Viten

Fra lenestolmetoden til trening som hjertemedisin

Snart starter verdens største treningsstudie med 13.000 nordmenn som har hatt hjerteinfarkt de siste syv årene.

Forskningsprosjekter ved NTNU viser at 4x4-intervalltrening er en meget effektiv treningsform både ved hjertesvikt og i opptreningen etter hjerteinfarkt og hjertekirurgi. 4x4-intervalltrening innebærer at du gjennomfører til sammen fire intervalldrag på fire minutter med høy intensitet. Shutterstock/NTB scanpix

  • Ulrik Wisløff
    professor, Cardiac Exercise Research Group, NTNU
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.


Hvert 40. minutt får en mann eller kvinne i Norge et akutt hjerteinfarkt. Det tilsvarer 13 000 infarkter hvert år. 90 prosent overlever den første måneden. Her ligger Norge helt i verdenstoppen.

Men det er først nå den virkelige jobben begynner. Halvparten av dem som rammes av hjerteinfarkt i Norge har også hatt infarkt før. Vi vet mye om hva som skal til for å hindre tilbakefall, og vi vet at trening bør ha en viktig plass i oppfølgingen.

Problemet er at altfor få bruker fysisk aktivitet som medisin. Det har vi tenkt å gjøre noe med når vi straks går i gang med verdens største treningsstudie. Om vi lykkes, kan vi endre rutinene for hvordan hjertepasienter behandles og følges opp over hele verden.

Kondisjonen sier mye om helsen til hjertepasienter. Å teste det maksimale oksygenopptaket er den beste metoden for å studere hvordan trening påvirker kondisjonen. Her illustreres forsøkene med professor Ulrik Wisløff til venstre. Geir Mogen, NTNU


Fra passivitet til aktivitet

Frem til 1950-tallet var det stor enighet om at pasienter med sviktende hjertefunksjon hadde best av å holde seg i sengen, gjerne i flere måneder. Man måtte for all del ikke belaste hjertet unødig – det kunne bare forverre sykdommen. Pasientene fikk en toalettstol på sengekanten og lov til å spise selv, men hadde ellers forbud mot alle former for aktivitet.

I 1951 vakte det derfor stor oppstandelse da et legeteam foreslo at pasienter som nylig hadde hatt et akutt hjerteinfarkt, skulle få sitte oppreist i en lenestol flere ganger i løpet av dagen. Protestene stilnet da den kontroversielle lenestolmetoden viste seg å være minst like god som sengeleie.

Etter hvert ble det klart at et sykt hjerte slett ikke tok skade av litt aktivitet – tvert imot ble det friskere og sterkere. I 1957 kom de første spede aktivitetsanbefalingene inn i generelle retningslinjer for hjerterehabilitering: «Passivitet skal opphøre så snart som mulig,» het det.

Med andre ord var heller ikke lenestolmetoden optimal.

Les også

Fastleger skriver ut trening som medisin. Her er fem råd om hvordan du kan trene deg friskere.


Ut av komfortsonen

Nå – mer enn 60 år og tusenvis av forskningsrapporter senere – har trening som medisin etablert seg med aller sterkeste grad av anbefaling i internasjonale retningslinjer for behandling av hjerte- og karsykdom. Mitt forskningsmiljø ved NTNU har vært ledende i arbeidet med å få trening med høy intensitet inkludert i anbefalingene.

All trening er bedre enn å være helt inaktiv, og du kan komme et godt stykke på vei hvis du går turer med moderat treningsintensitet hver dag.
Men studiene våre viser med all tydelighet at det er aller mest effektivt for helsen å ta i så hardt at du blir ordentlig svett og andpusten noen ganger hver uke. Du må ikke bare opp fra lenestolen, du bør også komme deg ut av komfortsonen. Aller helst skal du jobbe så tett opp mot din maksimale kapasitet at du blir nødt til å ta flere pauser med roligere intensitet i løpet av treningsøkten.

Det er dette som kalles intervalltrening.

«Den norske modellen»

Du kan for eksempel jobbe hardt i fire minutter, deretter rolig i tre minutter. Hvis du gjentar dette fire ganger tilsammen har du trent etter 4x4-metoden. Dette er den intervalltreningsmetoden vi oftest har brukt i studiene våre. Resultatene har vært så oppsiktsvekkende at hjertespesialister i andre land har døpt metoden «The Norwegian Model» – den norske modellen.

Jeg har utallige ganger sett hvordan alvorlig syke hjertepasienter blomstrer etter noen måneder med slik trening. Menn og kvinner som knapt klarte å gå fire minutter sammenhengende da de ble med på et forskningsprosjekt, klarer å jogge intervallene i bratt motbakke 12 uker senere.

De har fått hjerter som pumper kraftigere og mer elastiske blodårer. De har fått langt bedre kondisjon og økt livskvalitet.
De har fått et helt nytt liv.


For få gjør det

I dag vet helsepersonell bedre enn å råde hjertepasienter til ukevis med inaktivitet etter en hjerteoperasjon. Både intensiv intervalltrening og mer moderat trening er blitt en selvsagt del av oppfølgingen ved de fleste sykehusene som tilbyr treningsgrupper for hjertepasienter i Norge.
Likevel er det dessverre mange som fortsatt sverger til lenestolmetoden.
Blant kvinner og menn som har fått blokket ut trange blodårer i hjertet, deltar færre enn én av tre på opplæringen sykehusene gir om fysisk aktivitet. Enda færre deltar i de organiserte treningsgruppene.

Vi vet at trening virker. Vi vet også hva som er de mest effektive treningsmetodene. Men foreløpig har ingen klart å lage et system som gjør at flertallet fortsetter å trene i mange år etter at de har fått et hjerteinfarkt. Inntil nå.


Inviterer 50.000 nordmenn

Vi tror nemlig vi har svaret. I løpet av det neste året sender vi en invitasjon til 50 000 kvinner og menn over hele Norge. Felles for dem er at de har hatt hjerteinfarkt i løpet av de siste syv årene. Vi spør om de vil være med på en helt unik treningsstudie – den største som noen gang er gjennomført. NorEx-studien, hvor alle helseforetakene og alle sykehusene i Norge er med.


I NorEx tilbyr vi et helt nytt treningsopplegg. Ny teknologi gjør det mulig for oss å organisere treningsoppfølgingen på en helt annen måte enn før. Vi har ikke tenkt å bry oss om hvordan deltagerne velger å trene eller hvem de trener sammen med – så lenge de trener nok.

Etter inntil fire år med treningsopplegget vårt håper vi at vi har klart å vise at riktig trening faktisk hindrer nytt hjerteinfarkt og annen alvorlig sykdom. Men like mye håper vi å vise at det faktisk er mulig å få de fleste menn og kvinner med etablert hjertesykdom til å fortsette med fysisk aktivitet i mange år, selv uten tett oppfølging fra helsepersonell.


Ulrik Wisløff mottar 4. februar Nasjonalforeningen for folkehelsens hjerteforskningspris for 2020.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Trening
  2. Kondisjon
  3. Medisin
  4. Forskning og vitenskap
  5. Sykdom
  6. NTNU
  7. Viten

Relevante artikler

  1. SPREK

    Med denne treningen får Maren (30) stor effekt på kort tid: Her er fire effektive økter

  2. SPREK

    Vil du begynne med intervalltrening? Her er seks viktige ting du må vite.

  3. SPREK

    Treningsformen hylles av eksperter: Disse øktene holder Julie (21) i superform

  4. SPREK

    Geir (51) perset på 10-kilometer, halv- og helmaraton. To spesifikke treningsøkter var avgjørende.

  5. SPREK

    55 millioner kinesere følger rådene hans om intervalltrening. Slik trener «kondisprofessoren» selv.

  6. SPREK

    Ole Jakob (35) følte seg helt alene. Nå har denne treningen endret livet hans.