Norske fjellområder er i rask endring
Varmere klima gjør at antallet plantearter på fjelltoppene øker dramatisk. Høyfjellsområdene endres foran øynene våre, og endringene skjer raskere og raskere.
Skarp fjelluft, åpne vidder og høye topper. Fjellområdene har en helt spesiell dragning på oss. Slik var det nok også for fortidens botanikere. En av disse var Johannes Norman, som reiste rundt og besøkte fjelltopper i Nord-Norge på 1880-tallet. På disse reisene noterte han hvor høyt opp i fjellsiden de forskjellige planteartene vokste.
En annen fjellglad botaniker på 1920- og 30-tallet var Reidar Jørgensen. I tillegg til å være en ivrig plantekjenner, var han en habil løper, blant annet med deltagelse på 800 m i OL i 1928. Noen av treningsturene gikk til fjelltopper i Jotunheimen og i Troms, hvor han noterte alle planter som vokste der.
På samme måte har botanikere over hele Europa i løpet av de siste 150 årene besteget hundrevis av fjell og sirlig notert ned alle planter de har funnet på disse ekstreme utpostene.
Flere arter vil slite
Med klimaendringene forventer vi at plantene beveger seg oppover fjellsidene i takt med høyere temperaturer. De artene som trives på dagens fjelltopper liker det ekstreme klimaet som råder der. Vi regner med at disse vil slite og muligens forsvinne når temperaturene blir høyere.
Men vi forventer også at antallet arter på fjelltoppene vil øke med varmen, fordi mange av de plantene som trives lenger nede vil spre seg oppover.
Så hva er det som faktisk skjer?
Detektivjakt i gamle arkiver
Dette spørsmålet har vi besvart ved å gå i tidligere botanikeres fotspor. Vi har lett frem støvete bøker med informasjon om hva de fant på fjelltoppene for opptil 150 år siden. Mange fjell i Norge, fra Svalbard, via Galdhøpiggen og til Hårteigen på Hardangervidda, fjell i Alpene, Tatrafjellene, Pyreneene og Skottland.
Norges minst utforskede fjell er det mest spektakulære
Totalt mer enn 300 europeiske fjelltopper (88 av disse i Norge) fant vi god nok informasjon om til at vi kunne besøke dem igjen for å se om de samme plantene fortsatt holdt ut på disse toppene, og om nye hadde kommet til.
I dag har vi tilbakelagt ca. 27 000 kilometer, og klatret høydemetre tilsvarende avstanden fra Marianergropen til Mount Everest 31 ganger (riktignok fordelt på mer enn 50 personer som har bidratt).
Jo varmere, jo flere
Når vi sammenligner våre plantelister med det botanikerne fant på de samme toppene for 50–150 år siden, finner vi noe av det vi forventet. Noen plantearter har forsvunnet fra fjelltoppene, men ingen av Europas fjellplanter har så langt vi vet blitt totalt utryddet.
Det har også kommet til mange nye arter, med en økning i antall arter på 87 prosent av de toppene vi besøkte.
Det kan selvfølgelig være mange årsaker til at artene kryper oppover fjellsidene, men det mest nærliggende er at dette er resultat av et varmere klima. Denne mistanken styrkes når vi ser at de fjellene som har hatt den største oppvarmingen, er de fjellene hvor artsantallet har økt mest.
Raskere og raskere utvikling
Et annet interessant funn er at økningen i antall arter på fjelltoppene går dramatisk raskere nå enn for femti år siden. I perioden 1957-1966, økte antall plantearter i snitt med litt mer enn 1 art pr. fjelltopp. I tiåret 2007–2016 økte det med 5,4 arter. Er nå denne økningen i antall arter på fjelltoppene et problem? På kort sikt vil vi si nei.
Men, vi forskere har jo alltid et men.
Hva er problemet?
Når lavlandsplanter kryper oppover, kan det bety problemer for en del av de typiske fjellplantene på sikt. Mange av disse småvokste spesialistene lever i høyden fordi de fleste andre planter ikke gjør det.
Fjelltoppen er et fristed hvor de unnslipper konkurransen om lys og vokseplass. De nye artene som kommer krypende nedenfra, er ofte større og kraftigere.
Nykommerne vil dermed kunne utkonkurrere toppspesialistene, og sistnevnte vil etter hvert bli skjøvet ut. Dette kan bety at når flere plantearter fra lavlandet etablerer seg på fjelltoppene, vil mange av de typiske fjellplantene antagelig bli borte for godt.
Så selv om hver enkelt fjelltopp får flere arter, kan noe av det globale artsmangfoldet gå tapt. Og med dem, vil en stor del av fjellets særpreg forsvinne.
