Viten

Viten: Gjennom troper og ørken - Norges lange klimareise | Reidar Müller og Snorre Olaussen

Klimaet endrer seg, men hva kan fortiden fortelle?

Brefronten på Kongsbreen like ved Ny-Ålesund på Svalbard Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix

  • Reidar Müller, geolog, og Snorre Olaussen, professor i Arktisk Petroleumsgeologi, Universitetssentret i Svalbard
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Vi finner rester etter fossile tropiske rev i Oslo-området, jungler på Svalbard, og ørkener i Brumunddal. Som geologer er det to spørsmål vi stadig oftere blir stilt: Hvordan har klimaet endret seg tilbake i tid? Trenger vi egentlig å bry oss om menneskeskapt global oppvarming når de naturlige endringene er så store?

La oss ta et par stopp tilbake i Norges urgamle forhistorie, og forsøke å svare på spørsmålene.

Tropiske skoger på Svalbard

Flyr vi over Svalbard, kan vi se det golde, hvitkledde landskapet under oss, der bosetningene er tuftet på tidlige tiders dype skoger. Nylig har britiske forskere tatt en nærmere titt på for lengst svunne tropiske skogene på Svalbard. Her har de avdekket røtter og fossile kråkefottrær, et i dag utdødd treslag.

Reidar Müller Foto: Harald Medbøe

Snorre Olaussen Foto: Privat

At de skulle finne kullrester her var ikke noe nytt. Tonnevis av tropisk kull er skipet ut fra øygruppen, men de kom opp med en ny alder på lagene de studerte; 380 millioner år, eller fra perioden devon. Britene hevder, og det er en liten sensasjon, at den fossilifiserte tropiske skogen er en av de eldste restene etter skog på jorden.

Hvorfor var klimaet så varmt den gang i Arktis? Ytre del av jordkloden består av en rekke jordplater som beveger seg i forhold til hverandre. Kontinentplaten som Norge befinner seg på, befant seg ved ekvator. Klimaet var fuktig og tropisk varmt, som et slags Amazonas i dag.

Norge var sør for ekvator

At kontinentplatene beveger seg, viser seg også i grunnen under Oslo-området.

For snaue 450 millioner år siden lå landet vårt sør for ekvator, og ute i havet kunne vi ha snorklet i en absurd undersjøisk verden med for lengst utdødde trilobitter, blekkspruter og tropiske rev, i dag forsteinet under bena våre.

Kontinentplaten vår beveget seg nordover, og derfor kan vi finne spor etter Norges reise gjennom ulike klimabelter i den geologiske lagrekken. Hadde vi levd i Norge i karbon (300 millioner år siden), ville vi måttet hugge oss gjennom ugjennomtrengelig sumpskog ved ekvator, i perm (250 millioner år siden) kunne vi trasket gjennom en endeløs ørken slik som Sahara i dag (derfor finner vi ørkenavsetinger i Brumunddal), og i jura (180 millioner år siden) ruslet langs endeløse strender, på samme breddegrad som dagens Nederland.

Tallene referer til millioner år tilbake i tid, og viser hvordan Norge har flyttet mot breddegradene fra 500 millioner år tilbake. Illustrasjonen er laget av Trond Torsvik i 2014. Foto: Trond Torsvik

Millioner av år med endring

Jorda har gått inn og ut av ishus- (kaldt) og drivhusperioder (varmt). At klimaet har endret seg ved at jordplatene har flyttet seg nordover eller sydover, er åpenbart. Disse langsomme bevegelsene har påvirket klimaet på andre måter. En viktig faktor er hvordan hav og land fordeler seg på jordkloden – noe som endrer seg over lange tidsrom.

Hyllemeter med artikler er publisert om dette temaet, men for å ramse kjapt opp et par eksempler; er kontinentene samlet i et stort superkontinent, slik som da Pangea samlet seg i perm med både Norge og Svalbard, førte det til et tørt og varmt innenlandsklima, nesten som i Gobiørknen i dag. Ørkenen i Brumunddal vitner om dette.

Hvis kontinenter passerer en av polene, slik som Antarktis i dag, kan jorden føres inn i en ishusperiode. Hvis snø legger seg, vil tilbakestrålingen av solenergi øke, og breene kan vokse. Kontinentenes ferd kan også endre havstrømmene ved at passasjer og streder blir lukket, eller at høye fjellkjeder dannes som endrer klimabeltene og øker forvitringen. Kontinentenes plassering bidrar altså med å styre storskala-klimaendringen på jordkloden, men de er ikke alene.

Skilpadder i Arktis

De britiske forskerne trekker frem en annen viktig faktor: Skogen, devontidens evolusjonære oppfinnelse, endret atmosfærens sammensetning. Konklusjonen deres er ikke ny, men likevel tankevekkende. Store sammenhengende dype skoger senket CO₂-nivåene i atmosfæren fra over to prosent til under 300 ppm. Sammen med at deler av Pangea befant seg over Sydpolen, førte dette jorden inn i en ny istid i slutten av karbon.

Dette er kanskje søt musikk i ørene på en klimaskeptiker; de naturlige endringene i klima bare skjer, der mennesket ikke har noen innflytelse. Kanskje gidder du ikke å resirkulere plasten, eller la bilen stå etter å ha lest denne artikkelen. Det blir for smått.

Men la oss dra tilbake 55 millioner år i tid. Klimaet på den tiden var varmt, og helt nord i arktisk Canada, stikker forhistoriske fossile trestammer opp fra den iskalde vidda, og fossiler etter skilpadder og alligatorer er funnet.

Så skjedde det noe!

Da inntraff en fundamental hendelse: En voldsom global oppvarming førte til at temperaturene på kloden steg et sted mellom fem til ti grader i løpet av 20.000 år, den såkalte paleocen eocen termale maksimum (PETM).

På Svalbard har analyser av fossile bartrær antydet at den årlige snitt-temperaturen var på 15–18 grader, til tross for at Svalbard den gangen lå omtrent like langt nord som i dag.

Hva forårsaket den plutselige globale oppvarmingen i overgangen mellom paleocen og eocen? Her strides de lærde, men forklaringene er hovedsakelig koblet til økte CO₂- og metan-utslipp fra vulkansk aktivitet, samt smelting av gasshydrater.

For å feie vekk all skepsis: Denne hendelsen viser at store utslipp av klimagasser, enten naturlige eller menneskeskapte, kan få betydelige konsekvenser for jordens klima.

Tørrskodd fra Argentina til Norge

Jorda er i dag inne i en ishusperiode som startet for 35 millioner år siden. Istidene som har formet Norge tok for alvor til for 2,6 millioner år siden.

At jorden går inn og ut av istider og mellomistider skyldes ørsmå astronomiske endringer i jordens bane rundt solen, også kalt Milkankovitsj-sykler. Syklene opererer på mellom 21.000 og 400.000 år og fører jorden inn og ut av istidene.

Kanskje en gang i fremtiden vil det igjen vokse tropiske skoger på Svalbard, skriver artikkelforfatterne. Dette NASA-bildet er fra 2015. Foto: NASA / X00653

For å konkludere litt; de ulike faktorene som påvirker klimaet varierer over ulike tidsskalaer. Kortvarige endringer over noen titalls til tusen år i atmosfærens innhold og sirkulasjonsmønster skaper raske klimaendringer. Storskala og trege forandringer i klimaet over millioner av år er styrt av kontinentplatenes sakte vandring.

Norge har vært på en eventyrlig reise, og den fortsetter. Hvert år siger landet vårt 2,3 cm mot nordøst – omtrent like fort som neglene våre vokser.

Om 35 millioner år vil Oslo ligge på samme breddegrad som Trondheim i dag. Et stort superkontinent, Pangea Proxima, vil samle seg i nord, der vi kan vandre tørrskodd fra Argentina til Norge – riktignok først om 250 millioner år. For å gi et røft geologisk langtidsvarsel for Norge, vil kanskje de neste titusen år bli varme, mens det blir kjøligere om 50 millioner år, isolert sett ut fra vårt lands marsj nordover.

Og kanskje en gang i fremtiden vil det igjen vokse tropiske skoger på Svalbard.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
    Facebook og Twitter

Her er et knippe anbefalte saker fra Viten:

Les mer om

  1. Klima
  2. Svalbard

Relevante artikler

  1. VITEN
    Publisert:

    Fant spor etter frodig og varmt Svalbard 50 millioner år tilbake i tid

  2. VITEN
    Publisert:

    Scotts fatale sydpolferd avslørte at det hadde vokst skoger i Antarktis

  3. VITEN
    Publisert:

    Har funnet historiens største deltaslette i Barentshavet

  4. VITEN
    Publisert:

    For 252 millioner år siden forsvant nesten alt liv på Jorden. Kan det skje igjen?

  5. NORGE
    Publisert:

    Når polhavet ikke lenger har is, vil Arktis varmes opp enda mer

  6. VITEN
    Publisert:

    Denne 9000 år gamle trestokken på snaufjellet kan gi klimasvar