Viten

Nettverk er nøkkelen

Innvandrere som har norske venner og deltar i organisasjoner, har mye større sjanse for å være i jobb.

Nye asylsøkere ved ankomstmottaket i Råde. I enkelte kommuner er deltagelse i lokale organisasjoner en pliktig del av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Det gjør det lettere å få jobb, viser en ny undersøkelse.

  • Regionforskningsinstituttet Nibr
  • Forsker By
  • Kristian Rose Tronstad
  • Forsker
  • Susanne Søholt
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I løpet av 2015 bosatte norske kommuner mer enn 11.000 flyktninger. Det er det høyeste antallet noensinne. Samtidig kom over 30.000 nye asylsøkere. Mange kommer til å få opphold og vil etter hvert bosette seg i en kommune.

Parallelt med rekordhøy flyktninginnvandring og fortsatt arbeidsinnvandring, ble oljeprisen halvert og arbeidsledigheten stiger i utsatte næringer og regioner av landet. Denne utviklingen gjør utsiktene for 2016 krevende.

Hvordan kan kommuner, arbeidsgivere, frivillige organisasjoner og du og jeg bidra til at innvandrerne blir en del av samfunnet? Hvordan kan flyktninger selv lykkes med å bli økonomisk selvhjulpne?

Stor variasjon

Det korte svaret er norskkunnskaper og jobb. Men hvordan få det til når forutsetningene i det regionale arbeidsmarkedet, i mottaksapparatet og blant innvandrerne er så forskjellig?

I en ny rapport har NIBR analysert regionale barrièrer og muligheter for bedre sysselsetting av innvandrere. Vi finner at sysselsettingen varierer mellom ulike grupper og regioner.

Blant arbeidsinnvandrere er sysselsettingen ikke uventet høy, mens for flyktninger er veien til jobb lenger.

Noen arbeidsgivere er ikke opptatt av hvor folk kommer fra, de er opptatt av kvalifikasjoner, at folk kan snakke om faget på norsk og delta i lunsjpraten. Andre er usikre på om innvandrere vil fungere fordi arbeidsgiver ikke vet hvordan hun skal håndtere ukjente kulturforskjeller.

Nettverk og norske venner

Susanne Søholt BENJAMIN A. WARD

Kristian Rose Tronstad BENJAMIN A. WARD

Innvandrere som har norske venner og deltar i organisasjoner, har mye større sjanse for å være i jobb enn innvandrere uten nettverk. Det normale ved ansettelser i mindre bedrifter er at folk blir rekruttert via lokale bekjentskaper i regionen, stillingene lyses sjelden ut.Flere kommuner har tatt inn over seg at nettverk fremmer innvandreres jobbmuligheter. Det jobbes derfor aktivt med å gi flyktningene innblikk i hva nettverk og fritid betyr på norsk, og hvordan man kan bli del av lokale nettverk.

Lokale organisasjoner og idrettslag er en vei inn.

I Sørreisa kommune i Troms er deltagelse i lokale organisasjoner lagt inn som en pliktig del av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Bedrifter informerer og oppfordrer ansatte innvandrere til å ta del i lokalsamfunnet.

– Skal du trives i bygda må du ut, du blir ikke kjent med noen om de ikke vet at du finnes! sier en av bedriftslederne.

Dette krever også at lokalsamfunnet åpner for å inkludere innvandrere. Da blir de kjent med det lokale organisasjonslivet og mulighetene på stedet. Det burde ligge godt til rette for å trekke med innvandrere.

– Flyktningene som kommer hit har et sug etter sosial kontakt. De sitter på Rema for å treffe folk, sier en tilflyttingskoordinator.

Hvorfor fungerer nettverk?

Når innvandrere blir kjent med sambygdinger og sambygdingene blir kjent med dem, endres innvandrerens identitet og nordmenns holdninger. Nykommerne går fra å være «innvandrere» til å bli konkrete personer.

Lokale bekjentskaper gir uformelle referanser fordi folk vet om dem og kan anbefale dem videre.

Når en arbeidssøker møter en mulig arbeidsgiver på et foreldremøte, eller blir anbefalt gjennom en felles bekjent, bygger ansettelsen på tillit.

Arbeidsgivers usikkerhet på om vedkommende har rett kompetanse og passer inn i bedriften blir redusert.

Les også:

Les også

Forsker: - Nesten ingen land i Midtøsten har sluttet seg til Flyktningkonvensjonen

Senke terskelen

Ifølge SSB har åtte av ti virksomheter i Norge under fire ansatte, og i gjennomsnitt koster det i underkant av 700.000 i året å ha en ansatt.

Nyansettelser er kostbart og ikke risikofritt. Arbeidsgivere er avhengige av å få fatt i folk med rett kompetanse.

Vår studie viser at arbeidsmarkedstiltak som kan redusere arbeidsgivers risiko, slik som praksisplass, opplæring i bedrift og lønnstilskudd er viktig for at arbeidsgiveren skal ta sjansen på å ansette en med innvandrerbakgrunn.

Men, vellykket arbeidspraksis og opplæring i bedrift forutsetter samsvar mellom arbeidstagers og bedrifts behov.

I mange tilfeller opplever innvandrere at de utnyttes som gratis arbeidskraft og at arbeidspraksis ikke leder til ansettelse. På den annen side, på små steder kommer det frem en utbredt oppfatning om at alle typer praksis hjelper.

Det forutsetter at både innvandreren og arbeidsgiver får oppfølging og at praktikanten deltar i arbeidsoppgavene.

– Det er helt nødvendig med enkle grep som gir trygghet for arbeidsgiver, sier en NHO-representant.

– Oppfølging er alfa og omega, noen må være i lag med dem og vi i NAV må ha de rette personene, forteller en NAV-leder.

Regionale muligheter

Norsk økonomi har vært i konjunkturnedgang siden sommeren 2014. Dette har ført til høyere arbeidsledighet i deler av landet. Samtidig bidrar svakere kronekurs til at andre næringer og regioner opplever vekst. Et eksempel er sjømatnæringen.

Bare i 2015 økte verdien av eksporten med nesten 6 milliarder, og sjømatindustrien langs kysten etterspør kvalifisert arbeidskraft.

I offentlig sektor er det behov for folk til omsorgsyrkene.

Skal vi lykkes bedre med å få flere innvandrere i jobb og bli del av lokalsamfunnet, må de få muligheten til å bygge videre på medbrakt kompetanse og kvalifisere seg for jobber i næringer, sektorer og regioner hvor det er etterspørsel etter arbeidskraft.

I tillegg kan vi bidra med å inkludere innvandrere aktivt der folk møtes lokalsamfunnet.

Tillit

– Sønnen min spiller fotball med en gutt fra Afghanistan. Jeg fulgte opp og tok med faren på foreldremøte og snakka om hvor viktig det var at sønnen hans ble med på skoletur. Han kan spørre meg om han lurer på noe, sa en mor i en nordnorsk bygd.

Slike kontakter bidrar til tillit og kan senke tersklene inn i arbeidsmarkedet fordi innvandreren får tilgang til lokale, uformelle referanser.

  • Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere?Følg Aftenposten Viten på FacebookogTwitter!

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Bedrifts-Norge melder om gode tider. Sentralbanksjefen melder om økt rente.

  2. ØKONOMI

    Bedriftene har ikke vært mer optimistiske på åtte år: mange varsler nye ansettelser.

  3. KRONIKK

    Vi trenger en gründerdugnad for integrering!

  4. ØKONOMI

    Undersøkelse: Nedkjøling i Oslos arbeidsmarked

  5. VITEN

    Innvandrere på arbeidsplassen øker innovasjon og eksport

  6. VERDEN

    Merkel prøver å løse landets arbeidskrise ved å invitere flere utlendinger