Viten

Mest tenåringsdrikking i lavere sosiale lag

Ny studie av 18.000 norske ungdommer: Foreldrenes utdanning og arbeidstilknytning påvirker hvor mye unge drikker.

Internasjonal forskning gir holdepunkter for at foreldrenes oppdragelsesstil og forhold til alkohol har mye å si for de unges drikkevaner. Ny, norsk studie tyder på at slike foreldrefaktorer også kan forklare hvorfor ungdom i lave sosiale lag drikker mer enn andre. Foto: Pressmaster / Shutterstock

  • Hilde Pape, seniorforsker, Folkehelseinstituttet

Foto: runzelkorn / Shutterstock

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

De fleste her til lands debuterer med alkohol i tenårene, men hvor tidlig de unge begynner å drikke, og hvor mye de drikker, varierer mye. Noen ungdomsgrupper har økt risiko for tidlig alkoholdebut og fyll, og foreldrenes klassetilhørighet synes å være av betydning i den sammenheng.

Sammen med to kolleger har jeg skrevet en forskningsartikkel om dette temaet som nylig ble publisert. Arbeidet bygger på data fra en undersøkelse av nesten 18.000 unge i alderen 13–18 år, bosatt i 16 norske kommuner. Alle landsdeler var representert, men storbyungdom var ikke inkludert.

Lavt utdannede foreldre

Vi brukte to ulike mål på sosial klasse, som i liten grad overlappet med hverandre. Det ene dreide seg om foreldrenes utdanning. Syv prosent oppga at foreldrene deres bare hadde obligatorisk skolegang, og disse ungdommene begynte å drikke tidligere enn ungdom ellers. Blant dem som drakk, var også drikke- og beruselsesfrekvensen forhøyet blant ungdom med lavt utdannede foreldre.

Om foreldrenes utdannelse var høy eller middels lang, spilte derimot liten rolle – forskjellen alkoholbruk mellom disse to gruppene var ubetydelig.
Uten arbeid og på trygd
Det andre målet på klassebakgrunn dreide som om hvorvidt minst én av foreldrene var uten arbeid og levde på trygd. Snaut én av ti svarte at det var tilfellet, og også disse ungdommene hadde en tidligere alkoholdebut og drakk mer enn andre.

Resultatene våre var med andre ord svært robuste: Det samme mønsteret manifesterte seg i forhold til ulike mål på sosial klasse, og med hensyn til både tidlig og hyppig drikking, og fyll.

  • Willy Pedersen: Seks grunner til at ungdom drikker mindre

Hilde Pape er seniorforsker i Folkehelseinstituttet. Foto: Privat

Problemopphopning

Ungdom i lave sosiale lag kommer dårligere ut enn andre på mange ulike livsområder. De har generelt dårligere oppvekstvilkår, sliter mer med psykiske plager og har oftere en usunn livsstil – for å nevne noe. At også tidlig og tett alkoholbruk er en ingrediens i dette dystre bildet, gir ytterligere grunn til bekymring.

Den klassedimensjonen i tenåringsdrikking som vi fant, er tilsynelatende i strid med forskning som gjelder osloungdom. Denne forskningen har vist at tenåringer i rike bydeler drikker mer enn dem som bor i områder med lavt inntekts- og utdanningsnivå.

Oslos etniske og kulturelle mangfold er trolig viktig i denne sammenheng. Tenåringer som tilhører grupper med religiøst forankret avhold fra alkohol bor ofte i bydeler med svake levekår – noe som må antas å trekke gjennomsnittskonsumet ned i disse bydelene. Ungdommene i vår undersøkelse bodde i småbyer eller landlige strøk, og nesten alle hadde etnisk norsk bakgrunn.

Oppdragelsesstil

Hvorfor slår klassedimensjonen ut i forhold til tenåringsdrikking? Vi forfulgte dette spørsmålet ved å se nærmere på foreldrenes væremåte og oppdragelsesstil, og nok en gang fant vi et tydelig mønster: Ungdom i lavstatusgrupper fikk mindre omsorg, støtte og oppfølging enn andre, og foreldrene deres var også mer aksepterende i forhold til alkoholbruk.

Eksempelvis hadde uforholdsmessig mange av disse ungdommene fått drikkevarer hjemmefra når de skulle på fest. I tillegg opplevde de mye oftere at foreldrene drakk seg fulle. Andelen som svarte at det skjedde minst én gang i måneden var dobbelt så høy blant ungdom med lavt utdannede foreldre sammenlignet med ungdom ellers – henholdsvis 24 og 12 prosent.

En stor internasjonal forskningslitteratur gir holdepunkter for at foreldrenes oppdragelsesstil og forhold til alkohol har mye å si for de unges drikkevaner. Vår forskning tyder på at slike foreldrefaktorer også kan forklare hvorfor ungdom i lave sosiale lag drikker mer enn andre.

Dempe klasseforskjellene

Det er mulig at tiltak for å fremme foreldrekompetansen i lavstatusgrupper – både i generell forstand og i forhold til alkohol – vil kunne dempe klasseforskjellene i tenåringsdrikking. I den grad slike tiltak lar seg gjennomføre med ønsket effekt, vil de unges risiko for problemer på andre områder trolig også avta.
Resultater fra én enkelt undersøkelse er imidlertid ikke nok for kunne trekke slike slutninger. Den forslitte konklusjonen om at det trengs mer forskning er ofte berettiget – også i denne sammenheng.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

Les mer om

  1. Foreldre
  2. Ungdom
  3. Alkohol
  4. Viten

Relevante artikler

  1. VITEN

    Skolekultur har mye å si for hvor mye ungdom drikker

  2. VITEN

    Innvandring har gitt mindre ungdomsfyll

  3. NORGE

    Alkohol i svangerskapet er blitt knyttet til adferdsproblemer hos barn. Nå gir en stor studie helt nye svar.

  4. NORGE

    Bruk av rusmidler og røyk synker drastisk blant norsk ungdom

  5. FORELDRELIV

    Er det greit å bli brisen foran barn?

  6. DEBATT

    Takk til deg som er tenåringsforelder