Uviten: Forskerverstingene

Forskerne som jukser blir ofte utestengt, men ikke alltid resultatene deres.

Nina Kristiansen_doc6p29iushg5ggi2phaaj.jpg
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
  • I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud og Simen Gaure hver uke om det de mener er mangelfull forskning, flau formidling, kunnskapsløs politikk eller ren fusk.
    Dopede sportsstjerner blir straffet med utestenging. Medaljer og resultater blir annullert. Forskerne som jukser mister også status og blir utestengt fra videre forskning, men de fremjuksede resultatene lever videre i tidsskriftene – ofte med vag og uklar merking.

Forskerne offentliggjør sine resultater i vitenskapelige tidsskrifter. Selv om tidsskriftene vurderer den vitenskapelige kvaliteten før publisering, sjekker de sjelden dataene som ligger til grunn for resultatene. Det er ofte andre forskere som finner ut at noe er galt. Da kan tidsskriftet trekke tilbake artikkelen. Det vil ikke si avpublisering, men at den får en merknad.

La meg først slå fast: de aller fleste forskere jobber godt og ærlig. Som i idretten er det noen få som bringer forskningen i vanry gjennom å slurve og jukse.

Juks er vanligste årsak

For juks er den vanligste årsaken til at studier blir trukket tilbake. Det fant en gruppe forskere ut da de gikk gjennom alle tilbaketrekkingene i biomedisin, i alt 2000 studier. 67 prosent av tilfellene var forskningsjuks.

Det samme melder Retraction Watch, en nettside som dekker vitenskapelige tilbaketrekninger: Juks er vanligst, deretter kommer interessekonflikter og plagiering. Helt ærlige feil forekommer selvsagt også, men langt sjeldnere.

Noen forskere er juksegjengangere. Nå i april kom meldingen om at enda en artikkel er trukket tilbake for den japanske hormonforskeren Shigeaki Kato. 39 av hans artikler er forfalskninger. Han har bare syvendeplassen på verstinglisten til Retraction Watch. På den lite ærefulle førsteplassen rager en annen japaner: anestesiforskeren Yoshitaka Fuji. Han holder verdensrekorden med 183 tilbaketrukne artikler.

På annenplass er også en anestesiforsker: tyskeren Joachim Boldt. Han etterforskes for 94 forfalskede studier.

Tyskland og USA er de to landene der forskningssvindel er vanligste årsak til tilbaketrekking, ifølge kartleggingen i biomedisin. Plagiering er vanligere årsak i Kina og India. Og jukseartiklene finnes like ofte i prestisjetunge tidsskrift.

Ingen nordmenn er på verstinglisten, og vi har hatt få juksesaker her til lands. Men forskningen er internasjonal og jukseresultater blir sitert og brukt videre. Det finnes ingen oversikt over hvor mange norske forskere som uforvarende har brukt fremsvindlede resultater i eget arbeid, eller over skadeomfanget fra juks på norske studier og fagfelt.

Skadevirkningene

Forskningssvindel gjør skade. Pasienter kan få falskt håp av oppblåste resultater. Forskningsmidler blir kastet ut av vinduet. Forskere som har brukt jukseresultatene får svi, og hele fagfelt kan komme i mistillit hos andre forskere, finansieringskilder og publikum.

Og saken blir ikke bedre at juks og tull ikke blir godt nok merket. Tidsskrifter skriver ofte ikke hva som er årsaken til tilbaketrekningen – om det er svindel eller menneskelige feil. En studie fra 2015 viser at bare 65 prosent av de vitenskapelige tidsskriftene har retningslinjer for tilbaketrekking av artikler.

En annen kartlegging viste at bare halvparten av tilbaketrukne amerikanske studier har skikkelig merking. En tredje studie viser at jukseartikler fortsatt siteres og brukes av andre forskere.

Det rammer tilliten forskningen er så avhengig av.