Viten

Nå kan både israelske og palestinske ledere bli anklaget for krigsforbrytelser

Medlemskap i Den internasjonale straffedomstolen gir en ny situasjon.

Palestinernes Mahmoud Abbas (til venstre) og Israels Benjamin Netanyahu kan begge få problemer dersom ICC går videre med sin granskning. Susan Walsh / NTB Scanpix

  • Sofie A. E. Høgestøl
    Universitetslektor, Det juridiske fakultet, UiO

2015 åpnet med et folkerettslig brak, da Palestina søkte om å bli medlem av Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Palestinsk medlemskap i ICC har lenge blitt betraktet som Palestinas «nuclear option», da det kan føre til rettssaker motbåde palestinske og israelske ledere for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Søknaden ble godtatt av FNs generalsekretær og 16. januar åpnet ICC en innledende gransking i Palestina.

Reaksjonene internasjonalt har ikke latt vente på seg og både Israel og USA har kommet med sterke uttalelser mot medlemskapet. Men hvilke konsekvenser får egentlig palestinsk medlemskap i ICC?

Innledende gransking

ICC kan i utgangspunktet bare etterforske det som skjer etter at en stat har blir medlem. Men gjennom Roma-vedtektenes artikkel 12 (3) har stater også muligheten til å gi domstolen hjemmel til å etterforske hendelser som skjedde før staten formelt ble medlem. Palestina sendte sammen med sin søknad om medlemskap en anmodning om at ICC skulle etterforske forbrytelser begått på palestinsk territorium fra 13. juni 2014. Datoen er ansett for å være starten på 50-dagerskrigen som pågikk i sommeren 2014. ICC kan nå etterforske mulige krigsforbrytelser, som kan ha skjedd i denne perioden.

Det er på bakgrunn av denne anmodningen at sjefanklageren ved ICC, Fatou Bensouda, har åpnet en innledende gransking. Gjennom en innledende gransking skal påtalemyndighetene ved ICC vurdere om det er grunnlag for å åpne en formell etterforskning i saken.

Jurisdiksjon: Hva er Palestina?

En innledende gransking har 4 faser. Palestina-saken befinner seg nå i fase 2, hvor ICC må ta stilling til om de har jurisdiksjon til å etterforske saken. Jurisdiksjon er et juridisk begrep som, litt forenklet, beskriver den kompetansen eller myndigheten en domstol har til å behandle saker.

Med mindre FNs sikkerhetsråd henviser en sak til ICC, er det geografiske området som domstolen har myndighet til å etterforske saker i, begrenset til de landene som er medlem av ICC. Vanligvis er det uproblematisk for ICC å vurdere sin stedlige jurisdiksjon, da de fleste medlemsland har allment anerkjente grenser. Det har ikke Palestina. For selv om ICC nå legger til grunn at Palestina er en stat, har de til gode å fastslå statens territorielle grenser. En slik vurdering kommer sannsynligvis til å ta tid, samt være svært kontroversiell, da Palestinas grenser utgjøre selve kjernen i Israel-Palestina konflikten.

Innledende granskninger pleier uansett å ta flere år, så det kan ta tid før man åpner en formell etterforskning og enda lengre tid før påtalemyndighetene eventuelt tar ut tiltaler i Palestina-saken. Dersom ICC åpner en etterforskning er det sannsynlig at det er mulige krigsforbrytelser begått under 50-dagerskrigen som blir hovedfokuset i første omgang.

50-dagerskrigen og jurisdiksjon over israelere

Et positivt aspekt ved palestinsk medlemskap i ICC er at Palestina nå er rettslig forpliktet til å samarbeide med domstolen og straffeforfølge krigsforbrytelser begått av sine egne statsborgere. Da ICC også har jurisdiksjon til å straffeforfølge statsborgerne fra medlemsland, selv om de har begått en forbrytelse i et land som ikke er medlem av domstolen. På denne måten kan medlemskapet i ICC bidra til å ansvarliggjøre den palestinske ledelsen for rakettangrep og andre krigsforbrytelser mot Israel, og forhåpentligvis forbedre Israels sikkerhetssituasjon.

Hvis ICC etterforsker 50-dagerskrigen er det nærliggende å tro at de kommer til å etterforske både israelere og palestinere for krigsforbrytelser, ettersom statsborgerskapet til gjerningspersonene som deltok i forbrytelsen ikke er relevant, så lenge handlingen ble begått på palestinsk territorium. Således kan ICC — dersom de finner tilstrekkelig bevis - straffeforfølge israelere, på tross av at Israel ikke er medlem av domstolen. Dette er kontroversielt, men allikevel i tråd med den jurisdiksjonen stater ellers har over utenlandske statsborgere som har begått forbrytelser på deres territorium.

Utfordringen er at selv om ICC formelt har hjemmel til å straffeforfølge israelere, kommer Israel neppe til å samarbeide med domstolen. Israel har allerede uttalt at de ikke kommer til å utlevere sine egne statsborgere til en eventuell rettssak. I mangel på samarbeid fra Israel kan det godt være at ICC i realiteten bare vil kunne straffeforfølge palestinere.

Et ekspertutvalg nedsatt av FN kommer snart med en rapport om forbrytelsene begått under 50-dagerskrigen. Dersom denne rapporten dokumenterer krigsforbrytelser begått av israelere og det da viser seg at ICC ikke kan straffeforfølge disse personene, vil det svekke domstolens legitimitet. Palestinere vil formodentlig oppleve dette som svært urettferdig, og stille spørsmål ved om ICC er i stand til å oppnå et rettferdig rettsoppgjør for de 2,100 palestinere[SAH1] som skal ha mistet livet under krigen.

Israelske bosetninger på okkuperte områder

De fleste ser nok for seg en strafforfølging for militære inngrep av den typen man så under 50-dagerskrigen når de diskuterer en potensiell straffesak ved ICC. Men det er en annen type krigsforbrytelse som kan bli en større bekymring for Israel: israelske bosetninger på okkuperte palestinske områder. Artikkel 8(2)(b)(viii) av Roma-vedtektene spesifiserer nemlig at «okkupasjonsmaktens direkte eller indirekte overføring av deler av sin egen sivilbefolkning» til et okkupert område, også er en krigsforbrytelse.

I slutten av januar ble det klart at Israel planlegger å utvide bosetningene på Vestbredden med ca. 450 nye hjem. De utpekte områdene er ansett for å være palestinsk territorium som er underlagt israelsk okkupasjon. Denne utvidelsen må sees i sammenheng med at det er valg i Israel 17. mars. Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, ønsker tilsynelatende å tilfredsstille velgergruppene som støtter bosettelsen. Palestina har allerede uttalt at de kommer til å klage forholdet inn for ICC.

Et interessant spørsmål da blir hvem ICC skulle ha straffeforfulgt dersom de hadde tatt ut tiltaler for bosettelsen. ICC straffeforfølger enkeltpersoner, ikke stater. Sjefanklageren ved ICC måtte derfor vurdert hvilke personer som er «mest ansvarlige» for bosettelsen på Vestbredden. Bosettingen er drevet frem av israelske politikere. Det er da nærliggende å tro, basert på ICCs tidligere praksis, at dersom domstolen skulle tatt ut tiltaler for bosetningene så hadde de vært rettet mot Israels politiske ledelse, og da gjerne selve statslederen. Således kan israelske ledere som utvider Israels bosettingspolitikk, fort komme i ICCs søkelys.

Det er igjen lite sannsynlig at Israel kommer til å samarbeide med ICC under en eventuell etterforskning. Men dersom ICC begynner å etterforske israelske bosettinger på Vestbredden, kan det allikevel føre til problemer for Israels bosettingspolitikk, noe som i seg selv nok vil bli sett på som en seier i Palestina.

Norsk anerkjennelse av Palestina

Uansett hva som skjer videre, vil Israel-Palestina konflikten prege nyhetsbildet i tiden som kommer. FNs ekspertutvalg vil som nevnt snart fremlegge sin rapport om krigsforbrytelser begått under 50-dagerskrigen. Det blir valg i Israel 17. mars og Palestina kommer sannsynligvis til å be ICC om å etterforske Israels bosettingspolitikk. Det er mot denne bakgrunn at Stortinget må ta stilling til om Norge nå skal anerkjenne Palestina som stat.

I løpet av høsten 2014 ble Palestina anerkjent av Sverige, Europaparlamentet og parlamentene i Storbritannia, Frankrike og Irland. I oktober fremmet også SV et forslag i Stortinget om norsk anerkjennelse. Erna Solberg og Børge Brende ga da uttrykk for at de ikke ønsket å anerkjenne Palestina før det foreligger en fredsavtale mellom Palestina og Israel. Men det blir interessant å se om palestinsk medlemskap i ICC har noe innvirkning på regjeringens standpunkt i denne saken.

For det som kanskje er mest oppsiktsvekkende med palestinsk medlemskap i ICC, er at det representerer et veldig tydelig signal om at verdenssamfunnet nå anser Palestina for å være en egen stat. Da Palestina forsøkte å fremme en lignende søknad for ICC i 2009, ble den avvist fordi ICC konkluderte at Palestina på det tidspunktet ikke var en stat. Det er bare stater som kan bli medlemmer av ICC. Men Palestinas situasjon endret seg i 2012 da de fikk status som observatør stat av FNs generalforsamling, noe Norge også støttet.

To år senere har denne statusen altså ført til at det palestinske medlemskapet i ICC ble godtatt av FNs generalsekretær, og godkjent av ICC i løpet av en knapp uke. Dette kan bare tolkes som at Ban Ki-moon og ICC nå anser Palestina for å være en fullverdig stat. Hvordan den norske regjeringen stiller seg til denne utviklingen får vi se i løpet av våren.

  1. Les også

    Israel godkjenner 430 nye boliger på Vestbredden

  2. Les også

    USA fordømmer ICC-etterforskning i Palestina

  3. Les også

    Israel rasende over ICC-etterforskning

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Domstol varsler full gransking av påståtte krigsforbrytelser i Palestina

  2. VERDEN

    Israelske bosettere angriper stadig oftere palestinere

  3. VERDEN

    Støre om Trump-plan: – Det er en diktert løsning til palestinerne

  4. VERDEN

    USA har allerede endret Israel-politikken. Det får en rekke konsekvenser.

  5. VERDEN

    ICC: Trump-sanksjoner er uakseptabelt

  6. VERDEN

    Tre israelere skutt og drept av palestinsk angriper