Viten

Tilliten til politikerne faller mest blant dem som har minst av den

Bør vi være bekymret for den norske tilliten? Både ja og nei.

Lokalvalget i 2019 blir gjerne betegnet som et protestvalg. Likevel kan vi se det som et tegn på tilliten blant velgerne at disse protestene utspilte seg innenfor rammene av det etablerte, politiske systemet, skriver artikkelforfatterne. Her fra valgnatten 9. september i fjor. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

  • Jo Saglie, forsker, Institutt for samfunnsforskning
  • Signe Bock Segaard, forsker, Institutt for samfunnsforskning
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Hvor mye stoler du på ordføreren din, på kommunestyret eller på regjeringen? Har du tillit til at de folkevalgte jobber i tråd med ønskene og forventningene dine? Samfunnets stabilitet, og evnen til å møte utfordringer som koronakrisen, avhenger av at vi som innbyggere føler tillit til myndighetene, både lokalt og nasjonalt.

Gjensidig mistillit

I et forskningsprosjekt på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vi analysert utviklingen i den politiske tilliten i Norge fra årtusenskiftet og frem til 2019, blant annet ved å samle tallene fra ulike spørreundersøkelser i befolkningen. Vi har hatt et særlig blikk på lokalpolitikken – de fleste av oss lever jo tross alt livet vårt lokalt.

Tallene viser blant annet at tillitsnivåene har falt det siste tiåret, og at det finnes en gjensidig mistillit mellom én gruppe av de folkevalgte og én gruppe av velgerne. Én av fem velgere sier seg helt eller nokså uenig i at kommunens folkevalgte er dyktige folk som vanligvis vet hva de gjør. En like stor andel av lokalpolitikere sier seg ikke enig i at innbyggerne stort sett vet nok om forholdene i kommunen til å bruke stemmeseddelen sin på en fornuftig måte i kommunevalget.

Bør vi være bekymret for den norske tilliten? Både ja og nei.

Jo Saglie og Signe Bock Segaard, forskere, Institutt for samfunnsforskning.


Falt fra et historisk høyt nivå

Når vi sier at tillitsnivåene har falt, er det viktig å understreke at de har falt fra et historisk høyt nivå. Etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya i 2011 økte befolkningens tillit til myndighetene kraftig, parallelt med samlingen rundt grunnverdier som demokrati og fellesskap. Når tilliten til myndighetene nå har falt i det etterfølgende tiåret, betyr det at vi er tilbake på omtrent samme nivå som i årene før 2011. Én måte å se dette på, er altså som en normalisering etter et uvanlig oppsving. Tillitsnivået i Norge er fortsatt høyt sammenlignet med andre land.

Lokalvalget i 2019 blir gjerne betegnet som et protestvalg. Valgvinnerne Senterpartiet, MDG og Folkeaksjonen nei til mer bompenger førte alle en valgkamp basert på ulike former for protest – mot henholdsvis for mye sentralisering, for lite klimapolitikk og for mye avgifter. Likevel kan vi se det som et tegn på tilliten blant velgerne at disse protestene utspilte seg innenfor rammene av det etablerte, politiske systemet. Blind tillit til de styrende er dessuten ikke bedre enn utbredt mistillit – et velfungerende demokrati trenger sunn skepsis blant velgerne.

Grunn til bekymring

Tross dette er det noen tendenser som kan gi grunn til bekymring. For det første ser vi at tilliten til de nasjonale institusjonene har falt mest i små kommuner. Det kan bygge opp under følelsen av avstand fra bygdesamfunnet til politikerne og sentralmakten i Oslo og skape økte geografiske skillelinjer. Det er i denne sammenheng også verdt å merke seg at velgerne i hovedsak har mer tillit til de lokale politiske institusjonene enn til de nasjonale. Folk stoler kort sagt mer på ordføreren og kommunestyret enn på statsministeren og Stortinget.

Les også

Stemmerett for 16-åringer øker valgdeltagelsen senere i livet

For det andre er fallet i tillit ikke likt fordelt mellom ulike befolkningsgrupper. Enkelt fortalt faller den politiske tilliten mest blant dem som hadde minst av den i utgangspunktet, som blant annet personer med lav utdanning. Blant de såkalt politisk ressurssterke – middelaldrende, yrkesaktive og personer med høyere utdannelse – er tilliten til politikerne høyere og mer stabil. Vi ser altså en tendens i retning av økende forskjeller i politisk tillit. Noen stoler i stor grad på politikerne og det politiske systemet, mens andre i stadig mindre grad har en slik tillit.

Politisk utenforskap

Hvis dette betyr at vi får en andel av befolkningen som i økende grad er avkoblet det politiske systemet og ikke stemmer ved valg, kan det skape økende skjevheter i makt og innflytelse. Dette kan bygge politisk utenforskap og gi mistillit til demokratiet og de politiske institusjonene. Når vi også vet at det i noen befolkningsgrupper er en tendens til ikke å delta i valg, er det god grunn til å snakke enda mer om risikoen for politisk og demokratisk utenforskap i deler av befolkningen. Samtidig vet vi også at mange kommuner igangsetter medvirkningstiltak for å inkludere innbyggerne i lokale beslutningsprosesser. Spørsmålet er imidlertid om slike tiltak faktisk når ut til alle, også de som tradisjonelt ikke deltar i valg, eller om tiltakene snarere forsterker forskjellene og dermed utenforskap.


En grunnleggende spenning

I et representativt demokrati snakker man gjerne om at det er viktig at politikerne speiler befolkningen når det gjelder bakgrunn og holdninger. Når vi ser på hva slags politikere velgerne foretrekker, viser forskningen imidlertid en interessant tendens.

Det ser ut til at kandidater med høy sosioøkonomisk status ikke bare blir foretrukket av de politisk ressurssterke, men også av velgere med lavere utdanning – til tross for at disse velgerne ikke opplever at slike kandidater deler deres politiske ståsted.

Dette peker på en grunnleggende spenning: Vi ønsker at politikerne våre skal dele våre syn og holdninger, samtidig som de aller helst skal være mer kompetente enn vi selv er. Da kan det være krevende for partiene å finne de ideelle kandidatene som kan styrke velgernes tillit til det politiske systemet.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

  1. Les også

    Valganalyse: Den sinte, gamle mannen er en myte

  2. Les også

    Kan vi stole på meningsmålingene? | Bernt Aardal og Johannes Bergh

  3. Les også

    Nasjonalismens appell i endringenes tid

Les mer om

  1. Politikk
  2. Demokrati
  3. Lokaldemokrati
  4. Viten

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Fortsatt høy tillit til politikerne. Men de som hadde minst tillit før, har enda mindre nå.

  2. KOMMENTAR

    Det er et nederlag at folk med lav utdannelse ikke føler seg hjemme i det norske tillitssamfunnet

  3. VITEN

    Hvem stoler på forskning som er betalt av næringslivet? Svaret er veldig få.

  4. VITEN

    Det er politikerne som har reddet oss i pandemien, ikke forskningen

  5. KOMMENTAR

    Det amerikanske demokratiet drukner i konspirasjonsteorier

  6. A-MAGASINET

    Kaoset begynte ikke med Trump. Slik endte USA på kanten av stupet.