Viten

«Å være negativ til matematikk er et kulturelt problem»

OPT__doc6ol7bwmbu3d1h5ji99qjAntonsen_doc6ol7h2ahd8mkbnr79qj-YE5Lhch0mL.jpg

Roger Antonsen ble selv fratatt interessen for matematikk på skolen. Nå vil han gjenopplive fascinasjonen for faget blant nordmenn.

  • Thea Storøy Elnan
    Thea Storøy Elnan
    Journalist
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
  • Du kan følge Roger Antonsens YouTube-kanal her, og her er hjemmesiden hans.

Her kan du se første episode av vår nye videoserie:

Les også

Matematikkens magiske mønstre

— Det å oppdage matematiske mønstre gir en enorm kraft til å endre verden vi lever i, sier førsteamanuensis ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, Roger Antonsen.

På skjermen foran ham vises et videoklipp av Antonsen som forklarer det matematiske problemet Langtons maur. Om du plasserer en maur i et rutenett av svarte og hvite ruter, og programmerer mauren til å gå 90 grader til venstre når den kommer på en svart rute og til høyre når den støter på en hvit rute, samtidig som den endrer farge på ruten den forlater, så vil mauren lage et svart og hvitt tilfeldig rutemønster som bare ser ut som kaos.

Men etter omtrent 10.000 steg vil den gå inn i en kontinuerlig løkke som repeterer seg selv i det uendelige, en sykel på 104 steg.

Ingen har hittil klart å forklare dette matematiske fenomenet. Det får Antonsen til å lyse opp.

— Vi omgir oss daglig med grunnleggende sannheter vi sjeldent tenker over og stiller spørsmål ved. Det viktigste for meg som formidler av realfag er å vise folk at matematikk og informatikk er mye bredere felt enn faste regler og gangetabellen, sier Antonsen.

Et besøk på kontoret hans i åttende etasje på Institutt for informatikk gir et lite innblikk i hva han mener. Fra taket henger symmetriske figurer i ulike mønstre og origami-brettede flerkantede kuber.

I en hylle ligger flere Rubiks kuber og sjonglørballer. Det er nok ikke uten grunn han holder på å bli Norges fremste populærformidler av matematikk, logikk og informatikk.

Les Antonsens kronikk i Aftenposten:

Les også

- Vi har gjort det mest kreative og fargerike faget til noe det er ok å mislike

Vil gjenopplive fascinasjonen for matte

Videoen på ca. to minutter som forklarer Langtons maur er én i rekken av tolv videosnutter Antonsen har tatt initiativ til å lage for å formidle og enkelt forklare logiske fenomener og matematiske problemstillinger. Prosjektet er støttet av Abelfondet og skal være gratis tilgjengelig for alle på YouTube og på Aftenposten.no. I tillegg blir han denne våren fast skribent i spalten «Magiske mønstre» i Aftenposten Viten, også det som del av formidlingsprosjektet sitt.

— Jeg ønsker å formidle ting jeg selv skulle ønske jeg hadde lært da jeg gikk på skolen. Jeg vil gjenopplive folks fascinasjon for matematikk, sier Antonsen.

Les også Eric Nævdal:

Les også

- Det er på tide å forsvare kjønnsforskerne og filosofene.

Likte ikke matematikk på skolen

Selv ble han «frarøvet interessen» for matematikk da han gikk på grunnskolen, og startet studier i latin etter videregående. Fascinasjonen for logikk kom først da han tok fag i filosofi og ble nødt til å ta stilling til hvordan noe kan være sant eller bevisbart i det hele tatt.

— På skolen får man ofte overlevert sannheter som man ikke får lov til å undre seg over, noe som kan ødelegge for ens videre interesse for matematikk. Da er det ikke så rart at man mister kritisk sans eller gleden over matematikkfaget, sier han.

- Er formidlingsprosjektet ditt en slags kritikk av grunnskolen?

— Nei. La meg få være mer positiv enn som så. Skolen har sin funksjon og jeg har min. Jeg ønsker å vise at matematikk ikke er farlig å leke seg med. Formidlingen min handler ikke bare om matematiske fenomener, men om livet, tanker og bevissthet. Vi undrer oss og tenker for lite, og dét vil jeg bidra til å stimulere.

Matematikere og biologer leter etter svar:

Les også

Hva skal til for at evolusjonen stopper opp?

Vitenskap om mønstre

Matematikk er ifølge Antonsen vitenskapen om mønstre. Mennesker og dyr er mønstergjenkjennende vesener og glad i å generalisere. Et eksempel er dyrs søvnrytmer. Vi legger oss om kvelden, sover i noen timer, står opp igjen og er aktive til neste kveld. Dette skaper en bølge av aktivitet over en periode på 24 timer, og er også et mønster.

— Den dagen du finner ut at du skal dø, oppdager du også et mønster. Du har forstått at du fødes, lever og dør på samme måte som milliarder av mennesker før deg. Det interessante er hva som skjer inne i hodene våre når vi klarer å abstrahere over enkelthendelser og oppdager at de er del av et mønster. Det har vi fortsatt ikke svar på, sier Antonsen.

Et personlig prosjekt

- Hvorfor er det så viktig å formidle informatikk og matematikk?

— Om det var allment akseptert at matematikk var det kuleste i verden, så ville jeg ikke gjort dette. Når noen tråkker på noe du er ekstremt glad i og opptatt av, så blir man provosert. Jeg vil vise at fagfeltet er mye bredere og mer fascinerende enn folk flest tror. Det er som med matlaging. Så lenge man holder seg nøyaktig til samme oppskrift, så vil man ikke oppdage noe nytt. Selvfølgelig er det enkelte regler det er lurt å følge, som at man aldri bør dele tall på null eller alltid må heve deigen før brødet skal stekes, men det er lov å eksperimentere med ingrediensene.

- Stadig viser nasjonale prøver at norske elever gjør det dårlig i matte. Hva tenker du om det?

— De er for dårlige, men det er en nedarvet egenskap. Vi har lenge hatt et grunnleggende kulturelt problem hvor folk flest assosierer matematikk og logikk til noe snevert og negativt. Jeg har et håp om å endre dette langsomt, ved å drive nok populærformidling til at folk får tilbake fascinasjonen, sier Antonsen.

Les også

  1. Folkehelseinstituttet anbefaler HPV-vaksine til gutter på 12 år

  2. Dårskapens vei til Damaskus

  3. Lungekreftmedisin får nei

Les mer om

  1. Magiske mønstre
  2. Skole
  3. Forskning og vitenskap
  4. Akademia
  5. Matematikk