Viten

- Sats på grunnforskning - ellers vet vi ikke hva vi går glipp av

57 av de 90 oppdagelsene som var nødvendige for å operere en pasient med tette blodårer i hjertet, ble funnet gjennom grunnforskning.

Vi vet ikke hvilke medisinske fremskritt vi ville gått glipp av uten grunnforskningen.
  • Maja Elstad
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Tenk at du har falt og slått armen. Du har skikkelig vondt. Du kjenner det banke i armen, du ser kulen vokse, og du tenker du må dra på legevakten og finne ut om den er brukket. Dessverre er ikke røntgen-apparatet oppfunnet, for herr Röntgen var opptatt med noe annet. Han kunne ikke bruke tiden på grunnforskning av stråler siden han ikke visste hva det skulle brukes til.

Scenariet vil ramme oss, hvis vi ikke satser mer på grunnforskning. Vi vet ikke hva vi går glipp av med måten vi finansierer dagens forskning på.

Anvendt forskning

En moderne trend i biomedisinsk forskning kalles translasjonsforskning. Translasjonsforskninger oversettelsen av grunnforskning til praktisk bruk i behandling av pasienter. En amerikansk president, Lyndon B. Johnson, syntes i 1966 at det gikk altfor lang tid fra det ble gjort funn i laboratoriet til pasienten kunne dra nytte av forskningen. I USA startet de derfor translasjonsforskningsprogrammer.

Forskeren må nærmest rettferdiggjøre behandlingspotensialet av en oppdagelse hun ennå ikke har gjort. Og Norge kunne ikke være dårligere. Kanskje var det riktig på det tidspunktet, men fortsatt er denne «moderne» trenden med på å prege forskningssatsningen.

Nå som translasjonsforskning har vært her lenge, kan vi gjøre opp status. Eller kan vi det? Nei, for ingen har tatt seg bryet å analysere om translasjonsforskning er mer effektivt enn andre måter å drive forskningsfinansiering på.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook!
  • Følg Aftenposten Viten på Twitter!

57 av 90

Maja Elstad

Derimot er det gjort forskning på hvilke oppfinnelser som gjør det mulig å gjøre avanserte behandling av hjertepasienter. Selv om dette er forskning fra midten av 70-tallet, er det ingen ny forskning som tyder på at det er annerledes i dag. Som ett eksempel analyserte professor Comroe hvilke oppdagelser som var nødvendig for å gjøre den første hjerte-bypass-operasjonen. Funnet er en tankevekker.

57 av de 90 oppdagelsene som var nødvendige for å operere en pasient vellykket for tette blodårer i hjertet, var grunnforskning. Og de fleste av disse 57 funnene var gjort uten tanke på framtidig bruk, kun gjort for å oppnå mer kunnskap.

I translasjonsforskning må forskeren nærmest rettferdiggjøre behandlingspotensialet av en oppdagelse hun ennå ikke har gjort.

Kunnskap

Grunnforskning er drevet av at ny kunnskap er et gode i seg selv, til tross for at vi på oppdagelsestidspunktet ikke vet hva funnet kan brukes til. Plutselig snubler en grunnforsker over noe som kan få virkelig stor betydning for mange pasienter.

Bakgrunnen til translasjonsforskning er at det finnes kunnskap å omsette til bedre pasientbehandling. Men på samme måte som at man ikke kan bygge med lego uten de enkelte legoklossene, kan man ikke drive translasjonsforskning uten grunnforskning.

Våre barnebarn vil lide av vår manglende evne til å satse på nåtidens uanvendelige røntgen-stråler.

Les også

  1. Gjør noe med problemene

  2. Regjeringen stopper høyskoler som vil bli universiteter