Viten

Uviten: Brexit har mye å lære oss om hvor risikabelt folkestyre kan være

Men er folkeavstemninger antidemokratiske?

Demonstrasjon i London mot at Storbritannia går ut av EU. Under folkeavstemningen i juni stemte et flertall av britene for å forlate unionen. - Brexit-motstandere over hele Europa fikk en spontan avsky for folkeavstemninger da det overraskende resultatet forelå om morgenen den 24. juni, skriver Øyvind Østerud. NEIL HALL / REUTERS

  • Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap, UiO
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
  • I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud og Simen Gaure hver uke om det de mener er mangelfull forskning, flau formidling, kunnskapsløs politikk eller ren fusk.

Den svenske skribenten Göran Rosenberg ga uttrykk for et vanlig syn i en kommentar i sommer: «Folkeavstemninger er et slag i ansiktet på demokratiet».

Poenget var at i slike avstemninger oppfordres folket til å innta scenen et kort øyeblikk for å treffe en beslutning som ingen blir stilt til ansvar for. Bare det representative demokratiet «klarer å kombinere makt og ansvar», som Rosenberg uttrykte det.

Synet på folkeavstemninger har en tendens til å henge sammen med hva en mener om utfallet.

Øyvind Østerud UIO

Brexit-motstandere over hele Europa fikk en spontan avsky for folkeavstemninger da det overraskende resultatet forelå om morgenen den 24. juni.

Mange har likevel et prinsipielt syn uavhengig av hva de mener om britenes forhold til EU.

I den franske republikkens historie har folkeavstemninger gjerne vært sett som en metode for å styrke presidentmakten på bekostning av en folkevalgt forsamling. I Norge er folkeavstemninger rådgivende og sjelden brukt, som i Storbritannia. Politikerne kan ty til dem når partiene deres står i fare for å sprekke.

Velgernes dom

Men er folkeavstemninger antidemokratiske?

Sveits har regelmessig folkeavstemninger. Danmark har folkeavstemning ved grunnlovsendring. Det representative demokratiet er en erstatning for direkte demokrati. Velgerne kan ikke styre hva de valgte beslutter, men representantene står til ansvar ved neste valg.

Da kommer velgernes dom. I prinsippet skal tanken på denne dommen forhindre at de valgte svikter sine velgere.

Problemet er at denne forestillingen om valg og ansvar er et idealbilde. Partiene kan bli så lik hverandre at alternativene forsvinner. Saker som er viktige for velgerne er pakket sammen med andre saker som også er viktige for dem. Et parti kan være attraktivt på ett felt, men uspiselig på et annet. Representantene kan mele sin egen kake, styrt av sterke særinteresser og lobbygrupper.

Samlet ulike interesser

Den britiske folkeavstemningen samlet ulike interesser:

Reaksjon mot fattigdom, frustrasjon over arbeidsløshet, uro over innvandring, motvilje mot overnasjonal makt.

Det er fullt mulig at Brexit ikke er løsningen på de ulike problemene som motiverte velgerne. Nøyaktig det samme er tilfellet ved representasjonsvalg. Velgerne får ikke det de håper på og ber om. Når mistillit til valgte politikere har bygget seg opp, kan en folkeavstemning være kanalen som viser misforholdet mellom velgere og representanter.

Det var dette særlig Labour oppdaget da utfallet forelå den 24. juni: Store velgergrupper som sto på tvers av partilinjen. Politikerne hadde forsømt ansvaret for å lytte til velgerne og se hvilken situasjon mange av dem befant seg i.

Retten til å ta feil

Det representative demokrati bygger ikke på at representantene er mer opplyste, bedre kvalifiserte og mer moralsk høyverdige enn sine velgere. Alminnelig stemmerett forutsatte heller ikke at velgerne var blitt mer kompetente enn før. Det var en politisk rettighet som innbefattet retten til å ta feil, til å stemme på partier de strengt tatt ikke var tjent med, og til å følge instinkter som de gamle elitene syntes var lave.

Ingen form for demokrati garanterer at de toneangivende får det som de vil.

Derfor har Brexit mye å lære oss om hvor risikabelt folkestyre kan være.

Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Flere saker fra Aftenposten Viten:

Ja, det ER mye veps i år, men her er en god nyhet

Kan ny hjerneteknologi gjøre deg smartere?

For lite sol er like farlig som røyking

Norge har et av verdens mest høyteknologiske romsentere, men det er det ikke mange som vet

Les mer om

  1. Viten
  2. Storbritannia
  3. Folkeavstemning
  4. Brexit
  5. Politikk
  6. Britisk politikk
  7. EU

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Politisk uoversiktlighet. Distriktsopprør og klimaopprør. Planeten brenner, men velgerne strømmer til demagogene

  2. VITEN

    Selv ikke de velinformerte og politisk engasjerte er rasjonelle når de velger parti | Øyvind Østerud

  3. DEBATT

    Bygger opp til en generasjonskonflikt

  4. KRONIKK

    Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme? Dette fant forskerne

  5. DEBATT

    Vi trenger mer demokrati, ikke mindre | Mari Eifring

  6. VITEN

    Tilliten til politikerne faller mest blant dem som har minst av den