Viten

Tester ut nye behandlinger av folkesykdommen artrose

Forekomsten av leddsykdommen artrose har nær doblet seg de siste 70 årene. Ennå finnes det ingen behandling som kan stoppe sykdommen.

Rundt 300.000 pasienter lever med artrose i Norge i dag. Sykdommen kan for eksempel starte i en skade i brusken. Her ser vi artroserammede knær. Foto: Tewan Banditrukkanka / Shutterstock / NTB scanpix

  • Jan E. Brinchmann, seksjonsoverlege og forsker, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo
  • May Arna Godager Risberg, fysioterapeut og professor, Oslo universitetssykehus og Norges idrettshøyskole
  • Lars Engebretsen, ortopedisk kirurg og professor, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Artrose er den vanligste av de revmatiske sykdommene. Om lag 13 prosent av befolkningen over 20 år, eller rundt 300.000 pasienter lever med artrose i Norge i dag.

Alder, overvekt, betennelse og skader disponerer for artrose, men ofte finner vi ingen disponerende årsak.

Etter andre verdenskrig har forekomsten nesten fordoblet seg, selv om man justerer for økingen av de kjente årsaksfaktorene. Forekomsten av artrose vil sannsynligvis fortsette å øke på grunn av økende levealder, overvekt og inaktivitet.

Smerter og nedsatt funksjon

Leddbrusken ligger som en glatt og elastisk skive over enden av knoklene. Den har ingen nerver eller blodforsyning, og dårlig evne til å reparere skader.

Jan E. Brinchmann, seksjonsoverlege og forsker, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Foto: Privat

Rundt leddet er det en leddkapsel, kledd på innsiden av leddhinnen. Artrose vil ofte begynne i en av disse strukturene, for eksempel som en skade i brusken. Bruskcellene og leddhinnen reagerer så med en betennelsesreaksjon.

Dette fører til at leddhinnen produserer mer leddvæske, og betennelsesstoffer som cellene skiller ut, begynner nedbrytingen av leddbrusken.

Etter hvert vil alle delene av leddet bli affisert av sykdommen.

May Arna Godager Risberg, fysioterapeut og professor, Oslo universitetssykehus og Norges idrettshøyskole. Foto: Privat

Pasienter med artrose får smerter og nedsatt funksjon i leddene. Dette fører til at de ofte er lite aktive, noe som igjen disponerer for andre livsstilssykdommer.

Disse pasientenes reduserte livskvalitet kan sammenlignes med det som oppleves med sykdommer som nyresvikt og hjertesvikt. Muskel- og skjelettsykdommer koster samfunnet over 70 milliarder kroner årlig.

Lars Engebretsen, ortopedisk kirurg og professor, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Foto: Privat

Førstelinjebehandling for pasienter med kne- og/eller hofteartrose er i dag informasjon (artroseskole), veiledet trening og vektkontroll. Denne behandlingen skal fortrinnsvis håndteres innen primærhelsetjenesten.

Ingen behandling i dag

Vi kjenner i dag ikke til noen behandling som kan stoppe eller reversere sykdomsprosessen. Ferske studier viser at injeksjon av en type stamceller som kan isoleres fra beinmarg eller fettvev inn i knær med artrose, fører til redusert smerte og bedret leddfunksjon de neste 1–2 årene. Men det er ingen tegn til at denne behandlingen fører til reparasjon av bruskskaden.

Dette er veldig kostbar behandling. Andre former for injeksjonsbehandling, som kortisonlignende medisiner, hyaluronsyre og noen typer blodceller tilbys også. Også disse kan dempe smerter og bedre funksjon, men er ikke påvist å kunne påvirke selve sykdomsprosessen.

De fleste har mild til moderat grad av artrose, og det er kun ca. 10 prosent av pasientene som trenger leddprotese.

Noen unge pasienter med isolerte bruskskader kan behandles med nyutviklede kirurgiske metoder, men altfor mange pasienter henvises til kirurgisk behandling for en tilstand som skulle vært håndtert i primærhelsetjenesten.

Les også

Olav Thon gir 20 millioner kroner til vev- og beinforskning

Forsiktig optimistiske

Noen må likevel få innsatt leddprotese. Det utføres over 16 000 slike operasjoner i Norge hvert år, flest i hofter og knær. Totalprotese brukes når det aller meste av leddbrusken er ødelagt.

Disse protesene reduserer smerte og bedrer leddets funksjon, men holder vanligvis ikke i mer enn vel 20 år. Vi er derfor tilbakeholdne med slike operasjoner hos yngre pasienter.

Når vi likevel er forsiktig optimistiske, er det fordi vi håper at to nye behandlingsstrategier skal kunne redusere forekomsten av artrose betydelig.

Den første er rettet mot pasienter som har en lokalisert bruskskade i ellers normal brusk. Dette er en vanlig årsak til artrose i knær og ankler. Vi kan nå lage bruskskiver fra pasientens egne celler, og vi håper at vi, ved å fylle bruskskadene med slike bruskskiver, kan reparere skaden fullstendig og dermed unngå etterfølgende artrose.

Les også

Disse legemidlene skriver legene oftest ut

Den andre behandlingen håper vi å kunne bruke til pasienter som oppdages i tidlig fase av artrose. Vi har nemlig identifisert en genbit, et mikroRNA, som i laboratorieforsøk ser ut til å motvirke alle de prosessene som ligger bak utviklingen av artrose.

Vårt håp er at vi ved å sprøyte denne genbiten inn i knær med tidlig artrose vil kunne stoppe, kanskje også reversere, sykdomsprosessen.

Starter med dyreforsøk

Man har aldri noen garanti for at resultatene fra laboratorieforsøk kan omsettes til behandlingsresultater.

Vi skal teste de to behandlingsmetodene først i dyreforsøk, og så, hvis dyreforsøkene gir gode resultater, på pasienter.

Det har vært vanskelig å få finansiering til disse forsøkene. Det er derfor avgjørende for vår mulighet for å finne ut om dette virker at to av oss, Engebretsen og Brinchmann, sammen med de svenske bruskkirurgene Jon Karlsson og Kristian Samuelsson nylig vant en nordisk forskerkonkurranse og derfor får tildelt nok midler fra Olav Thon Stiftelsen til at vi kan undersøke dette.

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Helsepolitikk
  3. Viten
  4. Helse
  5. Kropp
  6. Medisin

Relevante artikler

  1. SPREK

    Bli bedre av artrose? Dette har nordmenn gjort feil i årevis.

  2. VITEN

    Kan blodtrykksmedisiner påvirke forløpet av covid-19?

  3. VITEN

    Brystkreft: Kan statistikk og matematikk redde like mange liv som nye medisiner?

  4. VITEN

    Ny lever kan gi håp til kreftpasienter

  5. VITEN

    Dette er en mini-lever på 0,1 mm. Nå tester forskerne medisiner på mini-organer utenfor kroppen.

  6. VITEN

    Ett steg nærmere tryggere genredigering for pasienter?