Viten

Hvorfor får barn emaljefeil?

Skyldes det sykdom i de første leveårene? 8-9-åringer i Oslo undersøkes i studie for å finne årsakene til emaljefeil.

Dette barnet har en gul og hvit flekk på en fortann som skyldes at tannemaljen er porøs og har mindre mineraler. Fortenner har ikke like mye tyggetrykk som en jeksel, og emaljen vil ikke brekke av like lett. Ingvild J. Brusevold

  • Ingvild J. Brusevold, førsteamanuensis, og Tove I. Wigen, førsteamanuensis, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Ved 6-års alder begynner barn å felle melketenner, og nye permanente tenner bryter frem. Første tann som byttes ut er gjerne fortann (incisiv) i underkjeven, og på omtrent samme tid bryter seksårsjeksler (molarer) frem.

Av og til får barn med flotte, hvite melketenner en ny seksårsjeksel og en fortann med brune flekker. Noen ganger brekker det av store biter og barnet får vondt i tennene. Hva er dette? Har foreldrene forsømt tannpussen?

Dette kan være hull i tennene, men kan også skyldes svikt i tannutviklingen og dannelse av emalje. En av de vanligste tilstandene som gir svikt i emaljedannelsen heter «Molar Incisiv Hypomineralisering» og omtales ofte som MIH.

Førsteamanuensis Ingvild J. Brusevold, Avdeling for pedodonti og atferdsfag, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo.

Førsteamanuensis Tove I. Wigen, Avdeling for pedodonti og atferdsfag, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo.

3000 barn med i ny studie

I Oslo foregår det nå en stor studie blant 8-9-åringer med dette tema. Målet med studien er å få økt kunnskap om forekomst av denne type svikt i emaljedannelse i Norge, og få flere svar om mulige årsaker til tilstanden og livskvalitet hos barna.

Alle barn født i 2010 er blitt spurt om å delta, og så langt er ca. 3000 barn og deres foreldre med i studien. I forbindelse med undersøkelse i tannhelsetjenesten registreres 6-årsjeksler nøye etter utarbeidede kriterier. Foreldrene svarer på et spørreskjema om helse, medisinbruk og kosthold, mens barna svarer på spørsmål om tannplager.

Svikt i emaljeutvikling

Som navnet sier rammer det først og fremst fortenner og seksårsjeksler. Emaljen på disse tennene er dårligere mineralisert enn frisk emalje. Frisk emalje består av hydroksylapatitt-krystaller med 96 prosent mineralinnhold, og er kroppens hardeste vev. De hvite, gule eller brune flekkene har høyere innhold av vann og proteiner, og mindre mineraler. Overflaten blir hakkete og ruglete, og matrester og bakteriebelegg fester seg lettere.

Les også

Studie: Syrlig drikke etser vekk tannemaljen på få uker. Slik kan det unngås.

Den misfargede emaljen tåler mye mindre enn frisk emalje. Ruglete emalje som brekker av og gir smerter gjør at det blir vanskelig å tygge mat og å pusse tannen helt ren. Dette fører til at det blir lettere hull (karies) i tannen. Hull kan i tillegg utvikle seg raskere i disse tennene fordi emaljen er porøs.

Bildet viser en seksårsjeksel hvor emaljen har brukket av like etter at tanna kom ut. Det gjør vondt å spise og pusse tenner, det samler seg mye belegg og hull kan utvikle seg raskt. Ingvild J. Brusevold

Sykdom i de første leveårene

Det er mange teorier om årsaker til denne tilstanden. Noen studier viser at ulike sykdommer, medisiner, komplikasjoner under svangerskap og fødsel eller genetikk kan spille en rolle, men flere studier viser motstridende resultater.

Sykdom i de første leveårene er den eneste faktoren som i flere studier viser sammenheng med emaljefeil.

Likevel er det mange med emaljefeil som ikke var spesielt mye syke, mens noen ofte var syke uten å få emaljefeil. Årsaken til dette er ikke klarlagt. Det er også vist høyere forekomst i noen familier, og noen undersøkelser tyder på en genetisk komponent.


Hvor mange rammes?

Rapportert forekomst av tilstanden varierer fra 2 til 40 prosent. Mange har oppfatning om at tilstanden er vanligere nå enn tidligere, men vi vet ikke om dette stemmer.

Tilstanden ble først beskrevet slik vi kjenner den nå rundt år 2000, og studiene utført de siste 10–15 årene.

Tidligere fikk de fleste barn hull i seksårsjekslene, og man oppdaget kanskje ikke så lett at det var emaljefeil i utgangspunktet. Dette kan være en årsak til at det synes som flere får emaljefeil nå.

En annen årsak kan være at ikke alle bruker de samme kriteriene når de registrerer. Det er derfor mulig at andre tilstander er regnet med, eller at utvalget av pasienter som deltar i studien ikke avspeiler et gjennomsnitt av befolkningen. For eksempel kan det være slik at alle som møtte opp hadde plager med tennene og andelen med emaljefeil vil da bli høyere enn i resten av befolkningen.

Motsatt kan det være slik at barn med plager ikke hadde lyst til å stille opp i en undersøkelse. Da vil forekomsten bli lavere enn i resten av befolkningen.

Les også

Nå skal flere tannleger benytte en metode som skal gi færre hull hos barn og ungdom

Forskjell mellom land

Den europeiske foreningen for spesialister i pedodonti har utarbeidet diagnosekriterier og gitt anbefalinger for hvordan studier bør utføres. De siste årene har det kommet flere studier hvor disse anbefalingene er fulgt, og da varierer ikke forekomsten like mye.

Likevel er det fortsatt en forskjell mellom land og verdensdeler. I Norge er det gjennomført én studie av 16-åringer i Tromsøområdet, hvor rundt 14 prosent hadde MIH.

Studier fra Sverige viser samme forekomst, og at 5–6 prosent har tenner som er alvorlig rammet. Det er ikke vist noen forskjell mellom gutter og jenter.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Viten
  3. Barn
  4. Sykdom
  5. Tannhelse

Relevante artikler

  1. VITEN

    Forsker fikk 28 artikler trukket tilbake. Er rutinene gode nok?

  2. VITEN

    Angst er utbredt hos barn og unge med kognitive vansker

  3. VITEN

    Endelig ser vi effekten av røykekutt

  4. VITEN

    Mange norske villrein er ikke villrein

  5. VITEN

    Sjiraffen forsvinner i det stille

  6. VITEN

    Usynlige plantedrepere passerer regelmessig Norges grenser