Viten

Nå kan vi kopiere kreftsvulster i laboratoriet og se hvilken behandling som funker best

  • Anita Sveen
    seniorforsker, Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus
  • Ragnhild Lothe
    forskningsleder, Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus
  • Kushtrim Kryeziu
    forsker, Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus
  • Arild Nesbakken
    overlege, Avdeling for gastrokirurgi, Oslo universitetssykehus
  • Tormod K. Guren
    overlege, Utprøvingsenheten, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus
  • Sheraz Yaqub
    overlege, Seksjon for lever- og pankreaskirurgi, Oslo universitetssykehus

Mennesker reagerer forskjellig på behandling. Nå gjelder det å finne hvilken behandling som passer best for hver enkelt. Foto: tomertu / Shutterstock / NTB

Ved å teste medikamenter på en del av svulsten utenfor kroppen kan behandlingen bli mer effektiv.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Hvert sykdomstilfelle av kreft er unikt. Et legemiddel som er virkningsfullt i én pasient, kan ha liten eller ingen effekt og medføre bivirkninger hos en annen pasient med samme kreftform.

Dette kan man som regel ikke forutsi.

Hva om vi i forkant kunne testet ut mange legemidler på pasientens egne kreftceller i laboratoriet for å finne det legemiddelet som virker best?

Modeller av kreftsvulster

De siste årene er det utviklet metoder som gjør det mulig å dyrke celler fra ulike organer i kroppen. Cellene vokser i tredimensjonale strukturer som minner om organet de kommer fra, og kalles derfor organoider.

Her er et bilde av en levende organoide, tatt gjennom et mikroskop. Foto: Øystein Horgmo

Celler fra kreftsvulster kan også dyrkes. Disse blir til «mini-svulster» som har mange av de samme egenskapene som den opprinnelige svulsten. Ved å undersøke mini-svulsters følsomhet for ulike medikamenter kan man finne den antatt mest effektive behandlingen.

Dette er en ny form for persontilpasset medisin.

Vår forskningsgruppe ved Oslo universitetssykehus (OUS) har dyrket 130 mini-svulster fra pasienter med tarmkreft med spredning til leveren.

Alle mini-svulstene er testet for 47 ulike legemidler eller kombinasjoner av legemidler. Resultater fra de første 39 mini-svulstene er publiserte.

Studiene tyder på at mini-svulstene er gode modeller for å forutsi effekten av kreftmedisiner. Dette er basert på et godt samsvar mellom effekten av cellegiften som er gitt til pasientene, og den målte effekten av de samme medikamentene i mini-svulstene i laboratoriet.

Resultatene peker også mot nye behandlingsmuligheter. Dette inkluderer medikamenter som foreløpig ikke er godkjent for bruk ved tarmkreft. Vi vil derfor starte en ny klinisk studie. Målet er å tilby pasienter med tarmkreft en bedre og mer persontilpasset behandling.

Når standard behandling ikke virker

Vanlig behandling av tarmkreft er først og fremst kirurgisk fjerning av svulsten. Langt fremskreden kreftsykdom behandles som regel også med cellegift, enten i kombinasjon med kirurgi eller alene.

Noen pasienter mottar også medikamenter som er valgt ut fra kreftsvulstens genetiske profil. Hos noen virker slik behandling godt, mens andre relativt raskt vil utvikle motstandskraft og ha liten nytte av behandlingen.

På dette tidspunktet har pasientene få gode behandlingsalternativer.

I våre analyser inkluderer vi derfor legemidler utover det som er standard behandling mot tarmkreft. Både legemidler som er effektive mot andre kreftformer, og legemidler som har vist lovende resultater i kliniske studier.

Resultater fra noen av mini-svulstene kan illustrere potensialet persontilpasset legemiddelutprøvning har for å finne nye behandlinger.

Nye muligheter

LCL161 er et legemiddel som reduserer kreftutvikling ved å hemme de mekanismene som kreftcellene i noen svulster har utviklet for å unngå naturlig celledød.

Dette medikamentet har i kliniske studier vist god effekt mot enkelte kreftformer, men er ikke grundig utprøvd mot tarmkreft. I vår studie hadde likevel dette medikamentet svært god effekt mot mini-tarmsvulstene til én av pasientene.

Gjentatte analyser viste at kreftcellene ble mer sensitive for legemiddelet gjennom sykdomsforløpet. Pasienten mottok standard cellegiftbehandling, men fikk flere tilbakefall med nye spredningssvulster. Det er nærliggende å tenke at et medikament som LCL161, dersom det hadde vært tilgjengelig, kunne hatt positiv effekt i behandlingen av denne pasienten.

Et annet eksempel er metotreksat. Denne cellegiften viste svært god effekt mot mini-svulstene fra noen av pasientene. Selv om dette medikamentet brukes mot en rekke kreftformer er det ikke godkjent for bruk mot tarmkreft.

Dette illustrerer derfor nye muligheter for skreddersydd behandling av pasienter med tarmkreft, også ved bruk av cellegift.

Må testes

Vi vet ennå ikke hvor effektivt det er å basere persontilpasset behandling på testing av dyrkede kreftsvulsters følsomhet for ulike kreftmedikamenter. For å finne ut av dette må prinsippet testes innenfor rammeverket av en klinisk studie.

Vi vil starte en ny studie ved OUS for pasienter som har tarmkreft med spredning. Studien heter «EVIDENT» (ex vivo drug sensitivity testing), som refererer nettopp til legemiddelutprøvning «utenfor kroppen» (ex vivo).

Hvis studien viser at persontilpasset medisin med en kombinasjon av svulstenes genetiske profil og testing på mini-svulster er effektiv, så kan denne fremgangsmåten komme mange pasienter til gode.

Dette er fremgangsmåten til den nye studien. Foto: Sveen, Lothe, Kryeziu, Nesbakken, Guren, Yaqub

Testingen innebærer ikke nødvendigvis de store kostnadene for helsevesenet. Målet er at hver enkelt behandling kun skal gis til de pasientene som har nytte av den.

Dette vil også bidra til å unngå uheldige bivirkninger av behandling som samtidig har lav sannsynlighet for effekt.

Dette vil være den første studien som settes opp i Norge med utprøvende behandling basert på ex vivo-analyser av kreftsvulster. Hvis vi lykkes, vil vi kunne tilby nye og mer effektive behandlinger, og vi vil være blant de første i Europa til å gjøre det.

Forskning mot tarmkreft

Prinsippene for denne typen testing og behandling er enkel og logisk. Den kan også benyttes for flere kreftformer.

Årsaken til at metoden ikke er utprøvd i stort omfang er at den praktiske gjennomføringen krever en kompleks forskningsinfrastruktur og tverrfaglig samhandling. Ved OUS har vi utviklet et tett forskningsnettverk på tarmkreft med spesialiser fra ulike fagområder.

Fremgangsmåten i studien består av mange trinn (se figur). Alt fra prøvetaking av levende celler fra svulstene til dyrkning og legemiddelutprøvning av mini svulster må fungere optimalt.

Resultatene danner grunnlaget for å kunne gi den mest effektive behandlingen til den enkelte pasient. Dette gjøres i samråd mellom kreftleger, kirurger, patologer, biologer og bioinformatikere.


Anita Sveen vant prisen som årets forsker ved institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus i desember 2020. Prisen er gitt av Radiumhospitalets legater.

  • Sheraz Yaqub er overlege ved seksjon for lever- og pankreaskirurgi, Oslo universitetssykehus og førsteamanuensis ved institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

  • Arild Nesbakken er overlege ved avdeling for gastrokirurgi, Oslo universitetssykehus og professor emeritus ved institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

  • Tormod K. Guren er overlege ved utprøvningsenheten, avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus.

  • Kushtrim Kryeziu er forsker ved institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus.

  • Ragnhild A. Lothe er forskningsleder ved institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus og professor ved institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

  • Anita Sveen er seniorforsker ved institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus og førsteamanuensis ved institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

  1. Les også

    Nofima: Slik kan vi sikre en raskere og bedre smittesporing av virus og bakterier

  2. Les også

    Fullmånen er en illusjon

Les mer om

  1. Kreft
  2. Helse
  3. Viten
  4. Forskning og vitenskap