Det vi ikke vet, har vi vondt av | Atle Fretheim
Det forskes intenst for å finne svar på alt vi lurer på om covid-19, men noen viktige spørsmål vil neppe bli besvart. Det er vår egen skyld.
I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
Covid-19 er en ny sykdom, så det sier seg selv at kunnskapen er begrenset, og at mange spørsmål ikke kan besvares. Hvor lenge er vi immune etter å ha vært syke? Holder det med én meters avstand hvis den andre er smittet? Hvor stor rolle spiller det for smittespredningen om barnehagene holder stengt?
Stenging av barnehager og skoler
Forskere over hele verden arbeider intenst med å forstå smitteveier, prøve ut nye legemidler og å utvikle vaksiner. Sakte, men sikkert får vi svar på mange spørsmål – men ikke alle. For når det gjelder virkningene av de store, inngripende virkemidlene som utgjør bærebjelken i epidemiresponsen – de kontaktreduserende tiltakene – har vi begrenset kunnskap fra før av, og kommer neppe til å være særlig klokere når covid-19-pandemien er over.
Det ligger mye sunn fornuft bak det å sørge for større avstand mellom folk, men mange av tiltakene har så store omkostninger, både menneskelig og økonomisk, at det er viktig å vite hvor effektive de er i praksis. Stenging av barnehager og skoler, for eksempel, har uviss effekt på smittespredningen ettersom det nye koronaviruset ser ut til å smitte lite blant barn.
Ingen kontrollerte forsøk
I 2011 kom en kunnskapsoppsummering fra Cochrane-samarbeidet om effekt av tiltak for å begrense spredning av luftveisvirus. Forskerne fant ikke et eneste kontrollert forsøk av kontaktreduserende tiltak. For noen dager siden kom en oppdatert versjon, og forskerne legger ikke skjul på skuffelsen når de rapporterer at det kun er gjennomført ett – 1 – kontrollert forsøk av kontaktreduserende tiltak de siste ti årene. I hele verden.
Mange spør om virkningene av de inngripende tiltakene veier opp for de negative konsekvensene. Likevel iverksettes ingen kontrollerte studier for å finne svar. For legemidler og vaksiner, derimot, tok det bare noen uker å få i gang eksperimenter for å avklare hva som virker.
Forskning på virkningene av kontaktreduserende tiltak kan gi resultater som er nyttige umiddelbart, under den pågående epidemien, for covid-19 blir neppe borte med det aller første. Det er slett ikke sikkert at vi er ferdige med diskusjonen om åpning av skoler og barnehager til høsten – kanskje ikke engang til jul, eller neste påske for den saks skyld.
Hvem blir med på loddtrekning?
Utprøving av legemidler forutsetter at pasienter er villige til å være med i en loddtrekning om hvorvidt de skal få én behandling eller en annen. Utprøving av befolkningsrettede tiltak forutsetter at befolkningen blir med på å trekke lodd. Er vi ikke villige det, kan vi takke oss selv for at vi ikke får de svarene vi trenger.
Hva sier ordførerne? Er de med på at vi trekker lodd om hvilke kommuner som skal åpne skolene?
