Hjernen din gjør deg til den du er

Og vil du bli bedre til å få ting gjort eller ta bedre valg? Da kan du trene hjernen.

Da oldtidens egyptere balsamerte sine døde herskere for å forberede dem til deres neste liv, ble hjertet omhyggelig behandlet og lagt tilbake i legemet, mens hjernen ble kastet. En pinne ble stukket opp i nesen, hjernen ble vispet til grøt, for deretter å bli sugd ut. Den ble sett på som verdiløs.

Nå, flere tusen år etter at egypterne gjorde faraoene til zombier, vet vi at du rett og slett ikke ville vært deg uten hjernen din.

Det er få organer vi klarer oss uten, men det er likevel mulig å få erstattet et hjerte eller en nyre og leve godt med det.

En hjernetransplantasjon vil derimot ikke kunne gjennomføres – selv om de tekniske forutsetningene etter hvert skulle ligge til rette. Hvis hjernen din ble transplantert inn i en annen kropp, ville hele personligheten din fulgt med.

Da er det ikke kroppen som får en ny hjerne, men hjernen som får en ny kropp. Hjernen er ditt eneste uerstattelige organ.

Sinna eller telle til ti

Det er 400 år siden Descartes skrev sitt berømte «Jeg tenker, altså er jeg». Descartes’ forening mellom hjerne og sjel har senere blitt bekreftet av hjerneforskningen og gjenspeiles nå i lovene våre: Hvis du er hjernedød, så er du død.

Likevel kjennes denne påstanden fortsatt fremmed for mange – som om tanker, følelser og personlighet er noe abstrakt og mystisk, noe som ikke tilhører kroppen.

Uten å begi meg ut på definisjonen av «sjel», så vet vi imidlertid at personlighet, følelser og andre egenskaper som tradisjonelt regnes til «jeget», er et resultat av hvordan hjernen vår er bygd opp.

Er du for eksempel oppfarende eller kontrollert?

Vi har et sinne- og fryktsenter i tinninglappen i hjernen som kan få oss til å banne og sverte foran barna, men vi har også en pannelapp som kan stoppe og få oss til å telle til ti.

Klarer du å trene deg på å la følelsesutbrudd ta omveien om hjernebarken, vil du kunne fokusere på å trøste et sykt barn, heller enn å buldre over at skinnsetene i bilen er spydd ned.

Hvis hjernen blir skadet

Personligheten blir endret når hjernen skades. Hvis lillehjernen sluttet å fungere, ville vi mistet all impulskontroll og gått fra gråt til latter på null komma null. Og hvis isselappene ble satt ut av spill, ville vi ha glemt hva vi het og ikke kjent igjen kroppen vår som vår egen.

Personligheten sitter rett og slett i hjernen din.

Vi hjerneforskere har i dag dermed tråkket inn på et felt som tidligere var helt dominert av filosofer, selve diskusjonen om hva som er et «jeg», hva det vil si å ha et «selv».

Det er imidlertid flere enn filosofer som må åpne øynene for hva hjerneforskningen kan vise oss. Det må vi alle sammen. Hvordan kan vi forstå oss selv uten å forstå hjernen vår? Det er jo hjernen vår som er oss – selve selvet, selve jeget.

Psykisk er fysisk

Personligheten din er en kombinasjon av unikt arvestoff og unike opplevelser som har ført til unike koblinger mellom nervecellene i hjernen. Sykdommer som påvirker følelsene eller personlighetstrekkene våre, blir som regel kalt psykiske sykdommer. Slik opprettholdes det skarpe skillet mellom det fysiske og det psykiske.

Men både personligheten og personlighetsforstyrrelser er fysiske fenomener, akkurat som både følelser og såkalte psykiske sykdommer også er fysiske.

Det er gammeldags og misvisende å kalle for eksempel depresjon en psykisk sykdom.

Når stemningsleiet endrer seg, endrer også kjemien i hjernen seg. Endring i humøret betyr endring i hvilke områder av hjernen som er aktive, endring i hvilke nervecelleforbindelser som blir brukt og hvilke signalstoff som blir frigjort mellom nervecellene. Alt sammen er fysiske endringer.

Denne erkjennelsen er helt avgjørende for å finne ut hvordan depresjoner best mulig kan behandles. At en depresjon er fysiske endringer i hjernen, betyr nemlig ikke at du ikke kan bli kvitt den igjen. Både samtaleterapi og tillærte strategier for å takle vanskelige tanker vil, i tillegg til medisiner, også få hjernen til å oppføre seg annerledes.

Tren hjernen i hverdagen

Kunnskap om hjernen vil altså hjelpe deg å se mønstre for hvordan den kan påvirkes, både i sykdommer som depresjon og i helt vanlige hverdagssituasjoner. Det kan for eksempel være nyttig å vite at hjernen tenderer til å velge kortsiktig gevinst fremfor langsiktig.

Skal du ha ting gjort, er det smarteste å friste hjernen med belønning her og nå.

Er det du savner i hverdagen å få tid til å fordype deg i en god bok? Mens det du vet at du burde gjøre, var å starte å trene?

Last i så fall ned boken som lydbok og hør den under joggeturen, så du får «belønningen» med en gang. Da pumper du i samme øyeblikk inn mengder av belønningsstoffet dopamin i hjernen.

Retningssansen – din indre GPS

Er du et surrehue som alltid går deg vill og som mer enn noe annet ønsker deg en fungerende indre GPS?

Den GPS-en finnes allerede i hjernen din – retningssansen kan nemlig trenes opp.

Dersom du bruker denne litt mer og den du har på mobilen litt mindre, så vil du etter hvert kunne bli en som setter himmelretninger og landemerker i system og finner frem på første forsøk. Dette vil også gjøre deler av hjernen fysisk større.

Hos taxisjåfører i London som måtte lære seg å navigere uten GPS, ble det registrert at «retningssansområdet» i hjernen vokste.

At tanker, personlighet og andre egenskaper sitter i hjernen, betyr altså ikke at vi ikke kan forbedre eller endre oss. Vi har aldri visst mer om hjernen enn nå, og jo mer vi vet, desto mer kan vi påvirke den.

Artikkelen er basert på boken «Hjernen er stjernen» av Kaja Nordengen.

Her er flere spennende saker fra Viten:

Fra Drammenselva til Kongofloden - les den utrolige historien om Norges ukjente oppdager

Hvorfor er kumlokk runde? Svaret har med matematikk å gjøre.

Nordlyset er viktigere for dagliglivet vårt enn du tror

Dinosaurene dominerte verden i 135 millioner år - men kanskje er bare halvparten av artene funnet

Ic ascie þe, hwæt hæfst þu weorkes - slik så engelsk ut for tusen år siden

Hvert år dør 1500 av tarmkreft. Dette er undersøkelsene som kan gjøre at færre dør av sykdommen.