Viten

Først oppdaget han Jotunheimen. Så satte han spor i jungelen i Kongo.

«Kl 15 nådde jeg Congo. Fryktelige tilstander om bord. Kister overalt».

Christen Smith døde av tropefeber under ekspedisjonen i Kongo i 1816, ennå ikke 31 år gammel. Foto: Tegning: Naturhistorisk museum

  • Charlotte Sletten Bjorå, førsteamanuensis og konservator, Dag Inge Danielsen, informasjonsrådgiver, begge ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Sitatet er hentet fra Christen Smiths ekspedisjon opp Kongofloden i 1816.

Men historien om Norges ukjente oppdager starter ved Drammenselva, da Christen Smith blir født i elvebyen i 1785.

Allerede som 16-åring begynner han på medisinstudiet i København. Han jobber et par år som lege, men velger å vie seg til botanikken. Fra 1807 til 1813 drar han ut på lange reiser i den sørnorske fjellheimen, for det meste til fots. Smith undersøker både vekster, bergarter og mineraler. Han er blitt kalt Joutunheimens oppdager, og regnes som den første som besteg Gaustatoppen, sammen med geolog Jens Esmark.

Håndplukket til Kongo

Våren 1814 blir Christen Smith utnevnt til professor i botanikk og statsøkonomiske vitenskaper ved universitetet i Christiania.

Charlotte Sletten Bjorå. Foto: Bjarne Røsjø

Dag Inge Danielsen. Foto: : Karsten Sund

Den snedige fagkombinasjonen skyldes at myndighetene ønsker en kartlegging av landets naturrikdommer. Men før han begynner ved Botanisk Have, vil han ut i verden.

I England kjøper han eksotiske frø og sender dem til Tøyen. Så, i 1815, legger han ut på en åtte måneders ekspedisjon til Kanariøyene og Madeira.

På Kanariøyene går han bokstavelig talt skoene av seg, og samler rundt 600 plantearter – 50 av dem nye for vitenskapen.

Så blir Smith håndplukket av Royal Society, Storbritannias eldste vitenskapsselskap, til å bli med på Tuckey-ekspedisjonen, som har i oppdrag å finne ut om det er en forbindelse mellom Kongoelven og Nigerelven.

30 år gammel mønstrer han på som ekspedisjonens botaniker og geolog. Han skriver i dagboken sin at «Folk bød mig farvel med taarer i øinene og med miner, der syntes at røbe deres tvivl om nogensinde see mig igjen.»

Dagbok spist av flodhester

Og dagboken hans er fascinerende lesing. Den blir utgitt etter at han dør, som «Professor Smith’s Journal». Dette er et av Christen Smiths viktige oppdrag, å gjøre nøyaktige nedtegnelser av sine observasjoner. I instruksen heter det at han bør ha tre eksemplarer, da bøkene kan bli våte eller spist av krokodiller eller flodhester.

Ferden opp Kongofloden er strabasiøs. Etter 160 km må ekspedisjonsdeltagerne forlate skipet, de kan ikke passere fossefallene.

I dagboken skriver Smith om hvor fantastisk det er å våkne til ape- og papegøyeskrik, og daglig finne nye naturskatter.

Et sted sammenligner han Kongofloden med Drammenselva, mens kaptein Tuckey mener at naturen er vakrere enn strendene langs Themsen.

Syk av tropefeber

Ekspedisjonen har lite mat, og alle blir utmattet. Kaptein Tuckey må til slutt snu. Da er de kommet 450 km inn i landet. For Smith er skuffelsen enorm. Assistenten hans, Mr. Lockhart, forteller at «..det var med yderste vanskelighet han kunde formaaes til at vende om».

Christiana africana, oppkalt etter Christen Smith. Her avbildet i Afrika, der arten hører hjemme. Foto: Bart Würsten/Copyright: Botanic Garden Meise (Belgia)

På returen blir flere rammet av tropefeber. Da de kommer tilbake til skipet Congo skriver en sjokkert Tuckey i sin dagbok:

«Kl 15 nådde jeg Congo. Fryktelige tilstander om bord. Kister overalt».

Også Christen Smith er syk av tropefeber. Han dør 22. september 1816, ennå ikke 31 år gammel. Kroppen hans blir senket i Kongoelven. På Strømsgodset kirkegård står et minnesmerke som ble reist til 200-årsdagen for hans fødsel.

Tok med planter til London

Om hans liv ble kort, er arven Christen Smith etterlot seg stor. På sine turer til den norske fjellheimen, Kanariøyene og Madeira fant han hundrevis av nye plantearter.

Den mest unike delen av samlingen hans er fra Kapp Verde og Kongo. Av de 700 plantene han samlet der, var en tredjedel nye for vitenskapen.

Disse samlingene ble brakt tilbake til London, og andre botanikere beskrev de nye artene basert på Smiths materiale, noen så lenge som 140 år senere. Smith har fått litt over 30 planter oppkalt etter seg.

DNA-analyser

Samtidig er det mye som ikke har endret seg på 200 år. Vi er ennå ikke ferdige med arbeidet i Kongo.

Planten Aeonium smithii, som bare vokser på Tenerife, og som har fått sitt navn etter Christen Smith. Foto: I, Opuntia, GFDL, CC-BY-SA-3.0, Wikimedia Commons

Det biologiske mangfoldet i tropene er så stort at vi er langt fra å kjenne alle artene. Vi gjør det samme som Smith gjorde – samler inn planter, presser og legger dem i herbarier.

Men moderne teknologi som DNA- og kjemiske analyser gjør at vi kan bruke samlingene til å svare på flere spørsmål.

Naturhistoriske samlinger blir mer verdifulle jo lengre tidsserier vi har. Der andre kan «synse» om konsekvenser av klimaendringer, kan vi gå inn og se når bjørken blomstret på Bygdøy for 200 år siden.

Hverken Smith eller hans etterfølgere samlet planter for at vi i dag skal teste ut effekten av global oppvarming ved hjelp av deres materiale. På samme måte vet vi ikke i dag hva som blir morgendagens spørsmål. Derfor er det viktig at vi fortsetter å samle.

Her er flere spennende saker fra Viten:

Hvorfor er kumlokk runde? Svaret har med matematikk å gjøre.

Nordlyset er viktigere for dagliglivet vårt enn du tror

Slik kan du trene opp hukommelsen din: Les forskerens tips om husketeknikker

Dinosaurene dominerte verden i 135 millioner år - men kanskje er bare halvparten av artene funnet

Ic ascie þe, hwæt hæfst þu weorkes - slik så engelsk ut for tusen år siden

Hvert år dør 1500 av tarmkreft. Dette er undersøkelsene som kan gjøre at færre dør av sykdommen.

Les mer om

  1. Kapp Verde
  2. England
  3. Afrika
  4. DNA
  5. Global oppvarming
  6. Natur
  7. London