Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Covid-19-pandemien har store konsekvenser for befolkningen. Vi vet ikke om den vil påvirke vårt fysiske aktivitetsnivå eller om den vil endre folkehelsen på sikt. For å få kunnskap om dette, må vi følge utviklingen av sentrale risikofaktorer gjennom regelmessige og standardiserte kartlegginger i representative utvalg, og vi må vite noe om hvordan det var før pandemien startet.

Ulf Ekelund, professor, Norges Idrettshøgskole og forsker ved Folkehelseinstituttet, Knut-Eirik Dalene, postdoktor, Norges Idrettshøgskole og Wenche Nystad, seniorforsker og professor, Folkehelseinstituttet.

Investering i god helse

Covid-19-pandemien fører med seg mer enn et lumskt virus. Sosial avstand, hjemmekontor og økonomisk nedgang kan føre til mindre fysisk aktivitet og mer stillesitting, usunt kosthold, nikotin- og alkoholbruk og stress. Det er dårlig nytt for folkehelsen.

Å være fysisk aktiv er bra for blodtrykket, kolesterolet og blodsukkerreguleringen. Derfor reduserer regelmessig fysisk aktivitet risikoen for en rekke livsstilssykdommer som type 2 diabetes, hjerte- og karsykdom og kreft – og dermed også risikoen for tidlig død. Senere tids forskning har også vist at fysisk aktivitet påvirker psykisk helse positivt, og trolig også reduserer risikoen for demens.

Størst helsegevinst har de som er helt fysisk inaktive når de begynner med bare små mengder fysisk aktivitet. 15–20 minutters rask spasertur hver dag er en god start.

Viktigere under en pandemi

Under en pandemi er regelmessig fysisk aktivitet enda viktigere. Selv om fysisk aktivitet ikke reduserer risikoen for smitte av sars-cov-2, øker fysisk aktivitet kroppens motstandskraft generelt, og er sannsynligvis forebyggende mot flere vanlige infeksjoner.

En studie fra en aktivitetsmålerprodusent (fitbit) har sammenlignet data fra sine brukere for mars 2019 og mars 2020. Resultatet viste en nedgang på 14 prosent i antall skritt blant de norske brukerne.

Nå skal vi ikke overtolke disse dataene siden flere faktorer enn en pandemi kan påvirke aktivitetsmønsteret, men det kan gi en indikasjon.

70 prosent er for lite fysisk aktive

Ett av Verdens helseorganisasjons (WHO) ti mål for en bedre global folkehelse er å få opp andelen som er fysisk aktive. Norge har så langt lykkes godt, og vil kunne oppnå åtte av de ti hovedmålene innen 2025. Men det er noen skjær i sjøen.

Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Norges idrettshøgskole har i løpet av de siste 15 årene regelmessig kartlagt befolkningens fysiske aktivitetsnivå ved hjelp av aktivitetsmålere i tilfeldige utvalg.

Rundt 30 prosent av den voksne befolkningen over 18 år oppfyller dagens minimumsanbefaling om 150 minutter fysisk aktivitet med moderat intensitet ukentlig.

Andelen som oppfyller anbefalingen stiger med høyere utdanning og synker med økende alder. Forskjellene mellom menn og kvinner er små, og aktivitetsnivået var uendret mellom 2008 og 2015.

Under en pandemi er regelmessig fysisk aktivitet enda viktigere, skriver artikkelforfatterne. Her hygget folk seg i Tøyenparken i fint vær i forrige uke.
Håkon Mosvold Larsen

9-årige gutter mindre aktive

De yngste er flinkest til å følge anbefalingene om fysisk aktivitet. Ca. 90 prosent av seksåringene er like aktive som Helsedirektoratets minimumsanbefaling (60 minutter moderat fysisk aktivitet hver dag). Tilsvarende tall for 9- og 15-åringer er henholdsvis i underkant av 80 og 50 prosent.

Gutter er mer aktive enn jenter i samtlige aldersgrupper. Blant barn og ungdom har det fysiske aktivitetsnivået stort sett vært uforandret mellom 2005 og 2018. Unntaket er 9-årige gutter, som er blitt mindre fysisk aktive.

Denne nokså stabile trenden er imidlertid ikke en positiv nyhet for Norge. Den innebærer at vi med stor sannsynlighet ikke vil klare å oppfylle WHOs målsetting om å redusere andelen fysisk inaktive med 10 prosentpoeng innen år 2025.

Flere målinger gir mer kunnskap

Regjeringen legger straks frem en ny handlingsplan for fysisk aktivitet. Vi er generelt for lite fysisk aktive, samtidig som vi har god kunnskap om helsegevinstene av fysisk aktivitet. Handlingsplanens mål er å øke andelen i befolkningen som oppfyller minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet med 10 prosentpoeng innen 2025 og 15 prosentpoeng innen 2030.

For å sette i gang de riktige tiltakene må vi vite hvordan den fysiske aktiviteten til befolkningen er. Å etablere et nasjonalt senter for måling og oppfølging av befolkningens fysiske aktivitet vil vise at politikerne våre tar fysisk aktivitet og folkehelse på største alvor.

Da vil vi også kunne måle og følge befolkningens fysiske form, høyde og vekt, blodtrykk og andre indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer (NCD-indikatorer) som Norge i dag ikke har representative, nasjonale tall på.

Måle aktivitetsnivået jevnlig

For å forstå effektene av covid-19-pandemien, og for å evaluere målsettingen i den nye handlingsplanen for fysisk aktivitet, er det avgjørende at vi fortsetter å måle befolkningens fysiske aktivitetsnivå regelmessig.

I dag gjennomføres målingene hvert sjette år. Det er for sjelden. Undersøkelsene må omfatte en større andel av befolkningen, få kortere tidsintervall og tiltakene som beskrives i handlingsplanen må evalueres systematisk hele veien. Slik vil vi få kunnskapen vi trenger for å kunne jobbe enda bedre frem mot målet om en så god folkehelse som mulig.