Tårekjertelen din avslører hvilket kjønn du har
Aggressive gener kan forklare hvorfor 9 av 10 med alvorlig tørre øyne er kvinner.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
Det alltid ett spørsmål som stadig dukker opp når det gjelder kjønnsforskjeller: Kan de best forklares med gener eller miljøfaktorer? I samarbeid med Harvard Medical School har to medisinstudenter fra Universitetet i Oslo, Mathias K. Morthen og undertegnede, analysert gener i tårekjertelen hos mus med autoimmun sykdom.
Nesten 10.000 aktiverte gener er kjønnsspesifikke, og blant dem ses en alarmerende overaktivering hos hunnene.
Vindusvasker på fulltid
Tårekjertelen er på størrelse med en mandel og ligger strategisk plassert i øyehulen, like over hvert av øynene våre. Mange kjenner den kanskje mest fra dens irriterende bidrag av vandige strømmer under følelsesutbrudd, med røde og hovne øyne som resultat.
Selv om den tidvis kan være irriterende, så er tårekjertelens forsyning av væske til øynene helt uvurderlig. Gjennom et elegant samarbeid med blunkerefleksen sørger tåren for kontinuerlig vask og skyll av øynene, som en fulltidsarbeidende vindusvasker. I tillegg inneholder tårevæsken nesten 500 proteiner som kontrollerer alt fra ioner til bakterier.
En ørkenlagt kjertel
Lite overraskende er det derfor at fraværet av tårevæske medfører problemer, også kalt tørre øyne. Kanskje har du selv kjent på symptomer som svie og kløe under enkelte forhold, men det finnes en sykdom som gir konstant følelse av sårhet og sandfølelse i øynene. Denne sykdommen, som ørkenlegger både tårekjertelen og andre ytre kjertler, kalles Sjögrens syndrom.
Dette er en autoimmun sykdom, som betyr at ens egne forsvarsceller går til angrep på eget vev istedenfor det fremmede. Den omfattende invaderingen av celler til både spytt- og tårekjertel er en betennelsesprosess som resulterer i nedsatt produksjon av væske.
- Les også: Hva skjer når kroppen angriper seg selv?
Kvinners kraftige forsvar
Noe bemerkelsesverdig ved Sjögrens syndrom er at det forekommer hyppigere blant kvinner enn menn. Så mange som 9 av 10 er kvinner. Hvorfor det? Spørsmålet kan til dels besvares med at kvinner oftere rammes av autoimmune sykdommer generelt, fordi vi enkelt sagt har et kraftigere immunforsvar.
Og det er her mysteriet med genene kommer inn. Det kraftige immunforsvaret kan spores ned til en overaktivering av immunrelaterte gener, som i stor grad kobles til X-kromosomet. I analysen av tårekjertlene fant vi en rekke spesifikke gener som antagelig kan forklare overhyppigheten av kvinner med Sjögrens syndrom, med potensiell overførelsesverdi til andre autoimmune sykdommer.
Genenes dominoeffekt
Av det store repertoaret immunrelaterte gener hos hunnmus fremtrådte spesielt genet (Moesin) som spiller en sentral rolle i formasjon, organisasjon og regulering av immunceller. Andre aktiverte gener (S100A8 and S100A9) uttrykker proteiner på særskilte immunceller og virker proinflammatoriske (blusser opp betennelse).
En slik kombinasjon av aktiverte gener i tårekjertelen hos mus reflekterer nøyaktig det som i praksis skjer hos kvinner oftere enn hos menn. I mus og tilsvarende mennesket, finnes også flere nivåer av gener som kan aktiviseres i rekkefølge som i et domino-spill.
- Les også: Langt over en million nordmenn bør IKKE styrke immunforsvaret | Erik Boye og Anne Spurkland
Et rørende resultat
Etter at vi nå har funnet spesifikke gener som ligger til grunn for den ødeleggende invasjonen av tårekjertelen, vil det neste målet være å finne det genet som igangsetter det hele.
Det hadde avdekket den ultimate kjønnsforskjellen i tårekjertelen og kunne fungert som et angrepspunkt for fremtidig behandling med potensielt tårefullt resultat – bokstavelig talt.
