Vi kan nå genmodifisere mygg så vi kanskje kvitter oss med malaria for godt
Spørsmålet er om vi bør ta det i bruk.
Malaria forårsakes av en parasitt som overføres fra mygg til menneske. Årlig blir omtrent 200 millioner mennesker smittet, og ca. en halv million dør. Sytti prosent av alle som dør av malaria er under fem år.
Man har lenge forsøkt å lage genmodifiserte mygg som ikke kan spre sykdommen, men effekten har så langt vært begrenset grunnet tekniske og biologiske hindringer. En ny teknologi, kalt en «gen-driver», kan nå gi nye muligheter.
Gen-driveren bygger på en slags molekylær «saks» som kan gjøre målrettede endringer i DNA, kalt CRISPR/Cas9-metoden. I praksis kan den brukes til å fjerne eller bytte ut gener i alle typer organismer. Metoden har allerede fått stor betydning for grunnforskningen, og vil trolig også få det for industri og medisin i fremtiden.
Sprer genetiske mutasjoner
Forskere har nå lykkes i å lage en gen-driver for å spre genmutasjoner i mygg som hindrer malaria-parasitten i å overleve. Mutasjonene spredte seg raskt til hele myggpopulasjonen i laboratorieforsøket. Nå er spørsmålet om vi tør, og bør, sette ut slike gen-drivere i naturen.
- I Kina er CRISPR-teknologien allerede blitt brukt til å genmanipulere hunder.
Med gen-driveren arves de ønskede genmutasjonene fra den ene forelderen sammen med egne gener for enzymet Cas9 og et RNA-molekyl, som «klipper» og «limer» mutasjonene inn i genet fra den andre forelderen. Dermed spres mutasjonene til så godt som alt avkommet, også i påfølgende generasjoner (se illustrasjon). Dette er mye mer effektivt enn normal genetisk arv, hvor kun halvparten av avkommet arver en spesifikk genvariant fra den ene forelderen.
Med gen-drivere kan mutasjoner over tid spres til hele populasjoner. I arter med kort generasjonstid, slik som insekter, kan spredningen gå svært raskt.
Hva er konsekvensene?
Gen-drivere har lenge vært spådd å kunne bli viktige verktøy. Nå som effekten mot malaria er vist i laboratoriet må vi vurdere hva det kan innebære å prøve dem ut i naturen. Hvor mye skal vi påvirke økosystemene eller evolusjonen?
Vi vet lite om hvordan gen-drivere vil oppføre seg over tid i et mangfoldig miljø, slik som i naturlige myggpopulasjoner og deres økosystemer. Vil metoden være presis nok for å unngå utilsiktede mutasjoner? Vil genkonstruksjonen kunne spres til andre arter?
Les også:
- Vi er ofte ikke i stand til å finne genene vi leter etter
Mange har tatt til orde for at mye mer forskning trengs for å studere hvordan slike systemer fungerer både i ulike organismer og i ulike miljøer, også over tid.
Forskere utforsker hvordan de kan bruke genetiske verktøy til å kunne kontrollere gen-driverne. Men siden slike tiltak neppe vil fungere i 100 prosent av tilfellene, er det uvisst om dette er tilstrekkelig.
Felles ansvar
Hvis man ser forbi malaria og mygg-gener er det mange mulige bruksområder for gen-drivere, blant annet å utrydde skadedyr. Men vi kan aldri vite om slike endringer får uønskede bieffekter. Kan utsletting av én art gi rom for oppblomstring av andre arter som er enda mer skadelige?
Konsekvensene kan bli store dersom sammensatte økosystemer kommer i ubalanse.
Dette er grunnlaget for globale diskusjoner rundt bruken av gen-drivere, blant annet i Det hvite hus og i FN. For å møte utfordringene i praksis behøves mer debatt både blant beslutningstagere og allmennheten, og mer omfattende sikkerhetstiltak enn laboratorienes ståldører.
- Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på FacebookogTwitter!
