Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Det er flere veier til Rom. Noen ganger er det lurt å analysere og beregne før du skrider til verket. Andre ganger må du bare hive deg ut i det.

Tenk deg at du skal knuse et egg. Hvordan ville du beregne om det knuser når du slipper det i gulvet? Ved å måle størrelsen på det? Tykkelsen på skallet? Avstanden fra egget til gulvet? Eller – er det ikke egentlig enklere å droppe beregningene, slippe egget i gulvet og se hva som skjer?

Sigrid Skånland, Forsker, Institutt for Kreftforskning, Oslo Universitetssykehus.
Per Marius Didriksen

En såpass direkte fremgangsmåte kan også brukes når det er kreftceller vi vil bli av med.

I stedet for å gjøre genetiske tester og analysere mutasjoner, kan vi velge en mer direkte tilnærming. Vi kan dyrke kreftceller utenfor kroppen og behandle dem med legemidler for å finne de som effektivt dreper cellene.

Begge disse fremgangsmåtene er persontilpasset medisin, den siste kalles funksjonell persontilpasset medisin.

Persontilpasset medisin

Persontilpasset medisin, også kjent som presisjonsmedisin, betyr at legen velger den behandlingen som er best for pasienten basert på egenskaper til kreftcellene hos den enkelte pasient.

Selv om begrepet «persontilpasset medisin» er relativt nytt, har konseptet blitt praktisert i lang tid. Det er samme tankegang som benyttes ved blodoverføring. Vi får ikke blod fra en tilfeldig donor. I stedet blir blodtypen hos pasienten og donoren matchet slik at det ikke oppstår komplikasjoner.

Mer enn gener og mutasjoner

Det er mange tilnærminger til persontilpasset medisin. Innenfor kreftfeltet blir persontilpasset medisin vanligvis forbundet med genetikk. Ved å identifisere mutasjoner kan man få en bedre forståelse av sykdommen og kanskje finne nye mål for behandling.

Dette har vært vellykket, men strategien har også sine begrensninger:

• Analysene tar lang tid. Kreften kan derfor utvikle og forandre seg før resultatene er klare.

• Det finnes få medisiner som «passer til» genetiske mutasjoner og som er godkjent for behandling.

• Noen mutasjoner finnes bare i en liten andel pasienter, og dermed vil få pasienter ha nytte av analysene.

For å kunne tilby persontilpasset medisin til flere pasienter, må vi ta i bruk metoder som kan komplementere genetikken. Funksjonell persontilpasset medisin er et lovende alternativ.

Dette er fremgangsmåten

Funksjonell persontilpasset medisin kjennetegnes ved at man utfører funksjonelle forsøk for å identifisere persontilpasset behandling.

Fremgangsmåten kan oppsummeres slik:

  1. Tilsett legemidler til levende kreftceller utenfor kroppen.
  2. Undersøk om cellene dør av behandlingen.
  3. Finn ut om legemidlene som er effektive utenfor kroppen også er effektive i pasienten.
Figur: Sigrid Skånland

Løsning for blodkreft?

Vår forskningsgruppe studerer funksjonell persontilpasset medisin i blodkreft, spesielt i kronisk lymfatisk leukemi (KLL) og myelomatose. Kreftceller blir isolert fra pasientprøver og behandles med et stort antall ulike legemidler i laboratoriet.

Etter tre dager undersøker vi hvor effektive legemidlene er til å drepe kreftcellene. Dette varierer fra pasientprøve til pasientprøve, og slik kan disse analysene gi svar på hvilken behandling som er best egnet til den enkelte pasient. I tillegg undersøker vi om det lønner seg å kombinere flere legemidler, og om vi kan redusere medisindosen og likevel beholde effekten.

Ved å skreddersy behandlingen på denne måten vil pasienten skånes for behandling som ikke virker, mens redusert dose vil gi færre bivirkninger. På sikt er målet å kunne tilby persontilpasset kreftbehandling til pasienter med blodkreft.

En kortere versjon av innlegget ble først publisert på Medisinbloggen til Universitetet i Oslo.