Viten

Forurensning forårsaker fremdeles 400.000 dødsfall årlig i Europa. Hva skal vi gjøre med det?

  • Johan Øvrevik
    Johan Øvrevik
    fagdirektør for forskning, Folkehelseinstituttet
Forurensning dreper i det stille og mangler den akutte dramatikken fra krig eller pandemi. Får det så mye oppmerksomhet som det bør?

Miljøfaktorer kan være den underliggende årsaken til nesten ett av ti dødsfall i Norge.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Forurensning bidrar til sykdom og at folk dør for tidlig. Dette rammer et betydelig antall mennesker i Norge og resten av Europa. Kunnskapshullene på effekter av forurensning er mange, viser ny rapport.

Vi vet at tiltak mot forurensning virker. Norske beregninger viser at de kan ha stor samfunnsøkonomisk gevinst.

I skyggen av høstens koronaoppblomstring slapp Det europeiske miljøvernbyrået (EEA) en rapport som analyserer sammenhengen mellom forurensning og sykdomsbyrde i Europa. Den beskriver også hvordan kvaliteten på miljøene vi lever i, påvirker vår helse og velvære.

Beregningene indikerer at miljøfaktorer forårsaker 630.000 årlige dødsfall og tap av 20 millioner friske leveår i EU/EØS-regionen.

Risikogruppen er stort sett den samme som for koronapandemien: eldre og personer med underliggende kroniske sykdommer, som diabetes og lunge- og hjertekarsykdom.

Et unntak er imidlertid at barn også er særlig utsatt for effekter fra forurensning. Norge kommer godt ut i disse analysene og er blant landene med lavest sykdomsbyrde fra miljøfaktorer.

Likevel antar EEA at miljøfaktorer er den underliggende årsaken til nesten hvert tiende dødsfall i Norge.

Johan Øvrevik er fagdirektør for forskning ved Folkehelseinstituttet og professor i humantoksikologi ved Universitetet i Oslo.

Luftforurensning, støy og kjemikalier

Luftforurensning er den miljøfaktoren med størst betydning for sykdomsutvikling. Omtrent 400.000 årlige dødsfall i EU tilskrives luftforurensning.

Støy er den nest viktigste miljøfaktoren i Europa. Det antas å forårsake 12.000 årlige dødsfall og 48.000 nye tilfeller av hjertesykdom. Støy er også den miljøfaktoren som påvirker flest mennesker i Norge.

Kjemikalier fra mat, vann og forbrukerprodukter antas å være viktige for en rekke kroniske sykdommer. Men det mangler tilstrekkelige data til å beregne helseeffekten i Europa.

Globalt anslår Verdens helseorganisasjon (WHO) at 2,7 prosent av årlige dødsfall kan tilskrives eksponering for kjemikalier. Helseeffektene fra forurensning skyldes både utvikling og forverring av kroniske sykdommer, påvirkning av barns utvikling og økt mottagelighet for smittsomme sykdommer.

En skjult katastrofe

Lancet-kommisjonen for forurensning og helse har anslått at forurensning forårsaker 9 millioner årlige dødsfall globalt. Dette er tre ganger mer enn aids, tuberkulose og malaria til sammen og 15 ganger mer enn fra krig og vold.

Det hefter selvsagt stor usikkerhet ved slike estimater. Samtidig mangler vi ennå data til å anslå den faktiske helseeffekten for det store flertallet av miljøfaktorer.

De beregnede årlige dødsfallene fra forurensning antas derfor kun å være toppen av isfjellet.

Hverken medieoppmerksomhet eller politiske tiltak er proporsjonale med helseeffektene av forurensning. Koronapandemien som så langt har forårsaket om lag 2,6 millioner dødsfall (835.000 i Europa), har ført til de mest omfattende og kostbare helsetiltakene i historien.

Kontrasten til manglende koordinerte tiltak mot forurensning, miljøødeleggelser og klimaendringer er slående. Dette har vært påpekt fra en rekke hold. Hva årsaken er, kan man bare spekulere i.

Forurensninger dreper i det stille og mangler den akutte dramatikken fra krig eller pandemi. Vår evne til å reagere ser også ut til å være svært begrenset når det kommer til risikoforebygging med lange tidshorisonter.

Da vi kvittet oss med bly, økte intelligensen

Den gode nyheten er at tiltak mot forurensning hjelper. Bly, som påvirker utviklingen av hjernen og nervesystemet, ble utfaset fra bensin mellom 1970- og 1980-tallet.

Studier fra USA viser at parallelt med dette, sank blodkonsentrasjonen av bly i befolkningen med mer enn 90 prosent. Blyforgiftning blant barn ble nærmest eliminert. Kognitiv kapasitet blant amerikanske barn har steget med 2–5 IQ-poeng siden 1980.

Denne økningen i intelligens er anslått å ha økt økonomisk produktivitet i USA med 200 milliarder dollar gjennom livsløpet for hvert årskull av barn født etter 1980.

Lønnsomme tiltak mot svevestøv

Sammen med Miljødirektoratet, Statens vegvesen og Meteorologisk institutt har Folkehelseinstituttet (FHI) nylig vurdert effekten av å senke dagens grenseverdi for fint svevestøv.

Den samfunnsøkonomiske gevinsten fra bedret folkehelse er langt høyere enn kostnadene ved nye tiltak. Det har vi vist ved såkalte «sykdomsbyrdeberegninger».

Selv når vi legger til grunn de laveste beregningene for helsegevinst og de høyeste tiltakskostnadene, går de totale samfunnskostnadene i pluss.

Effekter av miljø på mennesker må også prioriteres

Effekter av forurensning på menneskers helse ligger i skjæringspunktet mellom to sektorer:

  1. Helsesektoren, som i liten grad befatter seg med miljøproblematikk.
  2. Miljøsektoren, som i liten grad har ansvar for menneskers helse.

Da risikerer man også ansvarspulverisering. I dag finnes det ikke lenger egne forskningsprogrammer for miljø og helse. Dette har konsekvenser for både kunnskapsutvikling og spesialistkompetanse i Norge.

Det er et paradoks at miljøgifters effekter på fisk og dyr har klarere prioritet i Forskningsrådets programmer enn effektene på mennesker. Dette er dessverre ikke unikt for Norge.

Det britiske forskningsrådet for natur og miljøvitenskap løftet derfor frem toksikologisk forskning blant høstens strategiske utlysninger. Det er behov for tilsvarende prioriteringer også i Norge.

EU-kommisjonen starter neste år et Partnerskap for risikoevaluering av kjemikalier (PARC). Norsk deltagelse og bidrag i PARC kan bli et viktig skritt i riktig retning.

For å kunne iverksette målrettede og effektive tiltak som bidrar til bedre helse i befolkningen, trenger vi kunnskap. Blant annet om hvordan forurensning og andre miljøfaktorer påvirker helsen, hvilke befolkningsgrupper som er mest sårbare og hvilke kilder og forbindelser som er mest skadelige.

Aller helst bør denne typen kunnskap fanges opp gjennom studier før skadelige stoffer kommer på markedet eller slippes ut i miljøet.

De bør fanges opp før effektene blir målbare i form av økt sykdom i befolkningen.

Les også

  1. Hver vår forvandles laksen fra en gretten einstøing til en ekte gladlaks. Slik setter lyset i gang prosessen.

  2. Etter hjerneslaget visste ikke mannen hva frukter og grønnsaker var. Hvorfor akkurat disse ordene?

  3. Satellitter overvåker norske isbreer. Det er det gode grunner til.

Les mer om

  1. Luftforurensning
  2. Miljø
  3. Helse
  4. Forurensning
  5. Miljødirektoratet