Viten

Feil forskning

Regjeringens satsning på nanoteknologi redder kanskje morgendagen, men ikke fremtiden.

Konsekvensene av ikke å satse på grunnforskning innen nanoteknologi og andre fagfelt er store, skriver Julie Nitsche Kvalvik. bonninturina - Fotolia

  • Julie Nitsche Kvalvik
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

«Nanoteknologi skal gi et vesentlig bidrag til norsk næringsutvikling og samfunnsnytte».

Julie Nitsche Kvalvik Privat

Disse ordene står i den rødgrønne regjeringens forslag for en strategi for nanoteknologi for 2012 til 2021. Da jeg leste dette, begynte jeg å undres om det jeg gjør egentlig er nyttig nok. Jeg lager nye nano-materialer uten noe åpenlyst bruksområde. Kanskje kan de brukes til å gro celler på, men hovedårsaken til at jeg prøver å lage disse stoffene er for å se om det går an. Med andre ord, så holder jeg på med grunnforskning. Og vi kan faktisk ikke vite hva disse nano-materialene jeg lager kan brukes til, før noen har gitt med midler til å lage dem. Med målsetningen om at all nanoteknologi skal være samfunnsnyttig, så vil det bare forskes på det man på forhånd tror vil være nyttig.

Uante muligheter

Konsekvensene av ikke å satse på grunnforskning innen nanoteknologi og andre fagfelt er store. Alle smarte duppeditter som PC-er og mobiler er basert på såkalte halvledende stoffer, men kunnskapen om halvledere ble i utgangspunktet ikke utviklet for IT-teknologien.

Den klare oppfordringen til kunnskapsministeren må derfor være å ikke se seg blind på samfunnsnytte og økonomisk vekst Stoffene ble funnet av blant annet Michael Faraday, da han forstod at ledningsevnen i disse stoffene økte med temperaturen, i motsetning til metaller. Hadde ikke Faraday sjekket hva som skjer med ledningsevnen når temperaturen endres, for kunnskapens skyld og ikke for å gi et vesentlig bidrag til britisk næringsutvikling og samfunnsnytte, hadde ikke halvlederne blitt funnet heller.

På samme måte kan det være uante muligheter innenfor nanoteknologien, i hvert fall med tanke på hvor ny nanovitenskapen er. Vi er nødt til å vite mer om hvordan nanomaterialer oppfører seg før vi kan få maksimalt utbytte av dem.

Kunnskap mot økonomi

Edmund Burke, en av konservatismens fedre, sa «det finnes ingen kunnskap som ikke er verdifull». Dette utsagnet kan nok de fleste stille seg bak. Likevel snakker de blåblå mye om hvordan nanoteknologien og annen forskning er veien for å gjøre morgendagen til et rikere og mer miljøvennlig samfunn.

Det er denne reaktoren forfatteren bruker til å lage tynne nanomaterialer uten noen åpenbar funksjon. Ola Nilsen

Mange gjennombrudd vil selvfølgelig komme av at det forskes for å løse en konkret problemstilling, men med en slik innstilling forsvinner de uante mulighetene. Dette handler om kunnskap innenfor et nytt felt, og kunnskapen har en egenverdi i seg selv. Kunnskap kan skape økt økonomisk vekst for Norge her og nå, men det burde ikke være hovedgrunnen til at forskning er viktig.Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, har tidligere uttalt at han synes at de rødgrønnes satsing på grunnforskning var skuffende, på tross av at de eksplisitt hadde lovet å satse på det. Selv om forskningsbudsjettene økte, så gikk det mest til den anvendte forskningen, også innenfor nanoteknologien.

De lange linjene

Til høsten kommer stortingsmeldingen som skal handle om de lange linjene innen høyere utdanning og forskning. Dette gir heldigvis de blåblå, med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, i spissen mulighet til å gjøre noe med satsingen på grunnforskning.

Kunnskapsdepartementet sendt ut en invitasjon til å komme med innspill til stortingsmeldingen. Her står det blant annet at såkalte muliggjørende teknologier, herunder nanoteknologi, er et av temaene det skal satses mest på. Men den sier forsvinnende lite om hva som skal satses mest på av anvendt forskning og grunnforskning. Senter for Grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi poengterer dette i sitt innspill, ordet grunnforskning er ikke nevnt en eneste gang i dokumentet. Spørsmålene som stilles i dag vil ikke være de samme som stilles om en generasjon. For å opprettholde de lange linjene i forskningen er grunnforskningen essensiell, den profittdrevne nytteforskningen vil kunne komme til kort.

Sats på grunnforskningen

Den klare oppfordringen til kunnskapsministeren må derfor være å fortsatt satse på grunnforskningen, og ikke se seg blind på samfunnsnytte og økonomisk vekst. Den økte satsingen på nanoteknologi vil sannsynligvis gi resultater, men kanskje ikke der de er ventet. Og hvis det kommer resultater som ikke umiddelbart kan omsettes til noe på butikkhyllen, så er det fortsatt verdifullt. Det er i hvert fall Burke og jeg helt enige om.

Denne teksten er skrevet som en del av emnet Formidling og vitenskapsjournalistikk (MNKOM) på Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo.

  1. Les også

    Null hull med nanopartikler

  2. Les også

    Norge må forby sølv i forbruksvarer

  3. Les også

    Nanopartikler mot prostatakreft

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Uten at nordmenn flest er klar over det, sitter landet vårt på en ny ettertraktet råvare

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 23. november

  3. KRONIKK

    Gi studentene varig vekkede sjelsevner!

  4. KOMMENTAR

    Det er jo noen som ønsker seg at politikere ikke skal ha konkrete ambisjoner for ulike næringsområder for landet. Det er jeg ikke enig i.

  5. VITEN

    Romsonde med norskutviklede instrumenter skal ta unike bilder av Solen

  6. VITEN

    Ikke ereksjonssvikt av sykling likevel?