Viten

Kan fysisk aktivitet lindre ADHD-symptomer?

Hyperaktiviteten kan virke som en «selvbehandling» som øker tilførsel av melkesyre fra muskler til hjernen.

Et pågående folkehelseprosjekt tyder på at fysisk aktivitet ikke bare er et godt behandlingsalternativ ved ADHD, men kan være med på å forebygge adferdsproblemer hos barn, skriver artikkelforfatterne. ILLUSTRASJONSFOTO: ESB Professional / Shutterstock / NTB scanpix

  • Linda Hildegard Bergersen, professor, Universitetet i Oslo og Universitetet i København)
  • Ole Petter Hjelle, førstelektor og lege/ph.d. , Universitetet i Sørøst-Norge og Høyskolen Kristiania, fastlege i Horten kommune

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.


Noen av våre beste venner er hyperaktive og kjennetegnes ved at de får mye gjort i høyt tempo. De kalles gjerne arbeidsnarkomane. Felles for disse vennene er at de også er regelmessig fysisk aktive. Noen av dem sykler til og fra jobb, gjerne i høyt tempo, og lar helst ikke muligheten for en treningsøkt gå fra seg.

Mange av dem var i barneårene irriterende å ha i klasserommet, da de tok mye oppmerksomhet ved ikke å klare å sitte stille ved pulten, rekke opp hånden og vente på tur. Det kunne bli Ng i oppførsel i karakterboken som man hadde med hjem for signering. Heldigvis har det gått bra med de fleste av dem.

Professor Linda Hildegard Bergersen, Universitetet i Oslo og Universitetet i København.

Førstelektor og lege / ph.d. Ole Petter Hjelle,Universitetet i Sørøst-Norge og Høyskolen Kristiania, fastlege i Horten kommune.


Den viktige melkesyren

I førsteamanuensis Tirill Medins (Oslo Met) nyeste forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Behavioural Brain Research i desember 2018, viser forfatterne (Bergersen inkludert) at melkesyre produsert i skjelettmuskulatur når du er fysisk aktiv, krysser blod-hjerne barrieren og kommer hjernecellene våre til gode.

En viktig forklaringsmodell for ADHD er at nervecellene får for lite energi på grunn av for liten tilgang på melkesyre. Arbeidshypotesen til Medin er at barn med ADHD, når de er hyperaktive, øker produksjonen av melkesyre fra skjelettmuskulatur, slik at denne melkesyren kommer inn i hjernen og kompenserer for manglende lokal produksjon av, ja, nettopp melkesyre.


Studie med 300 barn

Medin fant at transportørene for melkesyre i blod-hjerne barrieren var betydelig flere hos rotter med ADHD enn hos kontrollrotter. Endringen ble påvist i hippocampus – et område av hjernen som er viktig for hukommelse og læring. Forskning har også vist at fysisk trening øker disse transportørene i hippocampus og hjernebark.

Les også

Injeksjoner av melkesyre har samme positive effekt på hjernen som intens trening


Medins studie er gjort på rotter. Har den overføringsverdi til mennesker? Mye tyder på det. I en studie med 300 barn (3-18 år) fra 2016 viste en nederlandsk forskningsgruppe at fysisk aktivitet reduserte ADHD-symptomer hos barna, og at virkningen ble bedre jo lenger behandlingen varte. Flere andre studier har vist lignende resultater.


Fra problem til ressurs?

Resultatene fra Medins studie indikerer at blod-hjernebarrierens melkesyretransportører blir oppregulert ved hyperaktivitet (les økt fysisk aktivitet) hos barn med ADHD.

Hyperaktiviteten kan da virke som en «selvbehandling» som øker tilførsel av melkesyre fra muskler til en hjerne som selv ikke produserer nok melkesyre. Kan vi øke effekten av denne mekanismen ved å sørge for at barna beveger seg mer enn det en tradisjonell skoledag tillater? Kanskje hyperaktiviteten kan snus fra å være et problem til å bli en ressurs?

Les også

Støy ga bedre konsentrasjon enn ADHD-medisin


Gutter født i desember

ADHD er et ytterpunkt av normal adferd, men diagnosen gis nå så hyppig at en kan regne med at det finnes én til to elever i hver barneskoleklasse med diagnosen. De fleste er gutter. De fleste av guttene som får diagnosen ADHD, får den på grunn av adferdsproblemer relatert til skolegang. Ofte blir de stemplet som problembarn.

En studie fra Folkehelseinstituttet styrker antagelsen vår om at mange barn får ADHD- diagnosen primært fordi de skaper problemer i klasserommet, og ikke hovedsakelig basert på strenge vitenskapelige kriterier. Hvordan kan man ellers forklare funnene fra denne studien, hvor forskerne viste at barn, særlig gutter, født i desember medisineres oftere enn barn født tidligere på året.

Det er mye som tyder på at vi medisinerer umodenhet. Funnene fra Medins artikkel kan legge føringer for hvordan vi best kan hjelpe gutter som ikke er «modne» nok for skolegangen.

Les også

Dette er ADHD, og dette er mytene

Fysisk aktivitet vs. medisin

Til tross for god dokumentasjon på effekten av fysisk aktivitet på ADHD-symptomer, er dette en undervurdert og underbenyttet behandlingsform. Det kan se ut som norske leger har større tiltro til medikamentell behandling av ADHD.

I Norge er det nesten 20.000 barn og unge under 19 år som daglig bruker Ritalin eller andre sentralnervøst stimulerende legemidler mot ADHD. Tallet har mer enn doblet seg i løpet av de siste ti årene. Det er flere grunner til å bekymre seg for det høye forbruket av legemidler mot ADHD.

For det første har legemidlene en rekke bivirkninger, spesielt uheldig er søvnvansker og redusert appetitt/vekttap. For det andre viser nyere, mer omfattende studier at Ritalin og lignende legemidler har en begrenset effekt i langtidsbehandling av ADHD.

Det kan se ut som at vi i årevis har forskrevet ADHD-medisiner til titusenvis av norske barn på sviktende kunnskapsgrunnlag. Det betyr ikke at disse medisinene ikke skal eller bør brukes ved ADHD. Mange norske barn har god effekt av sine medisiner og bør fortsette å stå på dem.

Likevel støtter ikke forskningen bruk av Ritalin og lignende medisiner i det omfanget vi forskriver i Norge. Vi bør i større grad se på alternative behandlingsformer for ADHD som er bivirkningsfrie, slik som for eksempel fysisk aktivitet.

Les også

Han vet hvordan du kan trene hjernen smartere


Mindre uro i klassen

Praktisk erfaring fra et større folkehelseprosjekt i Horten kommune (HOPP-prosjektet) tyder på at fysisk aktivitet ikke bare er et godt behandlingsalternativ ved ADHD, men faktisk kan være med på å forebygge adferdsproblemer hos barn.

Lærerne rapporterer om mindre uro i klassen når barna får beveget seg mer, og det kan se ut som det blir færre foreldre som kontakter fastlegene for ADHD-utredning av sine barn.

Vi vet naturlig nok ikke sikkert om det er den økte mengden aktivitet hos barna som er årsaken til dette, men basert på det nyere forskning har vist når det gjelder fysisk aktivitets evne til å lindre ADHD-symptomer, er det nærliggende å tenke seg at det kan være en sammenheng. Dette forskes det nærmere på i HOPP-prosjektet.


Så vårt ønske er at norske barn må få lov til å bevege seg mer på skolen. I prosjektet vi kjører i Horten er det et poeng at barna ikke bare skal bevege seg før de skal lære, men at de også beveger seg mens de lærer, for eksempel har mattestafett, norskrebus og lignende.

Mye tyder på at dette ikke bare bedrer barnas helse, men også læringen deres.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Medisin
  2. Helse
  3. Viten
  4. Barn
  5. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Partner med ADHD: – Når Marthe blir rastløs, kan hun nesten stå og dirre, sier mannen Daniel (26).

  2. VERDEN

    Nettbrettene utrydder håndskriften: – Det er produktplassering i høyeste grad

  3. VITEN

    Ingen velger å bli syke. Men kulturell påvirkning forekommer.

  4. KULTUR

    Psykiater Allen Frances: – Vi gjorde katastrofale feil. De psykiatriske diagnosene er ute av kontroll.

  5. FAMILIE OG OPPVEKST

    Skjermbruk blant barn: Eksperter bekymret for hjernens utvikling

  6. NORGE

    WHO advarer: – Åtte av ti unge er så lite aktive at det går på helsa løs