Viten

Hva vet vi om immunitet mot covid-19?

Fordi sars-vaksinene ga lovende resultater, er det høyst sannsynlig at de nye covid-19-vaksinene vil lykkes. Men testingen vil ta tid.

Den detaljerte kunnskapen om sars har gjort at forskningen på covid-19 fikk en flying start. Det har vist seg at mye av kunnskapen om sars holder stikk for covid-19, skriver artikkelforfatter. Bildet er fra prøvetaking. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

  • Bjarne Bogen
    Bjarne Bogen
    professor i immunologi, Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo Universitetssykehus. Medgründer av Vaccibody AS.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Det nye koronaviruset, sars-cov-2, ligner sterkt på et annet koronavirusvirus, sars, som forårsaket et globalt sykdomsutbrudd i 2003. Sars ble studert i detalj, og vaksinekandidater ble utviklet. Den detaljerte kunnskapen om sars har gjort at forskningen på sars-cov-2 /covid-19 fikk en flying start. Det har vist seg at mye av kunnskapen om sars holder stikk for covid-19.

Bjarne Bogen er professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo Universitetssykehus. Foto: Øystein H. Horgmo


Pigger fester seg til cellen

Alle typer virus er helt avhengige av å komme inn i celler for å formere seg. Hvordan kommer covid-19-virus (også kalt sars-cov-2) seg inn i celler? Dette synes nå klart. Sars-cov-2 -virus har på overflaten en rekke pigger som gir viruset dets karakteristiske utseende.

På tuppen av hver av disse piggene er et lite område som binder en mottager på humane celler. Bindingen fører til at virus fester seg til cellen, kommer inn, formerer seg og skaper sykdom (se figur).


Mennesker med sykdom forårsaket av sars-cov-2 utvikler antistoffer mot tuppen av viruspiggene. Antistoffene blokkerer bindingen av viruspiggen til mottageren, og dermed kommer ikke virus inn i cellen. Individet er blitt immunt! Fremdeles er det uklart om alle smittede individer blir immune og hvor lenge immuniteten varer. I tillegg til antistoffer mot viruspiggen vil en koronasmittet person danne en rekke andre antistoffer, og også hvite blodlegemer, som vil være en tilleggsbeskyttelse mot covid-19.

Koronavirus har en pigg som binder en mottager på kroppsceller. Slik kommer virus inn i celler, formerer seg og lager sykdom. Området på viruspiggen som binder kalles RBD, mottageren kalles ACE2. Foto: Bjarne Bogen


Immunitet etter vaksinasjon

Utviklingen av vaksiner mot sars ga lovende resultater, men stoppet opp da sars-epidemien døde ut. Da forskerne sto overfor covid-19-trusselen, kunne man ganske enkelt pusse støvet av de gamle strategiene for en sars-vaksine og modifisere dem for anvendelse på covid-19.

Fokus for mange av de tidligere sars-vaksinene var nettopp viruspiggene, og dette er målskiven for mange covid-19-vaksiner under utvikling. Fordi sars-vaksinene ga lovende resultater, og fordi det nye sars-cov-2-viruset blir blokkert av antistoffer mot viruspiggen, er det høyst sannsynlig at de nye vaksinene vil lykkes, men uttestingen vil ta tid.


Koronaviruset endrer seg lite

Det er som kjent svært vanskelig å lage gode influensavaksiner som beskytter år etter år, for ikke å snakke om vaksiner mot hiv. Årsaken er at disse to virusene muterer så fort at nye virus unnslipper antistoffer. Dette vil heldigvis neppe bli et problem med sars-cov-2 -viruset, da det foreløpig ikke har vist særlig endringstendens.

Les også

Koronaviruset: Hva er det med flaggermus?


Erfaringene så langt tyder på at immunsvar mot sars-cov-2-virus følger de samme generelle regler som for andre virus. Etter infeksjon vil en person først produsere virus, som testes ved påvisning av virusets arvemateriale. Først noen dager senere vil personen produsere antistoffer, og virus forsvinner.

Dette betyr at man, selv etter at virus er blitt eliminert, kan påvise at «virus har vært her» ved at personer har antistoffer i blod. Det er lett å påvise antistoffer mot covid-19, og slike diagnostiske tester bør komme til anvendelse i Norge. Man kan da få et riktig svar på hvor mange som totalt er blitt smittet.

Passiv vaksinasjon

Ferdiglagde antistoffer mot viruspiggen kan tilføres en pasient med alvorlig covid-19-sykdom og forhåpentlig mildne sykdomsforløpet. Overføring av antistoffer er en hundre år gammel behandlingsmetode som tidligere er brukt ved mange infeksjonssykdommer, deriblant ebola. Behandlingen kalles passiv vaksinasjon.

De tilførte antistoffene vil virke i individet på samme måte som om individet hadde laget dem selv etter aktiv vaksinasjon, men bare i noen uker inntil de tilførte antistoffene er nedbrutt. Men da er jo pasienten forhåpentlig frisk.

Forsøk med overføring av antistoffer fra friskmeldte covid-19-pasienter ble startet i Kina og er nå i oppstartsfasen i USA og Norge, men vi vet ennå ikke resultatene. Det bør nevnes at det allerede er laget en type ensartede antistoffer mot virustuppen på sars-cov-2. Denne type antistoffer kan produseres i ubegrensede mengder og vil kunne ha en terapeutisk effekt.

Vaksineberedskap ved nye pandemier

Sars kom i 2003, covid-19 i 2019. Disse to sykdommene skyldes beslektede koronavirus som trolig har smittet fra flaggermus til mennesket, kanskje via mellomverter. Det finnes en rekke ulike koronavirus i flaggermus. Det er ikke usannsynlig at noen av disse kan hoppe fra flaggermus til mennesket i årene som kommer. Da gjelder det å være forberedt.

Les også

Det neste viruset | Jared Diamond og Nathan Wolfe

En del av de vaksineformatene som nå utvikles for covid-19, kan sannsynligvis benyttes mot fremtidige koronavirus. Alternativt kan man utvikle vaksiner som gir en bred beskyttelse mot de fleste koronavirus, inkludert nye virus vi ennå ikke kjenner til. Det er interessant at flere av de nye vaksinene under utvikling mot covid-19 vil gis som genetiske vaksiner, enten som RNA eller DNA. Dersom dette lykkes, kan det bety et gjennombrudd for dette vaksineformatet.

Referanser:

Nature Medicine, 16. Mars 2020

Cellular & Molecular Immunology, 19. Mars

medrxiv: A serological assay to detect SARS-CoV-2 seroconversion in humans

biorxiv: Potent human neutralizing antibodies elicited by SARS-CoV-2 infection

Frontiers in Microbiology, 28. Februar 2020

Endret onsdag: covid-19 endret sars-cov-2 der viruset er omtalt.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Sars
  4. Virus
  5. Sykdom
  6. Forskning og vitenskap
  7. Viten

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. NORGE

    Folkehelseinstituttet: Håper å vaksinere alle over 65 år i løpet av våren

  3. NORGE

    Koronasmittet barn får intensivbehandling i Bergen

  4. VERDEN

    Astra Zeneca-vaksinen er mindre effektiv enn konkurrentenes alternativer. Men den har likevel fordeler.

  5. OSLOBY

    Disse seks grafene forteller hvordan Oslo-folk beveget seg etter nedstengingen

  6. NORGE

    I disse ti norske kommunene er det mest smitte nå