Insektapokalypsen og naturens snarlige død | Simen Gaure

De siste ukene har vi kunnet lese i avisene om utryddelse av insekter og naturens død. Går vi undergangen i møte?

Det er betydelig nedgang for mange insektsbestander, det er det ingen tvil om. Men overskriftene overdriver, mener Simen Gaure.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Marit Simonsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Overskriftene i avisene handler om utryddelse av insektene, katastrofal kollaps av naturen og den sjette masseutryddelsen, ikke om apokalypse og naturens død. Jeg har altså lagt på litt. Det har de andre overskriftene også, litt. I selve artiklene er forskere sitert, og der er det «hvis ... vil konsekvensene bli ...».

Simen Gaure, forsker ved Frischsenteret og Uviten-spaltist i Aftenposten.


Bakgrunnen for avisartiklene er oversiktsartikkelen «Worldwide decline of the entomofauna: A review of its drivers» av Francisco Sánches-Bayo og Kris A.G. Wyckhuys. Forskerne har også lagt på litt i overskriften, for på side 9 kan vi lese at det handler om velutviklede land på den nordlige halvkule, ikke «worldwide», det er her det er forsket.


Årsakene til nedgang

Men likevel er det illevarslende. Forfatterne har ikke vært ute og tellet insekter til denne artikkelen, men funnet frem 73 forskningsrapporter som omhandler nedgang i insektbestander. Temaet for artikkelen er, som overskriften sier, ikke å si noe om insektsbestandene som sådan, men å diskutere årsakene til nedgang der det er nedgang.

Litteratursøket de har gjort er derfor på ordene «nedgang» og «insekt». Da finner de rimeligvis nedgang.

Les også

Dramatisk insektsdød også i regnskog. «Svært alvorlig», sier norsk professor


Det er betydelig nedgang for mange insektsbestander, det er det ingen tvil om. Det er mange årsaker. De viktigste er intensivt landbruk, sprøyting med ugress- og insektmidler, urbanisering og generell endring i insekters leveområder.

Insekter er nødvendige både for pollinering av planter, som mat for fugler og en del store og små kryp. Med færre insekter kan det bli diverse alvorlige problemer i hele økosystemer. Helt uavhengig av om insektene blir utryddet eller ei.


«Den sjette masseutryddelsen»

I Norge starter Norsk institutt for naturforskning (NINA) kartlegging av insektsbestander til våren, det er på tide. Det er en folkelig oppfatning at man for mange tiår siden stadig måtte tørke insekter av vinduet på bilen, slik er det ikke lenger.

Det kan meget vel være fordi biler nå er mer aerodynamisk utformet for å spare bensin, det trenger ikke ha med insekter å gjøre. Forskning er vanskelig.

Les også

En verden med færre insekter kan bli en sulten verden


Det nevnes også «den sjette masseutryddelsen», en forestilling om at vi er midt inne i en utryddelse av dyrearter som tidligere kun har forekommet for millioner av år siden. Det er ikke enighet om at noe slikt pågår. Det er mange dyrearter det er blitt svært få av, men det er ikke mange som er blitt helt borte.

Noen er det, men det er hovedsakelig på isolerte øyer. En direkte fremskrivning av trender tusener av år inn i fremtiden gir lite mening. En artikkel av Stewart Brand i Aeon har en diskusjon om dette i april 2015. Det er antagelig ikke utryddelse som er problemet, men betydelig nedgang.

Les også

Redd for total insektdød om 100 år? Dette kan du gjøre for å redde dem.


Når panikken legger seg

I miljøspørsmål er det en tendens til at populærvitenskapelige fremstillinger overdriver forskningsresultater. Det gjelder klima, det gjelder biodiversitet, det gjelder forurensning generelt. Jeg forstår hvorfor det gjøres, det gir publisitet og engasjement, som igjen gir mulighet for mer forskningsmidler og støtte til nødvendige politiske tiltak.

Jeg frykter at det, når panikken har lagt seg, også gir oppgitthet og apati, og generell mistillit til forskning.