Viten

Nina Kristiansen i Uviten: Vis frem jukserne!

Forskere beskytter hverandre – av kollegialitet eller redsel for å bringe eget institutt eller fagfelt i vanry, skriver Nina Kristiansen. Foto: totojang1977 / Shutterstock

Uhederlige forskere slipper lett unna. Forskningen vil være tjent med et skarpere offentlighetens lys og mer omfattende gransking rundt hver juksesak.

  • Nina Kristiansen, redaktør Forskning.no
    Nina Kristiansen, redaktør Forskning.no
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Professor i medisinsk filosofi og etikk på NTNU, Bjørn Hofmann, skrev om juks i Aftenposten i forrige uke. Altfor mange forskere driver med eller kjenner til vitenskapelig uredelighet – også svenske og norske, ifølge hans egen studie.

Men hva gjør vi med jukset? Hofmann kommer til kort når det gjelder tiltak. Han viser til belønningssystemer og bedre opplæring. Det er ikke veldig strengt eller effektivt. Det er ikke slik samfunnet håndterer folk i andre yrker som misbruker stillinger, tillit og offentlige midler.

Artikkelforfatter Nina Kristiansen er redaktør i Forskning.no og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Forskning.no

En lukket verden

Forskere er beskyttet av at de jobber i en verden som er ganske så lukket for oss andre. Og forskere beskytter hverandre – av kollegialitet eller redsel for å bringe eget institutt eller fagfelt i vanry.

Hofmann skriver at «økt oppmerksomhet vil trolig minimere fusk». Det har jeg også tro på.
I dag anonymiseres forskere som blir anklaget for, frikjent eller funnet skyldig i forskningsjuks.

Forskningstyveri

Nylig ble en kjent medisinprofessor ved Universitetet i Oslo frikjent for forskningstyveri av det forskningsetiske utvalget på samme sted. Saken startet i 2009 da en forsker anklaget professoren for å ha fjernet henne fra forfatterlisten på to vitenskapelige artikler og tatt æren selv. Utvalget gir ikke klageren medhold, men kritiserer den tidligere saksbehandlingen.

For da saken ble behandlet i 2009, ble klagerens dokumentasjon ikke vurdert. Én ting er at slike dårlige rutiner og raske frifinnelser ikke inngir tillit til systemet. En annen ting er at hemmeligholdelse gjør det mulig å feie saker under teppet i årevis.

Møtene i alle slags etiske utvalg er lukket, sakspapirene er unntatt offentligheten. Flere medier har krevd at møtene bør være åpne. Innsyn vil gi mer oppmerksomhet, bedre forståelse for og kontroll med saksbehandlingen, og kan gi god læring for yngre forskere.

I tillegg mener jeg at juks bør offentliggjøres med navn på forskeren og institusjon. Offentliggjøring er egentlig ikke veldig dramatisk, for jukseforskningen er allerede publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Uredelige studier merkes, men avpubliseres ikke. Men tidsskriftene de står i er svært smale og leses av få.

Derfor kan svindlerne gli under radaren til tross for at de har lurt kolleger og misbrukt offentlige midler. Og når granskerne beskytter dem enda bedre, må det kjennes trygt for andre juksere.

Gransk også omgivelsene

I tillegg bør hver juksesak føre til en gransking av omgivelsene. Medforfatterne til jukseforskere må granskes. De har kanskje ikke selv fusket, men har de sett gjennom fingrene med uredelighet, har de sjekket godt nok?
Lederne til jukserne må også svare for seg. Hvilke rutiner har fagmiljøet og institusjonen for å fange opp og undersøke juks? Handler lureriet om en persons dårlige moral, eller om et system som oppmuntrer, tillater eller ser bort?


Politianmeldelse

Grovt misbruk av forskningsmidler bør også politianmeldes.

En av årsakene til alt hysj-hysjet rundt juksesaker er oppfatningen at ubegrunnede anklager kan ramme en forskers karrière hardt.

Jo da, jeg ser at falske beskyldninger om plagiat, slurv og juks kan være en fryktelig belastning. Men ryktemøllen som går rundt juksesaker kan også skade. Med en god, offentlig behandling vil det også bli tydelig når beskyldninger er grunnløse og folk får en sjanse til å renvaske seg.

Les flere av våre Uviten-saker:

Simen Gaure: Vi får aksept for faglig fusk fordi forskerne blir redde

Øyvind Østerud: Å tro at jo mer vi gir i bistand, jo mer reduserer vi verdens fattigdom, er rett og slett feil

Nina Kristiansen: Den vanskelige brystvorten

Kristian Gundersen: Den siste akupunkturnålen?

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

Les mer om

  1. Uviten
  2. Forskeren
  3. Viten
  4. Forskningsmidler