Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I nyhetsoppslag og kommentarspalter om innvandring og innvandrere i Oslo er undertonen gjerne bekymret. Ofte er det særlig muslimske grupper som trekkes frem, og «svenske tilstander» brukes som en betegnelse på gettoer, økende sosial marginalisering og forfeilede politiske løsninger.

I en fersk studie vi nylig har gjort av utviklingen i ungdoms drikkemønster i Oslo, kom det frem et ganske annet og, slik vi ser det, fascinerende aspekt ved den store innvandringen til Oslo. Ungdomsfylla har gått kraftig ned, dels på grunn av innvandring.

Adrian Farner Rogne, doktorgradsstipendiat, Universitetet i Oslo.
Willy Pedersen, professor, Universitetet i Oslo og forsker, Oslo Met.
Anders Bakken, forsker, Oslo Met.
Oslo Met

Massiv reduksjon

Siden årtusenskiftet har ungdoms alkoholforbruk falt kraftig i mange land, særlig i Vest-Europa og Nord-Amerika. I Norge gikk andelen 15-16-åringer som hadde drukket alkohol siste år ned fra 78 prosent i 1999 til 49 prosent i 2015. Forskere fra hele verden har forsøkt å komme frem til forklaringer på denne litt overraskende trenden.

Kanskje ungdom bruker mer tid på internett, sosiale medier og dataspill? Kanskje misliker de bruken av alkohol blant fuktige foreldre og besteforeldre?

Kanskje vi ser en endring i hele ungdomskulturen, med mindre fokus på festing, og mer press på skolearbeid og organisert fritid? Eller handler det om «clean living» – økende vekt på økologi, sunnhet og trening? Kanskje foreldrene har begynt å sette mer grenser, eller at forholdet mellom foreldre og barn er blitt bedre?

Eller kanskje det skyldes økt innvandring? Innvandrere fra mange land drikker nokså lite, og det gjelder særlig innvandrere fra muslimske land. Alle forklaringene kan nok ha noe for seg, men fagfolk har ikke greid å finne ut hvilken forklaring som er viktigst.

I en fersk studie i tidsskriftet Drug and Alcohol Dependence viser vi at innvandringen har hatt stor betydning for nedgangen i ungdomsfyll i Oslo.

Fulgt med gjennom fem undersøkelser

Mellom 1996 og 2018 gikk andelen av ungdom i Oslo som oppga å ha drukket seg fulle det siste året ned fra 42 prosent til 25 prosent. Samtidig økte andelen unge med innvandrerbakgrunn (som selv er innvandrere eller er barn av to innvandrere) fra 21 prosent til 35 prosent.

Vi har fulgt utviklingen, gjennom hele fem undersøkelser fra hele dette tidsspennet. Vi bruker store utvalg av elever på ungdomsskolen og videregående skole, og vi spør: Hvor mye av nedgangen skyldes at det er blitt flere ungdommer med innvandrerbakgrunn? Og hvordan har utviklingen vært blant majoritetsungdommen, altså de som er født i Norge og har norske foreldre?

Størst nedgang blant gutter

Hovedårsaken til at færre unge drikker seg fulle er at det er blitt mindre drikking blant majoritetsungdom. Blant majoritetsungdommene drikkes det mindre i alle grupper, uavhengig av kjønn og alder. Men nedgangen har vært sterkest blant ungdomsskoleelevene og blant guttene. Dette forklarer 71 prosent av den totale nedgangen.

Vår studie kan ikke si så mye om hvorfor majoritetsungdom drikker mindre enn før. Men basert på tidligere forskning må vi anta at både endringer i ungdomskultur, tidsbruk og oppdragelsesstil kan ha hatt stor betydning.

Det er også rimelig å anta at ungdommer med innvandrerbakgrunn påvirker vennene sine til å drikke mindre, og at miljøer med en høy andel minoritetsungdommer er preget av mindre drikkepress og fyll. En tidligere studie gjort av kolleger ved Folkehelseinstituttet tyder på at nettopp dette er tilfelle. Dette er trolig også en grunn til at ungdom drikker langt mindre i Oslo øst, hvor det er mange flere innvandrere enn på vestkanten.

Innvandring har bidratt direkte

Innvandring har også hatt stor direkte betydning. Samtidig som det er blitt flere ungdommer med innvandrerbakgrunn i Oslo, har drikkemønsteret i denne gruppen nesten ikke endret seg i det hele tatt. Forbruket har ligget jevnt lavt siden 1990-tallet. Så når vi ser på andelen unge som har drukket seg fulle det siste året skyldes rundt 21 prosent av nedgangen rett og slett at andelen ungdom med innvandrerbakgrunn har økt.

Det er stor forskjell i alkoholforbruk mellom ulike innvandrergrupper. Men i vår studie har det dessverre ikke vært mulig å sammenligne alkoholforbruket blant ungdom med innvandrerbakgrunn fra ulike land. Vi har for eksempel ikke kunnet skille mellom dem med bakgrunn fra Polen og Somalia. Men vi tror innvandringen fra muslimske land har hatt særlig stor betydning for de endringene vi observerer.

Gevinst for folkehelsen

Men reduksjonen i drikking blant majoritetsungdom har også vært dramatisk. Fyll er nå nesten like uvanlig blant 9.-klassinger med norske foreldre som blant dem med innvandrerbakgrunn. I senere studier vil vi prøve å gå dypere inn i hvorfor og hvordan majoritetsungdoms drikkemønster har endret seg så mye. Men allerede nå kan vi altså slå fast: Innvandringen har stått for minst en femtedel av den samlede nedgangen i ungdomsfylla i Oslo.

Dette er gode nyheter for folkehelsen, ettersom alkohol ligger bak et bredt spekter av sykdommer, ulykker, skader og vold.