Viten

Simen Gaure i Uviten: Vi får håpe og tro at vi får en nyorientering på ledelsesfeltet

Prestisjefylt tidsskrift setter søkelyset på skandinavisk forskningsledelse.

En e-post om et spørreskjema om arbeidsforholdene ved Københavns Universitet har skapt debatt om forskningsledelse. Foto: Alan Kraft / Shutterstock

  • Simen Gaure, forsker ved Frischsenteret

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Den 16. juni i fjor sendte presidenten i European Geoscience Union (EGU), den anerkjente seismologen, professoren, veilederen og ekspedisjonslederen Hans Thybo ved Københavns Universitet (KU), en e-post til en post-doc hvor han minnet ham på å fylle ut et spørreskjema om arbeidsforholdene ved universitetet, og påpekte at det ikke var nødvendig å være utelukkende positiv.

Dette kom universitetsledelsen for øre og ble ikke tatt nådig opp. Den 15. september fikk Thybo en advarsel om oppsigelse begrunnet i at han her hadde brukt sin private e-post til jobbrelaterte ting, og at han hadde presset post-doc’en til å være negativ til universitetsledelsen.

Saken har fått bred omtale i Nature, et av de mest prestisjefylte naturvitenskapelige tidsskriftene i verden. De har blant annet kontaktet post-doc’en som nå jobber ved et universitet i Saudi-Arabia. Han oppgir at han hverken har følt seg presset eller besvart spørreskjemaet.

Simen Gaure er forsker ved Frischsenteret, og fast spaltist i Aftenpostens Uviten-spalte. Foto: Morten Uglum

Venter rettssak

Thybo ble formelt oppsagt den 4. november. Hva som er den egentlige oppsigelsesgrunnen er foreløpig litt i det blå. En rettssak venter, antagelig er det det som gjerne omtales som «personkonflikter», men man får kanskje ta meddelelsen om ulovlig bruk av privat e-post på alvor. Alternativet er å anse universitetsledelsen som klovner.

Den 14. november sendte 21 internasjonalt anerkjente geologer, deriblant den påtroppende presidenten i EGU, et brev til universitetet hvor de ba dem om å omgjøre avgjørelsen. Etter at Nature omtalte saken, har flere enn tusen vitenskapsfolk fra rundt om i verden gjort det samme.

Del av en bredere trend?

Redaksjonen i Nature fulgte igjen opp universitetets klovnestreker den 14. desember. I en lederartikkel kobler de dette til en bredere trend som også har nådd Skandinavia, hvor lojalitet til administratorer og andre ikke-faglige hensyn påføres universitetsforskere, slik det er vanlig i klesbutikker, pølseboder og annen forretningsvirksomhet fjernt fra forskningens verdier om å søke sannhet.

De trekker også frem skandalen fra 2011–2013 ved Karolinska institutet, det svenske instituttet som blant annet deler ut Nobelprisen i fysiologi og medisin.

Saken der var at ledelsen hadde ansatt en stjerneforsker – svindleren og levemannen Paolo Macchiarini – som hadde forfusket sin kirurgiske forskning og på den måten bidro til flere dødsfall blant pasientene.

Ledelsen ved Karolinska ble gjentatte ganger gjort oppmerksom på dette etterhvert som pasientene hans ble terminalt syke, men syntes ikke noe om slik tysting, og valgte heller å sole seg i glansen av den falske verdensstjernen så lenge det lot seg gjøre. Ledelsen ble deretter hjulpet ut av sine stillinger, uten at de døde våknet av dét.

  • Øyvind Østerud i Uviten: Forskningsfusk med tragisk utfall

Ledelseskultur

Akkurat hva som driver frem denne typen ledelse vet ikke jeg sikkert, men redaksjonen i Nature mener det har sammenheng med at man på toppen har installert en ledelseskultur som passer bedre til å administrere enklere merkantile virksomheter, noe som rimeligvis går dårlig i organisasjoner hvor kompleksiteten og kompetansen øker jo lenger ned i hierarkiet man kommer.

Det har vært få så dramatiske saker i Norge, foreløpig har ikke kronisk hjelpetrengende ledelse vært et så stort problem at det påviselig har ført til dødsfall, dog har det vært noen tilfeller av maktdemonstrasjoner.

«Professorveldet»

En av de utallige kampene på syttitallet handlet om å kvitte seg med «professorveldet», altså at faglig kompetente professorer styrte universitetene og forskningen. Slikt styre var visstnok ikke bra på den tiden heller.

Mye tyder på at kampen har vært vellykket, man klarer gradvis å kvitte seg med uskikkelige professorer som ikke kjenner sin plass nederst ved bordet.

I stedet får vi, som ved Karolinska, aksept for faglig fusk og fanteri fordi forskerne blir redde for konsekvensene av å legge seg ut med administrasjonens gullgutter, og kanskje etterhvert liksomforskning og profesjonalisert uviten. Vi får håpe og tro at vi får en nyorientering på ledelsesfeltet, man kan jo ikke drive forskning på den måten.

Les flere av våre Uviten-saker:

Øyvind Østerud: Å tro at jo mer vi gir i bistand, jo mer reduserer vi verdens fattigdom, er rett og slett feil

Nina Kristiansen: Den vanskelige brystvorten

Simen Gaure: Du lytter - hvem taler?

Kristian Gundersen: Den siste akupunkturnålen?

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

Les mer om

  1. Uviten
  2. Ledelse
  3. Universitet

Relevante artikler

  1. VITEN

    Drama i Sverige om norsk rektorkandidat

  2. VITEN

    Svenske forskere avdekket funn om mikroplast. Var det bare fusk?

  3. VITEN

    Er forskningspolitikken forskningsbasert?

  4. VITEN

    «Vis frem jukserne!»

  5. VITEN

    «Det kan se ut som foreldre i dag leker doktor med egne barn»

  6. VITEN

    «Det er for lett å tilegne seg kunnskap»