Snart trenger vi kanskje ikke å teste medisiner på dyr

Med blant annet kunstig intelligens kan legemiddelindustrien stå overfor en ny æra. Antallet uønskede bivirkninger i medisiner kan gå ned drastisk.

Kjemikalier er en nødvendig del av moderne liv. De er essensielle i vår teknologiske hverdag: De kan hindre brannfare, sikre at maten din ikke blir en bakteriebombe, gjøre jakken din vanntett og «pustende» og gi oss nye og bedre medisiner som redder liv, bare for å nevne noe.

Det meste vi omgir oss med, innebærer kjemikaliebruk i en eller annen form. Det er derfor essensielt at produkter og produksjonsprosesser er trygge, både for vår egen helse og miljøet rundt oss.

Forebygging av helse- og miljøskader er viktig, og testing er derfor nødvendig for å avdekke uønskede bivirkninger før kjemikalier kommer på markedet. Testkapasiteten er imidlertid svært begrenset. Antallet kjente kjemiske strukturer er mer enn tredoblet i løpet av det siste tiåret.

Over 180 millioner unike kjemikalier er nå offisielt registrert, og over 100.000 kjemikalier er anslått å være i bruk. For det store flertallet av disse har vi ingen eller minimal informasjon om helse- og miljøfare.

Behov for nytenkning

Standardiserte tester for å vurdere helserisiko er basert på omfattende bruk av rotter og mus, som er dyrt og tidkrevende. Testing i dyr finner heller ikke alltid bivirkninger i menneskene.

Vi mangler testmetoder og testkrav for flere alvorlige helseeffekter, som for eksempel forstyrrelser av hvordan nerve- og immunsystemet utvikler seg hos barn. Mange legemidler som har passert pålagte standardtester, er allikevel blitt trukket fra markedet på grunn av alvorlige helseeffekter.

Etiske problemer ved bruk av forsøksdyr legger ytterligere press på de etablerte standardene for testing. EU har blant annet forbudt bruk av dyreforsøk til testing av kosmetikk. Utvikling av legemidler, som de nye koronavaksinene, krever i tillegg omfattende og kostbar klinisk testing i mennesker. Det er derfor behov for å tenke nytt.

Gode nyheter

Et stort og viktig skifte innen testing for helsefare er nå på vei. I dag tester vi mye på dyr og mennesker. En stor del av dette forventes å bli erstattet av metoder basert på menneskeceller dyrket i laboratoriet, moderne molekylærbiologiske teknikker, datamodellering og kunstig intelligens.

Disse nye testmetodene kan forutsi helsefare ved legemidler bedre enn dyrestudier og klinisk testing på mennesker. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet i samarbeid med forskere ved blant annet Johns Hopkins-universitetet i USA.

Dette kan være gode nyheter. Det lar oss teste langt flere kjemikalier med antatt helsefare, og det kan bli raskere og billigere å bringe nye produkter på markedet.

Den nye studien fra FHI tar utgangspunkt i troglitazon og rosiglitazon, to medisiner mot diabetes. I studien er over 9000 forskningsartikler gjennomgått for å se om testing kunne ha forutsett risiko for leverskader fra medisinene, før de kom på markedet. Midlene tilhører samme medikamentklasse, men har vist seg å ha svært forskjellige bivirkninger.

Troglitazon ble trukket fra det amerikanske markedet i 2000 på grunn av risiko for leverskade, mens rosiglitazon fremdeles er i bruk i USA. Standardtester i dyr og mennesker viste ikke tydelige forskjeller i risiko for leverskade mellom de to legemidlene.

Derimot viste studier i cellemodeller langt flere bivirkninger ved troglitazon. Troglitazon aktiverte 78 unike effekter mot bare 10 for rosiglitazon. Disse «off-target»-effektene tyder på at troglitazon kan gi større risiko for uønskede bivirkninger.

Mye gjenstår

Nye testmetoder ser altså ut til å fungere bedre enn metodene vi bruker i dag, for å fange opp uønskede effekter ved legemidler og andre kjemikalier. De muliggjør også storskala screening av kjemikalier i en helt annen grad enn tidligere.

EU-kommisjonen har store ambisjoner om en giftfri hverdag og har startet det ambisiøse prosjektet Partnerskap for risikovurdering av kjemikalier (Parc). Mange norske partnere har meldt interesse for å bidra og ta i bruk nye metoder for å forebygge at farlige kjemikalier kommer på markedet.

Mye arbeid gjenstår for å utarbeide kvalitetssikrede cellebaserte testmetoder og prosedyrer for å bruke disse. Norske og utenlandske universiteter har investert betydelige midler i å utvikle mer avanserte cellemodeller som bedre etterligner organer i mennesker. For at potensialet ved slike teknologier skal kunne utnyttes, trengs det også forskningssatsinger for å ta disse modellene i bruk i risikovurdering av kjemikalier.

Lykkes vi med dette, kan det i fremtiden redusere testkostnader og bruk av forsøksdyr, for ikke å nevne å få produkter raskere på markedet. Samtidig kan sikkerheten til forbrukere og miljøet styrkes.