Nå kan også du bli «klimaforsker»
Forskere trenger turgåeres hjelp til å forstå hvordan klimaendringene påvirker fjellet.
Omfanget av klimaendringenes mange konsekvenser, er både kjent og ukjent. En av endringene som observeres i Norge, er at tre- og skoggrensen trekker seg høyere opp på fjellet.
– Vi har registrert at dette skjer, men foreløpig har vi for lite data til å si noe om hvor raskt dette skjer, forteller Peter Horvath, PhD-stipendiat ved Naturhistorisk Museum (NHM) og Institutt for Geofag (UiO), og medansvarlig for prosjektet «Natur i endring».
«Natur i endring» er et folkeforskningsprosjekt som den 15. mai lanserer en mobilapp hvor du som turgåer kan registrere skog og trær som befinner seg høyt på fjellet. På den måten kan du også delta som «klimaforsker».
Skogen kryper oppover
Prosjektet «Natur i endring» er et samarbeidsprosjekt mellom NHM og Den Norske Turistforeningen (DNT), hvor ett av målene er å undersøke hvor høyt opp på fjellet skogen befinner seg i dag. Da forskerne Anders Bryn, Peter Horvath og Inger K. Volden ved NHM var på kartleggingstur i fjellheimen sommeren 2016 og 2017, oppdaget de at skogen er på fjelltur.
De fant ut at den høyeste registrerte skoggrensen nå ligger på 1334 meter over havet, omtrent 131 meter høyere enn for hundre år siden. Forskerne antar at dette bare kommer til å fortsette å stige i årene som kommer.
- Les også om soppens betydning for tre- og skoggrensen.
Klimaendringer og mindre seterdrift
Det er flere faktorer som kan forklare hvorfor skogen stadig kryper lenger opp. Mindre seterdrift og beiting, samt mindre hugst og fôrsanking i fjellområdene, vil etter hvert føre til gjengroing av vegetasjonen.
– Høyere sommertemperaturer som følge av klimaendringer er likevel en av hovedårsakene til den hurtige endringen vi opplever i dag, forteller Horvath.
Mer skog høyere opp på fjellet er heller ikke positivt for utviklingen. Økt skogareal i fjellet gjør at mer av solinnstrålingen blir absorbert, noe som gjør at temperaturen stiger. Videre kan dette føre til økt vekst av trær og skog.
Dette er en av årsakene til at oppvarmingen er vesentlig sterkere i nordområdene enn det globale gjennomsnittet (såkalt arktisk forsterkning). I motsetning vil snø og bart fjell reflektere mesteparten av innstrålingen, og temperaturen vil dermed ikke stige på samme måte.
Norske fjellområder er i rask endring
Trenger din hjelp
Da forskerne fra NHM skulle registrere tre- og skoggrensen i fjellet, innså de at dette ikke var en jobb for kun tre personer. Gjennom den spesialutviklede forskningsapplikasjonen frir forskerne derfor til deg som turgåer. Ved å laste ned denne kan du registrere trær og skog på fjellet, og dermed bidra med viktig data for både klima- og økologiforskningen.
Appen gir deg først en kjapp innføring i forskjellen mellom tregrense og skoggrense. Deretter vil du få mulighet til å registrere ditt funn. Treslag, trehøyde, høyde over havet og GPS-koordinater blir registrert i en database sammen med et bilde du tar av treet.
Ved å sammenligne hvor skoggrensen har vært, med splitter ny informasjon om hvor skoggrensene faktisk befinner seg, kan forskerne si noe om hvor raskt trærne i fjellet flytter seg oppover.
Horvath håper prosjektet vil engasjere mange turgåere i Norge.
– Vi trenger all informasjon vi kan få, slik at vi kan få oversikt over endringene som skjer, i tillegg til å utvikle bedre og mer nøyaktige vegetasjonsmoduler i klimamodellene, forteller Horvath.
Folkeforskning som forskningsmetode
Folkeforskning eller «citizen science» er en forskningsmetode hvor frivillige oppfordres til å bidra til forskningen. Det blir blant annet brukt som metode ved artsregistrering og registrering av mikroplastforekomster.
I dette prosjektet trengs det ingen spesiell forkunnskap eller artskunnskap.
– De fleste vet forskjellen på gran, furu og fjellbjørk, så her kan alle delta, forteller Horvath.
Useriøse registreringer vil bli sortert ut, mens seriøse registreringer blir fulgt opp av forskerne.
Norges minst utforskede fjell er det mest spektakulære
Økt oppmerksomhet rundt skog og fjell
Gjennom dette prosjektet ønsker NHM og DNT å skape økt engasjement og oppmerksomhet rundt konsekvensene av klimaendringer på fjellet. Målet er at dataene skal bidra til klimaforskningen, men også benyttes som utstillingsmateriale ved det nye klimahuset som kommer på NHM neste år.
På nettsidene til prosjektet vil det bli laget et digitalt museum hvor resultatene presenteres fortløpende. Her vil du kunne se statistikk over innsendt data; Alt fra hvilke kommuner som har flest registreringer til hvor den høyeste målingen befinner seg.
