Viten

Flere isbjørner – men Arktis snus på hodet

Det er flere isbjørner på Svalbard og i norsk del av Barentshavet enn på mange tiår. Men det kan være midlertidig.

Fjordene på Svalbard har vært isfritt i flere år allerede. Mange isbjørn sliter når sjøen også nord for øygruppen oftere er uten is om sommeren. Omtrent 300 bjørn holder seg på Svalbard hele året, og har fått nye matvaner. Fugleegg i stedet for sel. Foto: Stein J. Bjørge

  • Ole Mathismoen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Klimaet og naturmiljøet i hele Arktis er nemlig i så rask endring at forskerne mener vi for lengst er på vei over i et totalt annet Arktis enn vi har.

Og hva er Arktis? Jo, store deler av nordlige Norge, Svalbard, Barentshavet og nordområdene i Russland og Canada og USA. Arktis er kulde, is, snø og unike arter.

Utbredelsen av sjøis i september vel den syvende laveste siden satellittmålingene startet. Foto: National Snow and Ice Data Center (NSIDC)

700 norske isbjørner

Men før vi dykker ned i en ny omfattende rapport fra Arktisk Råd om tingenes begredelige tilstand, en gladsak:

Telling viser at antall isbjørn i norske områder har fortsatt å øke til tross for omfattende klimaendringer.

Bestanden var på et lavmål da jakten ble stoppet i 1973. En telling i 2004 anslo Barentshav-bestanden til ca. 2650 dyr, og antall bjørner på norsk side var knapt 700 dyr. Resultatet fra en ny telling utført av Norsk Polarinstitutt i 2015 ble nylig vitenskapelig publisert, og bestanden på norsk side var da i underkant av tusen dyr. Men det er vanskelig å telle isbjørn; tallet kan være både lavere og høyere.

Men tellingen viser at stort tap av sjøis foreløpig ikke har ført til nedgang i bestanden.

Stadig tøffere for isbjørnen

Omtrent 300 isbjørn holder til på Svalbard hele året. Resten trekker ut i pakkisen nord i Barentshavet i sommerhalvåret.

Forskerne frykter at økningen i antall isbjørn er midlertidig. En rekke endringer i Arktis-naturen som følge av oppvarming og issmelting vil gjøre det stadig tøffere for bjørnene.

Forskerne ser at gravide binner ikke lenger kommer seg til øyer, som alltid har vært viktige yngleområder, fordi det ikke er sjøis om høsten.

  • Klar for noe litt skummelt? Hva tror du skjer med likene på Likneset på Svalbard når permafrosten tiner?

Den asurblå isen i Narsaq på Grønland har kalvet fra den enorme isbreen på kjempeøya. Grønland har de siste årene mistet is tilsvarende en gigantisk isblokk på 7,5 kilometer på alle sider. Foto: Stein J. Bjørge

Vi vet at en stor del av havnivåstigningen, som allerede nå rammer lavtliggende land som Bangladesh, skyldes smeltingen i Arktis. Morten S. Olsen

Isen smelter - havet stiger

Etter lang tids jobbing har Arktis Råds overvåkingsprogram for Arktis (AMAP) nå offentliggjort den endelige rapporten om tilstanden i nord; “Snow, Water, Ice and Permafrost in the Arctic 2017”. Mer enn 90 vitenskapsfolk fra alle de arktiske landene har bidratt.

Danske Morten S. Olsen har ledet arbeidet. Han sier det som nå skjer i Arktis har globale konsekvenser:

– Vi vet at en stor del av havnivåstigningen, som allerede nå rammer lavtliggende land som Bangladesh, skyldes smeltingen i Arktis. Det vil fortsette og det vil forsterkes. Uansett hva vi gjør med utslippene nå vil denne trenden fortsette i minst tre tiår fremover, sier han.

Olsen er minst like bekymret for den store mengden ferskvann som nå måles i det arktiske havet.

- Hvis det frigjøres og strømmer ut i Atlanterhavet vil det kunne få store globale konsekvenser. Men vi vet for lite om dette. Det må forskes mer, raskt, sier han.

Klimaendringer forsterker seg selv

Arktis er fortsatt et kaldt sted, men oppvarmingen går raskere enn i noen annen region i verden – temperaturøkningen har vært mer enn dobbelt så stor.

En viktig årsak er at såkalte tilbakekoblingseffekter (feedback) har slått til raskt – det betyr at én klimaendring fører til at en annen skyter fart:

1) I kalde områder går tilbakestrålingen av varme fra Solen tregere enn andre steder. Derfor fanges varme lettere.

2) Smelting av havis, isbreer og kortere perioder med snødekke fører til at mindre varme reflekteres ut igjen. Hvite områder reflekterer solstråler (albedoeffekten), mørke områder tar opp varme. Det fører til ytterligere smelting.

3) Høyere temperaturer fører til mer fordamping. Vanndamp er en viktig drivhusgass, og en varmere atmosfære holder på mer vanndamp. Også det fører til økt drivhuseffekt og enda større oppvarming.

Naturen skifter fra iskaldt til litt mindre kaldt. Isbjørnen klatrer i fuglefjell. Foto: Stein J. Bjørge

Et helt nytt Arktis er på vei

Rapporten konkluderer med at Arktis i dag er et helt annet enn i forrige århundre fordi snø, is og permafrost er så sensitivt for oppvarming.

De fleste trendene med oppvarming og smelting har akselerert de siste seks årene, selv om det er store variasjoner fra år til år.

Vi får et Arktis med mindre is, kortere vintre, mer nedbør som regn og andre dyr og planter.

Jimmy Hymøller er guide for turister som ønsker en spektakulær kajakktur blant isfjell på Grønland. Foto: Stein J. Bjørge

Påvirker været i Asia!

Dette fører til store grunnleggende endringer i Arktis fysiske, kjemiske og biologiske systemer som etter hvert gir konsekvenser langt utenfor Arktis – blant annet for værsystemer over hele den nordlige halvkule, heter det i rapporten.

Endringene i Arktis vil til og med kunne påvirke monsunen i det sørøstlige Asia.

Forskerne skriver at selv om flere av de store endringene synes irreversible, vil mye kunne bremses og noe stoppes dersom løftene i Paris-avtalen om klimaendringer gjennomføres.

I den lille byen Qeqertarsuaq på Grønland flyter enorme isfjell fra breene forbi. Foto: Stein J. Bjørge


Dette skjer:

Her har du noen hovedpunkter om hva som skjer:

  • Temperatur: Oppvarmingen har skjedd raskere de siste årene enn noen gang siden 1900. Januar 2016 var 5 grader varmere enn snittet for 1981–2010. Også havet blir varmere – både på overflaten og i dypet.
  • Modeller viser at temperaturen om høsten og vinteren i 2050 vil være 4–5 grader høyere enn ved sist århundreskifte.
  • Sjøisen: Store årlige variasjoner i utbredelse, men tykkelsen er redusert med 65 prosent fra 1975 til 2012. Mesteparten av sjøisen er første års is. Is som har overlevd flere år begynner å bli sjeldent.
  • Forskerne frykter at havet vil bli mer eller mindre isfritt mot slutten av 2030-tallet – altså to tiår fra nå.
  • Snødekke: Tiden for snødekke i arktiske strøk som er grønne om sommeren, er redusert med to-fire dager pr. tiår. De siste årene har snødekket i juni i Nord-Amerika og Asia vært 50 prosent mindre enn før 2000. Fortsetter utslippene som nå vil snødekket i 2050 være 10–20 prosent mindre enn nå.
  • Havnivå: Hvis utslippene av klimagasser fortsetter å øke som nå vil smeltingen av breer i Arktis, først og fremst på Grønland, føre til en havnivåstigning på 25 centimeter fra 2006 til 2100.
  • Permafrosten: Temperaturen i øverste lag av permafrosten har økt med 0,5 grader siden 2007, og over hele Arktis tiner permafrosten dypere om sommeren.
  • Økosystemene: Smelting av sjøis og tiden for snøsmelting påvirker økosystemene og det biologiske mangfoldet med blant annet hyppigere algeoppblomstringer. Utbredelsen for en rekke arktiske arter er i stor endring. Selv om isbjørn til nå har klart å tilpasse seg endringer frykter forskerne at det kun er midlertidig. Voksne bjørn kan svømme i dager på jakt etter mat. det kan ikke ungene. De drukner raskt.

Foto: Stein J. Bjørge

  • Isbreene: Siden 1970-tallet har smelting av breer på land i arktiske land vært viktigste årsak til økt havnivå. Bare Grønland mistet omtrent 375 milliarder tonn is i året fra 2011 til 2014, nesten dobbelt så mye som i årene før.
  • Ferskvann: Smeltingen har økt innslaget av ferskvann i de øvre lag av det arktiske havet med mer enn 8000 kubikkilometer. Det tilsvarer like mye vann som renner gjennom Amazonasfloden og Ganges i løpet av et år. Så mye ferskvann vil påvirke havstrømmene nord i Atlanterhavet.
  • Nedbør: Oppvarmingen fører både til mer nedbør og at mer av nedbøren kommer som regn. Mot slutten av dette århundret kan nedbøren ha økt med så mye som 30–50 prosent over hav og land i Arktis dersom utslippsveksten fortsetter som nå.
  • Her kan du selv lese SWIPA-rapporten fra Arktisk Råd

Les mer om

  1. Kloden vår - Dette skjer
  2. Klimaendringer
  3. Arktis
  4. Arktisk råd
  5. Klima

Kloden vår - Dette skjer

  1. NORGE

    Naturlegenden Fjelstad fyller 90: «Den siste rest av det ville Norge er snart ødelagt»

  2. VERDEN

    Sist måned var den varmeste september vi vet om

  3. NORGE

    Tusenvis av bomber og tonnevis med metallskrap. Nå er Dovrefjell ryddet.

  4. NORGE

    Han bodde fire måneder på et isflak i Arktis og møtte 31 isbjørner. Men det var noe annet som skremte ham mer.

  5. NORGE

    Nå tiner også selve fjellet i Glittertind og Galdhøpiggen

  6. VERDEN

    Dette skjedde også under siste istid. Da ble vår del av verden forandret svært raskt.