Viten

Vi gjør mindre, når vi burde gjøre mer | Ole Jacob Madsen

Menneskets begrensede forståelse av usikkerhet hindrer global respons på klimakrisen.

I Norge økte klimagassutslippene med 0,4 prosent fra 2017 til 2018, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Ole Jacob Madsen
    Professor i kultur- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.


I sommer skrev NRK om en ny studie som ved hjelp av observasjoner og statistiske metoder viser at den globale oppvarmingen er verre enn FNs klimapanel simuleringer har lagt til grunn.

Ved hjelp månedlige observasjoner over 40-50 år fra 1300 målestasjoner verden over finner man at lokal forurensing påvirker temperaturen på jorden mer enn tidligere antatt.

For å oppnå målet satt i Paris i desember 2015 og unngå oppvarming på mer enn 1,5 grad, må vi derfor slippe ut enda mindre drivhusgasser enn vi før har antatt. Det er dårlig nytt.

Ole Jacob Madsen, professor i kultur- og samfunnspsykologi, Universitetet i Oslo og Uviten-spaltist i Aftenposten.


Sørgelig aktuelt

Og denne dårlige nyheten aktualiserer hvordan all vitenskap i bunn og grunn er heftet med usikkerhet. Usikkerhet om prediksjonene er treffsikre nok. Usikkerhet om et forskningsresultat kan skyldes ukontrollerte forhold. Usikkerhet om instrumentene måler det de skal. Usikkerhet om funnene lar seg gjenskape.

Slik kunne jeg fortsatt. I seg selv er ikke dette oppsiktsvekkende. Problemet oppstår først i menneskers omgang med den. De menneskeskapte klimaendringene er et sørgelig aktuelt eksempel i så måte.

Les også

Simen Gaure: Alle skriver om FNs naturpanels katastroferapport, men den er ikke publisert ennå.

Føre-var-prinsipp

Psykologisk har vi nemlig lett for å tro at usikkerhet betyr at det ikke er sikkert at de dystre klimaprognosene stemmer, mens det i realiteten like gjerne kan bety at de dystre klimaprognosene ikke er dystre nok, slik som her. Og ut fra føre-var-prinsippet, det vil si å legge inn en sikkerhetsmargin på grunn av usikkerheten i systemer, burde vi isteden handle i samsvar med dette logisk like mulige scenarioet.

I 2014 publiserte tidsskriftet Climatic Change endatil en todelt artikkel som undersøkte de matematiske applikasjonene av usikkerhet for klima. Artikkelen konkluderte med at desto mer vitenskapelig usikkerhet faktisk burde tilsi desto mer handling for å forhindre eskaleringen av menneskeskapte klimaendringer.

Les også

Lei av dystre klimanyheter? Her er 11 eksempler på tiltak som faktisk fungerte


Usikkerhet som et «monster»

Det er dessverre vanskelig å se at dette blir tilstrekkelig tatt høyde for i dag. I Norge økte til og med klimagassutslippene med 0,4 prosent fra 2017 til 2018, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Usikkerhet er derfor ikke uten grunn blitt betegnet som et «monster» som hindrer tilstrekkelig respons på den globale klimakrisen.

Det minner om den franske 1600-tallsfilosofen René Descartes’ tankeeksperiment om den onde demon som systematisk bedrar oss, som han mente å gjendrive med sitt berømte postulat: cogito ergo sum («Jeg tenker, altså er jeg»).

I Descartes’ tilfelle var det tvilen på egen eksistens som ble redningen for å bevise at han eksisterte.

I klimakrisens tidsalder er vår begrensede forståelse av implikasjonene av kunnskapens iboende usikkerhet derimot blitt et høyst levende og akk så menneskelig hinder for kommende generasjoners eksistensberettigelse.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Klima
  2. FNs klimapanel
  3. Global oppvarming
  4. Klimaendringer
  5. Forskning og vitenskap
  6. Debatt
  7. Viten

Relevante artikler

  1. VITEN

    Globale værdata viser klimaendringer hver eneste dag siden 2012

  2. VITEN

    Torskekrisen i Oslofjorden skyldes mer enn bare klimaendringer

  3. VERDEN

    Ingen dag uten klimaendring siden 2012

  4. VITEN

    Naturovervåkingen i Norge må trappes kraftig opp

  5. DEBATT

    Klimatrusselen er mye mindre enn ryktet tilsier

  6. VERDEN

    Ingen enighet på FNs klimakonferanse i Madrid