Viten

Stor hummer må fredes, minstemål er ikke nok

De store hummerne kan være redningen for fremtidens hummerfiske. Men da må de beskyttes.

Hummerfiske er det årlige høydepunktet for tusener av nordmenn hver høst, men fjorårets fiske føyer seg inn i rekken av flere år med labre fangster.
  • Tonje Knutsen Sørdalen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Siden 60-tallet har vi hatt en sterkt redusert bestand av hummer langs norskekysten, og i dag er hummeren oppført på rødlisten over truede arter.

Tonje Knutsen Sørdalen

Hvis vi ikke hadde blitt så flinke til å fange dem så ville vi hatt 70 år gamle hummere som veier flerfoldige kilo fordi de vokser hele livet. Men faktumet er at de nesten ikke finnes lengre.Nøkkelen til å gjenreise hummerbestanden kan ligge i et veldig enkelt forvaltningstiltak. Ved å innføre et maksmål så setter vi opp en mållinje som vil premiere de gode egenskaper, og gener, som stor hummer har.

Gammel og frodig hummer

Fiskeriforvaltningen har fokusert på å beskytte de yngre hummerne gjennom minstemål, en nedre grense for hvor små hummer det er lov til å fiske opp. Grensen er satt for å la hummeren rekke å bli kjønnsmoden før den havner i gryten. Men vernet av de minste har gjort at man har oversett betydningen av de eldre og virkelig store hummerne.

Stor hummer er den hellige gralen for alle hummerelskere, men også for hummerne selv. I motsetning til oss mennesker så blir ikke fisk og skalldyr mindre fruktbare desto eldre de er. Tvert imot. Mange marine arter vokser så lenge de lever og jo større de blir, desto mer produktive og viktige blir de for bestanden. Dette gjelder også den norske hummeren.

Det er på høy tid at forvaltningen tar til seg ny kunnskap om hummer og går inn for en fredning av de aller største gjennom et maksmål. En øvre fangstgrense vil være å spille på lag med naturen. Det vil støtte opp under hummerbestandens egen evne til å vokse og gi oss høyere fangster i årene som kommer.

Ungdom som ikke får bli voksen

Vi har forlengst fisket opp flesteparten av de største hummerne som engang levde i norske farvann. Fortsetter vi å fiske hardt på alle hummerne som kommer seg over minstemålet, så gjør vi det også vanskelig for hummeren å vokse seg store igjen. Resultatet er at bestanden vår består av en gjeng ungdommer hvor få får bli voksne.

Livet til hummeren er komplisert. Hummerhunnene trenger omtrent syv-åtte år på å bli kjønnsmoden, og er da rundt 23 centimeter lang. Krepsdyr vokser ikke jevnt, men i rykk og napp ved å skifte ut skallet en gang i året.

Det er i forbindelse med dette skallskiftet at hunnene vanligvis parer seg. Det går to år mellom hver gang en hummer klekker egg, så de aller fleste hunnene rekker bare å produsere én runde med egg før de når minstemålet på 25 centimeter og kan fiskes lovlig. Med det høye fiskepresset vi har i dag, er det svært liten sjanse for at en hunn får båret frem egg to ganger i løpet av sitt liv.

Store hunner tar snarveier

I områder med mye hummerfiske kan det være langt mellom ettertraktede maker ettersom mange av de store hannene allerede har havnet på vårt middagsbord.

Til tross for høy risiko for å bli fisket opp så er det mange fordeler med å bli stor. De få hunnene som klarer å unngå fisketeinene, og blir ordentlig voksne, kan siden ta noen snarveier for å bære frem nye egg.Et trumfkort er nemlig at store hunner kan bære egg i to omganger mellom hvert skallskifte, ved at de kan spare på restene fra sist paring i et spermlager.

Dette forutsetter riktignok at hannen hun sist paret seg med ga henne nok sperm. Om mengden bidrag ikke skulle strekke til kan hun pare seg på nytt, utenom skallskifte, for å toppe opp lageret.

I områder med mye hummerfiske kan det være langt mellom ettertraktede maker ettersom mange av de store hannene allerede har havnet på vårt middagsbord. De store hunnenes evne til å spare på «minner» fra en fordums drømmepartner som nå er borte, vil da være enda viktigere.

Risikospredning og flere egg

Både fiskerne og forvaltningen elsker store, gamle, fruktbare hummerhunner, og det er med god grunn. For mens en hunn med en lengde på 25 centimeter kan lage i underkant av 7000 egg, så kan en hunn som er 40 centimeter lang lage nesten 40 000 egg. Det er en femdobling i eggmasse og potensielt også en femdobling i antall hummerlarver som vil klekke og starte ferden mot å bli voksen.

I tillegg til flere egg så er klimaendringer vi står overfor kanskje den andre viktigste grunnen til å verne store hunner. Studier gjort med en nært beslektet amerikansk hummer har vist at stor hummer klekker eggene sine på et tidligere tidspunkt, og på et litt annet sted i havet, enn de små førstegangsmødrene.

At amerikansk hummer oppfører seg annerledes med alderen er noe vi kan ta til oss her hjemme også. Med et maksmål sikrer vi bredden som finnes i de ulike reproduksjonsstrategiene, som nettopp evnen til å lagre sperm, lage flere egg og forskjellene i utklekkingssted og tid. Dette gjør at hummeren samlet sett blir mer motstandsdyktig i møte med endrede miljøforhold.

En bestand med både små og store hunner vil kunne spre risikoen for at flesteparten av årets hummerlarver dør under en spesielt hard sesong. Vi vil med andre ord sørge for at ikke alle eggene blir lagt i samme kurv.

«Størrelsen teller»

Det er ikke bare store hunner som bør kvoteres ut av teinene. På samme måte som hos hunner påvirker også hanners størrelse hvor mange egg som kan befruktes. Små hanner klarer ikke å befrukte alle eggene til de største hunnene, og heller ikke så mange små hunner før spermbanken går tørr for sesongen. Små hanner strekker bare ikke til.

Selv om en liten hann ville satset alt så er det også andre hindringer i veien for at han kan bli far. Det er nemlig hunnene som velger seg ut maker blant hannene. I en pågående feltstudie ved Universitetet i Agder undersøkes hunnenes makevalg i hummerreservatet i Flødevigen. De foreløpige resultatene viser helt klart at hunner foretrekker de største hannene.

Paradoksalt nok så fører forbudet mot å fiske hunner med utvendig rogn til at fiskepresset på hannene blir desto større. Fredes de største hunnene uten å ta hensyn til hannene så forsterker vi denne skjevheten ytterligere. En mangel på hanner kan føre til flere mislykkede paringer og ubefruktede egg hos hunnene.

Liten endring, stor gevinst

Vil innføringen av et maksmål redusere det årlige hummereventyret til enda lavere fangster? Nei, snarere det motsatte. Med et maksmål så vil flesteparten av dagens hummer fortsatt være tilgjengelig for fiske. Men noe tålmodighet må vi ha.

Gevinstene av nyetablering av stor hummer i skjærgården vil ta tid selv om de kastes tilbake i sjøen. Dette offeret vil veies opp av det de store hummerne vil gi tilbake i økte fangster, og gi en mer levedyktig og variert hummerbestand i årene som kommer.

Denne teksten er skrevet som en del av emnet Formidling og vitenskapsjournalistikk (MNKOM) på Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo.

  • Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter