Viten

Norge skal navngi planet i stjernebildet Store Bjørn

Det er funnet 4000 planeter utenfor vårt solsystem. Nå skal Norge gi navn til én av dem.

Eksoplaneten HD 68988 b (venstre) er litt større en Jupiter (høyre), men går rundt i en bane veldig nær stjernen sin (HD 68988). Solen (helt til venstre) og jorden (midten) er vist på samme skala. Posisjonen til HD 68988 b i planetsystemet sitt er sammenlignet med vårt solsystem (nederst). Bildet av HD 68988 b er en illustrasjon, da planeten er for langt unna til å se detaljer ennå. Foto: Illustrasjon: Sven Wedemeyer (UiO)/NASA.

  • Sven Wedemeyer
    Sven Wedemeyer
    førstamanuensis, Institutt for teoretisk astrofysikk, Rosseland Center for Solar Physics, Universitetet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

For mindre enn 30 år siden, før den første ekstrasolare planeten (eksoplanet) ble oppdaget, kunne vi bare spekulere i om det finnes planeter utenfor vårt eget solsystem. I dag kjenner vi mer enn 4000 bekreftede eksoplaneter og mange flere kandidater, men det er bare toppen av isfjellet.

Én av mange overraskelser var at eksoplaneter ikke er sjeldne, men at mange stjerner har et planetsystem rundt seg. Med 100 til 400 milliarder stjerner i galaksen vår forventes derfor noe mellom 100 og 400 milliarder planeter.

Annerledes fra vårt solsystem

Det er ikke bare antallet som overrasker, men også hvor annerledes planetsystemene er sammenlignet med vårt solsystem. Det gjelder antall planeter totalt, størrelsene på planetene, deres sammensetning og avstand fra stjernen sin. Disse variasjonene tvinger oss til å revidere mye vi mente å vite om planetsystemer og hvordan de dannes.

Et eksempel er dvergstjernen TRAPPIST-1. Den har syv kjente planeter som alle er på størrelse med Jorden eller mindre, og som går rundt stjernen i bare noen dager i baner som er mye nærmere stjernen enn Merkur i vårt solsystem.

Det antas at opp til seks av dem ligger i den beboelige sonen rundt stjernen, hvor temperaturene på planetoverflatene er nettopp riktig for at flytende vann teoretisk kan finnes der.

Sven Wedemeyer, førstamanuensis, Institutt for teoretisk astrofysikk, Rosseland Center for Solar Physics, Universitetet i Oslo Foto: Karla Bonilla

Liv på andre planeter?

Dette planetsystemet er dermed særlig spennende med tanke på mulighetene for liv på andre planeter, men det er fortsatt veldig spekulativt. TRAPPIST-1 er ikke den eneste stjerne som har planeter i sin beboelige sone. Nylig ble det oppdaget vanndamp i atmosfæren til planet K2-18b, som er 2,7 ganger så stor som Jorden. Mye tyder på at det kan være flere milliarder planeter i beboelige soner i galaksen vår, og mange av dem kan ha en størrelse lik Jorden.

Men det er ikke det eneste som overrasker. De første planetene som ble oppdaget, var planeter på Jupiters størrelse veldig nær stjernen sin. Det skyldes metoden som ble brukt til å oppdage planetene i begynnelsen.

Les også

Kan verdens tøffeste bakterie overleve på Mars?

Store planeter oppdaget først

Ved å måle variasjonene på lyset fra en stjerne, kan vi regne ut hvor mye den beveger seg frem og tilbake. Disse bevegelsene skyldes tyngdekreftene mellom en eller flere planeter som går rundt stjernen og stjernen selv. Effekten er større jo tyngre planeten er, og jo nærmere den er stjernen sin.

Store planeter på kort avstand fra stjernen ble derfor oppdaget først, mens teknikken og instrumentene nå er videreutviklet og gjør det mulig å finne mindre planeter i dag. Det er blitt oppdaget store planeter som går rundt stjernen sin i løpet av bare noen få timer. En så kort avstand betyr også at temperaturen på planeten blir enormt høy, noe som gir denne slags planeten navnet sitt: «Hot Jupiters».

En «varm Jupiter»

Eksoplaneten HD 68988 b i stjernebildet Store Bjørn er en slik «varm Jupiter». Denne store gassplaneten med masse nesten dobbelt så stor som Jupiter, går rundt en stjerne med katalognavn HD 68988 hver 6,3 dager. Stjernen er bare litt større enn vår sol, men ligner stjernen vår ellers ganske mye.

Den største forskjellen er at denne store gassplaneten er mer enn 12 ganger nærmere stjernen sin enn det er Jorden er fra solen. Selv Merkur er lenger unna solen vår enn HD 68988 b er fra stjernen sin. Det er svært overraskende å se en så stor planet så nær en stjerne, noe som utfordrer modellene av hvordan planetsystemer dannes.

Les også

Derfor skal vi dyrke grønnsaker i verdensrommet

Norske skolebarn er med

Hittil har eksoplaneten HD 68988 b og dens stjerne bare et katalognummer og ikke et offisielt navn som så mange av stjernene på himmelen. I anledning 100-årsjubileet for International Astronomical Union (IAU) ble HD 68988 b og dens stjerne utpekt til å få navn av norske skolebarn, samtidig som det velges navn til andre stjerner og planeter i andre land. Det er mer enn 100 land som er med på dette.

Stjernen ble valgt for Norge siden den er synlig på himmelen fra Norge, ikke med det blotte øye, men med en kikkert eller et lite teleskop. Stjernen befinner seg i nærheten av Karlsvognen, noe som de aller fleste gjenkjenner.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!
https://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/3b0fbce9239b3bf2888702aaa60080ca/Viten? 1560239141590

Les mer om

  1. planet
  2. Forskning og vitenskap
  3. Viten
  4. astronomi

Relevante artikler

  1. VITEN

    Nobel-vinnere utløste et skred av funn av fremmede planeter

  2. VERDEN

    Forskere gravde i gamle data og fant en ny, lovende jordklode

  3. VERDEN

    Mulig beboelig planet oppdaget i nytt solsystem

  4. VERDEN

    Forskere har funnet vann på en beboelig planet

  5. VITEN

    Den ukjente gjesten i vårt solsystem. En ny forklaring på Oumuamua-mysteriet.

  6. VERDEN

    Nasa fant planet på størrelse med Jorden