Viten

Putt nordmenn i grønn pose

La oss si du veier 80 kilo. Eller om du blir fornærmet av den tanken, tenk på en du kjenner som veier 80 kilo. Av disse 80 kiloene er rundt 20 kilo fett og karbohydrater. Det er et glimrende utgangspunkt for å utvinne biodrivstoff, skriver Ola Hafslund. Foto: Olav Olsen / NTB Scanpix

I Norge svarer vi på klimautfordringene ved å kaste 250.000 tonn mat rett i søpla. Da er det bare en ting å gjøre: Resirkuler nordmenn.

  • Ola Hafslund
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Hvert år kaster Ola Nordmann 51 kilo med en av verdens mest anvendelige naturressurser, rett på dynga. Jeg snakker om mat. Matavfall som kunne blitt til biodrivstoff eller gjødsel ligger isteden på fyllinger over hele landet og råtner. Bokstavelig talt bortkastet.

Sløsingen med matavfallet må få konsekvenser. Siden nordmenn er laget av mat, og tydeligvis nekter å putte matavfallet i en grønn pose, foreslår jeg at vi straks begynner å resirkulere en annen ressurs for å kompensere. Putt nordmenn i grønn pose.

Deg som drivstoff

La oss si du veier 80 kilo. Eller om du blir fornærmet av den tanken, tenk på en du kjenner som veier 80 kilo. Av disse 80 kiloene er rundt 20 kilo fett og karbohydrater.

Det er et glimrende utgangspunkt for å utvinne biodrivstoff.

34-bussen som går mellom Tåsen og Ekeberg i Oslo går på biodrivstoff, og ruten er omtrent en mil fra start til stopp. Med bidrag fra dine 80 kilo kunne bussen, fullastet med naturglade landsmenn, kjøre fra Tåsensenteret til Ekeberg hageby og tilbake i rushtrafikken. Helt uten ekstra klimautslipp.

Deg som gjødsel

Ikke bare kan du brukes til drivstoff, mye matavfall brukes også i produksjon av gjødsel. Å gjødsle noe betyr egentlig bare å tilføre ekstra av næringsstoffene nitrogen og fosfor. Planter som skal vokse seg store, sterke og næringsrike trenger mye nitrogen og fosfor. Mennesket gjør seg perfekt som plantegjødsel. Tre kilo av kroppen din består av disse to ettertraktede næringsstoffene.

For gulrøtter er spesielt mangel på fosfor en begrensende vekstfaktor. Siden du inneholder 900 gram fosfor kunne du «produsert» tre tonn gulrøtter.

Dette er bare deg. La oss ta det et steg videre.

I fjor døde 40.000 mennesker i Norge. Vi snakker om 3200 tonn naturressurser. Hvorfor sløse med denne energien? Hvorfor lage krematorierøyk, når man kan lage eksos?

Om vi gjorde de 40.000 menneskekroppene om til biodrivstoff, kunne en fullastet 34-buss kjørt fram og tilbake til månen. Eller, om vi gjorde alle disse døde ressursene om til gjødsel, ville vi kunne produsert 120.000 tonn gulrøtter.

Med andre ord: Døde nordmenn er stor uutnyttet ressurs. Enorme mengder med biodrivstoff og gjødsel går til spille hvert år ved at nordmenn ikke resirkulerer seg selv.

Løsningen

Noen vil kanskje hevde at det er litt ekstremt å putte bestemor på tanken. Det må da finnes en annen løsning? Og ja, det gjør det. Løsningen heter grønn pose.

Selv om vi faktisk skulle resirkulere alle nordmenn som døde, så ville dette bare kompensere for en åttiendel av all maten vi kaster hvert år. For å kompensere for alt matsvinnet i 2013, måtte 3 millioner mennesker– alle nordmenn mellom 20 og 66 år – blitt resirkulert. Med andre ord, det er mye smartere å resirkulere mat enn mennesker.

Og det er mye enklere. Heldigvis.

Ditt valg, ditt ansvar

I en verden hvor over en milliard mennesker sulter og gradestokken stadig viser et større tall, er det forkastelig å tenke på at vi nordmenn i gjennomsnitt i løpet av våre liv kaster 4000 kilo mat – en ren og klimanøytral naturressurs – rett i søpla.

Matavfall er en naturressurs som kan bidra til å redusere både matmangelen og temperaturen på jorden vår, om den forvaltes riktig.

Om du ønsker å bidra til at færre mennesker sulter og samtidig minimere innvirkningen på den globale temperaturøkningen, er løsningen enkel. Du trenger verken å resirkulere deg selv eller kjøpe mindre mat. Kast heller matavfallet i en grønn pose. Gjør verden en tjeneste, plukk med en rull med grønne poser på neste handletur. De er gratis, det er enkelt, og du hjelper 34-bussen til månen.

Denne teksten er skrevet som en del av emnet Formidling og vitenskapsjournalistikk (MNKOM) på Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo.