreundersøkelser og «naturlige eksperimenter», som utsendelse av informasjon fra et kraftselskap til noen deler av kundegruppen, som ble kontrollert mot resten som ikke mottok slik informasjon.

Resultatene er ikke de mest oppløftende i lys av miljøproblemer og behov for å redusere forbruket, men desto mer interessante.

Det ser ikke ut til at det å innstallere varmepumper minsker strømforbruket vårt i særlig grad, men det å ha display som viser hvor mye strøm du bruker til en hver tid, har trolig mer å si. Foto: NTB scanpix

Funnene er viktige for utforming av politikk og tiltak fordi de viser at den utbredte ideen om at folk primært handler ut fra økonomisk lønnsomhet og/eller miljøengasjement trenger å modifiseres.

Ikke selv forpliktet

Det er snart er 25 år siden strømmarkedet ble innført i Norge. Folk følger markedsprinsippet i den forstand at de vet at de kan bytte strømleverandør. Men langt fra alle ser på strøm som en vanlig vare á la kaffe eller sukker. Når vi i gruppediskusjoner og intervjuer spurte om folk har rett til å bruke så mye strøm de vil så lenge de betaler for det (følger av markedsprinsippet), var rundt halvparten enige.

Den andre halvparten mente at folk ikke har en slik rett. De følger logikken innbakt i allemannsretten, som uttrykt av denne mannen: «Det er våre elver de har demmet opp». Strøm oppleves her som et felles, norsk gode. Denne gruppen mente at alle som bor i landet burde fått en viss mengde strøm til en billig penge mens forbruk over dette (ofte referert til som «luksusforbruk»), burde kostet mer.

Fordi de opplever at andre har et overforbruk («varmekabler på hytta», «kontorbygg med lys på hele natta»), føler de ikke en moralsk forpliktelse til å skulle spare strøm selv.

Varmepumper minsker ikke strømbruket

Når nordmenn tar i bruk effektive varmepumper som teknisk sett burde ført til redusert forbruk, går ofte vinningen opp i spinningen.

Folk øker innetemperaturen og utvider tiden for oppvarming. For eksempel, i stedet for å skru av varmepumpen når man er bortreist eller senke temperaturen om natten slik mange gjør med panelovner, lar man den gå.

Man utvider også det fysiske arealet som blir oppvarmet.

Det ligger i varmepumpens natur at luften skal strømme, så åpne løsninger, åpne dører og kontinuerlig bruk anbefales også av de som installerer pumpene.

Grønvollfoss kraftverk ved Tinnelva i Notodden. Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix

De aller fleste vi intervjuet opplever en økt komfort med varmepumpe – og dette aspektet virker mye viktigere enn økonomi og energisparing: «Det er så deilig å komme hjem og slippe å vente på at det skal bli varmt.» Når man opplever økt komfort og samtidig føler at man er miljøvennlig og økonomisk smart, er det jo en trippel-vinn. Men dette betyr samtidig at energisparingen man kunne fått ved bruk av effektiv teknologi ikke blir realisert.Dette kalles en ‘rebound effekt’.

Bedre oversikt kan ha effekt

Det finnes strøm-målere eller displayer som viser hva som brukes av strøm i sann-tid, gjerne i form av et speedometer. Displayer kan også vise hvor mye man har brukt siste døgn eller uke. Det settes et normal-nivå for daglig forbruk, og så kan man følge med på hvordan man ligger an.

Vi undersøkte om slike displayer på kjøkkenet eller i stuen påvirker folks strømbruk. Familier som prøvde ut slike for første gang gjennomførte alltid en test-periode der de skrudde av og på komfyrer, vannkokere og ovner for å se utslagene på måleren. Mange fremhevet læringen i dette.

Men ble det effekt på det daglige forbruket over tid?

Vi fant en viktig stor forskjell mellom ulike kundegrupper i vårt materiale: De som var vant til å følge med på sitt eget strømforbruk (gjerne via effektmålere som ble brukt sammen med «H3 tariffen» i gamle dager), reduserte ikke forbruket, og dette er ikke overraskende. Som de selv sa: «Vi hadde allerede gjort det som var mulig for å spare strøm, det er ikke mer å hente.»

Den andre gruppen var imidlertid ikke vant til å få detaljert informasjon om eget strømforbruk. Da vaktmesteren leste av målerne fra oppstart og frem til ett år etter installasjon av displayet, viste det seg at familiene med display (26 familier) brukte 12 prosent mindre strøm enn naboene som ikke brukte display.

Fordi antallet som deltok var relativt lavt, er ikke dette et statistisk signifikant funn, men tendensen stemmer med hva folk selv mente: De hadde gjort mange små endringer og trodde det ville gi sparing. Et viktig aspekt for å forklare nedgangen i strømbruk er at mange av disse familiene har ganske anstrengt økonomi, i motsetning til de fleste nordmenn.

I tillegg fant vi en annen virkning som sjelden blir trukket frem i studier av energi: For mange av familiene ga displayet en følelse av å få kontroll med kommende regninger, til og med «å få kontroll på livet sitt».

Les også

  1. Sterk uenighet blant klimaforskerne

  2. Togradersmålet er gårsdagens politikk

  3. Hvis alt går galt kan vi bli nødt til å gjøre himmelen kritthvit