Viten

Ustø kurve

Kan global oppvarming være et gode for menneskeheten? Vel, denne studien gir oss ikke svaret, konkluderer vår spaltist Simen Gaure.

Gladnyheten om global oppvarming duger dessverre ikke.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
  • I Uviten skriver Nina Kristiansen, Simen Gaure, Kristian Gundersen, Tarjei Havnes og Magne Mogstad hver uke om dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
    Her forleden ble jeg glad og litt trist. Jeg leste både her og der at global oppvarming er et gode for menneskeheten, i hvert fall frem til 2070 eller så, og det holder for mitt liv. Deretter går det ad undas, så vi bør gjøre noe med det før eller senere. Noen har forsket det frem.

BNP og klima

Siden jeg pusler litt med forskning og sånt, fant jeg etter litt om og men frem til publikasjonen som var referert, en metastudie av en mye sitert økonom, Richard Tol. Her er en kortfattet oppsummering:

Simen Gaure

En god del økonomer har forsøkt å tallfeste hvor mye til gavn eller ulempe en global temperaturøkning vil bli. Disse anslagene oppgis som en endring i globalt bruttonasjonalprodukt (BNP) på grunn av endrede vekstforhold, klimaskader eller nødvendig omstilling. Et typisk anslag kan for eksempel være minus 4 prosent ved 2,5 graders temperaturøkning.Tol har funnet frem til 14 forskjellige anslag blant mange flere, to av dem for 1,0 grads økning, ti av dem for 2,5 graders økning og to for 3,0 graders økning. De varierer en del, fordi forskjellige forskere har brukt forskjellige metoder.

Parabel

Disse anslagene er plottet med temperatur på x-aksen og BNP-endring på y-aksen. Det er vel og bra. Men så er det jo det at man vil gjerne kunne anslå noe om andre temperaturer også, for eksempel en halv grad, 5 grader eller 2 grader. Det gjøres ved å tegne en kurve som passer sånn noenlunde til de punktene man har og så fylle ut imellom og hinsides.

Dette kan gjøres på mange måter. Tol har ut av luften bestemt seg for at kurven skal være en parabel (den formen du ser når noen later vannet oppover utfor en skrent når det er vindstille). På uklanderlig matematisk vis har han så tilpasset en parabel og fått en fin sammenhengende kurve, med usikkerhetsmål. Den har en topp ved 1,1 grader og går deretter nedover til bunns. Akkurat som fortellingen som gjorde meg både glad og trist.

Omvendt kurve

Anslagene over økonomisk effekt av temperaturøkning snus på hodet når bare noen få av forutsentningene fjernes.Faksimile fra Richard Tols artikkel

I slike undersøkelser gjør man ofte noe som kalles en robusthetstest, så også her — man undersøker om det blir noenlunde samme resultat hvis litt av datagrunnlaget fjernes og man gjør hele greia om igjen. Det bør jo helst ikke bli helt annerledes. Ved å ta bort et par av de 14 anslagene og gjøre øvelsen på nytt, snus derimot parabelen på hodet: en bunn ved 1,5 grader, deretter til værs. Alt er illustrert i artikkelen, i en figur som kan minne litt om en nonfigurativ fisk.Det er antagelig mye man kan bruke disse regnestykkene til, men som innblikk i menneskeheten taps- og vinningskonto duger de ikke.