Viten

Hva kan vi lære av 80-tallets misvisende medieoppslag om sur nedbør? | Simen Gaure

Et tilbakeblikk på tidligere miljøkatastrofer kan gi oss litt å tenke på når det gjelder samfunnets bruk av forskning.

Visst var det sur nedbør, men skogforskere fant ingen tegn til at den drepte skogen, skriver Simen Gaure. Foto: Stian Lysberg Solum/ NTB scanpix

  • Simen Gaure
    Forsker, Frischsenteret
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Mange litt opp i årene husker nok skogsdøden og sur nedbør på 70- og 80-tallet. På et eller annet vis oppsto det en tro på at store skogområder i Europa, i Norge også, var i ferd med å dø på grunn av sur nedbør. Det var bilder i avisen av tretopper og Gro Harlem Brundtland, det var bekymring for skogindustrien, det var forskningsrapporter og oppstyr.

Døde trær manglet

Visst var det sur nedbør, men skogforskere fant ingen tegn til at den drepte skogen, det gjorde derimot mange andre. Det ble fremmet hypoteser om mekanismer som fikk nedbøren til å drepe skogen. Det som manglet var døde trær. Man fant riktignok noen brune, de sto ved havet og fikk problemer av sjøsprøyt, men det var ikke så nøye, riktig stygge var de.

Simen Gaure er forsker ved Frischsenteret og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Morten Uglum

Skogforskerne ved Norsk institutt for skogforskning (NISK), forsøkte å informere om ti års forskning på dette, men ingen var interessert. Sur nedbør drepte skogen, det fikk alle som fulgte med i media vite, bare ikke skogforskerne, så media brukte andre «eksperter». Dessuten kunne man lese tårepersen Om trær kunne gråte av journalisten Bo Landin, med forord av miljøvernministeren, som hadde vedtatt sine sannheter i samrøre med miljøaktivister.

Les også

Simen Gaure: Insektapokalypsen og naturens snarlige død. Går vi egentlig undergangen i møte?


Henviste til «forskning»

Filosofen og biologen Nils Roll-Hansen dokumenterte ovennevnte tildragelser i en artikkel i 2002, Ideological obstacles to scientific advice in politics? The case of «forest death» from «acid rain», utgitt som Rapport 48 i Makt- og demokratiutredningens rapportserie.

Roll-Hansen bruker skogsdødeksempelet for å advare mot en instrumentell bruk av vitenskap i politiske beslutninger. Man tar problembeskrivelsen i media og fra aktivister for god fisk, og leter i forskning og liksomforskning etter støtte for sine politiske favorittiltak. Skogsdød fra sur nedbør var et sosialt faktum, ikke et vitenskapelig faktum, selv om det stadig ble henvist til «forskning».

Konsensus vs. sannhet

I andre land var situasjonen annerledes. I Sveits gikk skogforskere god for skogsdødhypotesen; politisk og folkelig press gjorde at de store forskningsprogrammene nærmest så det som sin plikt å støtte den. I Tyskland brukte man rundt to milliarder kroner på skogsdødforskning, før man heller ikke der fant noen lik.

Roll-Hansen avslutter med en diskusjon om politisk bruk av forskning, av forskningens rolle i politiske overlegninger når det er betydelig usikkerhet. Han bekymrer seg for at det kanskje er for mye strev etter prosesser som produserer konsensus, snarere enn prosesser som produserer sannhet.

Les også

Marit Simonsen: Da vi nesten reddet klimaet på 80-tallet

Forskningen er ikke entydig

Dette kan være en ting å tenke over når vi diskuterer klimatiltak i vår tid. Forskningen er langt fra entydig om samfunnskonsekvenser av klimaendringer, ei heller om hvilke klimatiltak som bør iverksettes og hvor mye ressurser vi bør bruke på det. Men mange synes likevel å ha kommet til tro på at 1,5 eller 2-gradersmålet må nås for enhver pris.

Igjen er vitenskapen brukt på et rent instrumentelt vis, denne gangen ved å hente et enkelt måltall fra forskning og insistere på at det er noe helt spesielt med det. Det er det ikke, og kravene om dramatisk inngripen nå eller senest innen to eller tolv år bør begrunnes i noe annet enn «forskning».

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Uviten
  2. Viten
  3. Forskning og vitenskap
  4. Debatt
  5. Skog