Vi finner sjelden nye organer i kroppen. Denne oppdagelsen bør føre til bedre behandling av tørr munn.

– Dette er vel mest interessant for anatominerdene på universitetene og høyskolene, tenker du kanskje? Vel, egentlig ikke. Dette angår faktisk de fleste av oss, skriver Qalbi Khan.

Som forsker er man ofte opptatt av det som er «hot or not» innen de relevante forskningsfeltene. Anatomifeltet (spesielt det som kan ses med det blotte øyet, uten mikroskop) er vel blant dem som trygt kan kategoriseres under «not».

Oppdagelsen av nye organer og vev er noe som kan sies å ha «tapt seg» de siste par hundre årene. Det er nettopp derfor det er så ufattelig spennende når dette ble rapportert i slutten av 2020.

I dagens anatomibøker lærer vi om tre par spyttkjertler. Men nå har et team av nederlandske forskere oppdaget enda en ny spyttkjertel. De tidligere kjente kjertlene ligger i nærheten av munnhulen, mens denne er funnet gjemt i bakre deler av nesehulen.

Gjelder mange nordmenn

«Glandulae tubariales» ligger plassert i området der øretrompetene våre munner ut, i svelgets øverste etasje.

Men dette er vel mest interessant for anatominerdene på universitetene og høyskolene, tenker du kanskje? Vel, egentlig ikke. Dette angår faktisk de fleste av oss.

Opp mot halvparten av oss lider av munntørrhet i varierende grad, og problemet er større og mer varig for den eldre befolkningen. Produkter som skal lindre tilstanden, ble solgt for totalt 603 millioner dollar i 2016 og har siden økt.

Dette er interessant fordi mye tyder på at disse produktene hjelper i liten eller varierende grad.

Lett å ta for gitt

Vi tenker sjelden på hvor viktige de fantastiske kjertlene våre som kontinuerlig produserer spytt, er. Men lider du av munntørrhet, blir du fort observant og takknemlig for disse i det den tørre tungen klistrer seg mot ganen og gjør det umulig for deg å si «Ibsens ripsbusker og andre buskvekster».

Men taleproblemene faller litt i skyggen når man sliter med tygging, svelging, spising og fordøyelse. Disse plagene finner vi ofte hos dem som er verst rammet.

De som for eksempel har fått skadet de fleste av sine spyttkjertler gjennom sykdom eller behandling, gjerne i sine senere år.

Svekker livskvaliteten

De fleste som lider av munntørrhet, sliter i første fase med sin orale helse. Om dine spyttkjertler ikke fungerer normalt, vil du begynne å merke såre og vonde flater i munnen.

Disse tilheles ikke like fort på grunn av fravær av spyttets reparerende egenskaper. Etter hvert vil du merke smerter og plager med tennene dine også.

Antall hull i disse kommer til å øke i løpet av måneder. Tennenes støtteapparat svekkes, og du får noen løse tenner. Dette henger sammen med forsvarsmekanismene som spyttet har.

Det betyr at snart vil du kunne erte på deg en eller flere infeksjoner i munn eller hals. I tillegg kommer de relativt trivielle endringene som kjip smaksopplevelse, dårlig ånde og nedsatt appetitt.

Kan kvie seg for å be om hjelp

Du sitter altså igjen med dårlige tenner som du ikke får tygget med, en munn som er vond og sår og en soppinfeksjon som forverrer ånden, smak og appetitten.

Men mest av alt sitter du igjen med dårlig livskvalitet.

Alt dette påvirker jo også ditt sosiale liv. Du kan hverken nyte de viktige middagene med dine nærmeste eller delta i den hyggelige og interessante praten i sosiale lag.

Men det som virkelig er trist ved det hele, er at om du prøver å nå ut til helsevesenet for hjelp mot dine plager, kan du oppleve at disse blir oversett eller bagatellisert.

Flere fagartikler påpeker at pasientenes plager med munntørrhet ofte kategoriseres som trivielt eller mindre viktig av helsepersonellet.

Det er riktignok forståelig at en lege som kurerer livstruende munnkreft, er noe mindre opptatt av pasientens plager med munntørrhet i etterkant av den inngripende behandlingen som pasienten må igjennom.

Men en større gruppe prøver å gjenoppta normal livskvalitet etter deres møte med sykdom. Og det finnes en enda større gruppe som lider av munntørrhet av andre årsaker.

De opplever at deres plager med den tørre munnen faller mellom lege- og tannlegestolen. Dette kan føre til en uheldig situasjon, der færre rapporterer og følger opp tilstanden sin fordi de frykter å fremstå som klagende og sytende. Selv om problemet er ganske så normalt i «den alderen» eller «ved den tilstanden».

Trenger flere løsninger

Munntørrhet forblir et problem som ikke blir tatt på alvor. Det er på tide å løfte problemet frem som en viktig helsesak, slik at man kan finne gode og nye løsninger for dette.

Det er en gladnyhet at vi har en ekstra spyttkjertel som man burde sikte på å spare ved inngripende og store behandlinger. Men det er enda viktigere å huske at de eldre blir flere og «yngre».

Lever vi lenger, vil vi også leve bedre. En god oral helse er viktig for en god generell helse, og vil derfor gi en livskvalitet verdt å bite seg fast i.