Slangebitt er et oversett helseproblem
Det finnes 100 dødelige slangearter i verden, og opptil 140.000 mennesker dør årlig. Nå vil WHO at antall dødsfall halveres.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
Skal du på jungeltur i eksotisk strøk, har du lite å frykte. Få nordmenn på tur i utlandet blir bitt av slanger. De som løper størst risiko for å bli bitt, har liten mulighet for å beskytte seg. Ofte har de ikke tilgang til effektiv motgift når de først blir bitt.
Det er fattige bønder på landsbygda som jobber barbent på jordene, som oftest blir rammet. Barna deres rammes også uforholdsmessig hardt. Mindre mengde gift dreper små kropper, i tillegg til at barna leker på bakken og dermed oftere blir bitt i hodet og sentralt på kroppen. Dette gir større fare for dødsfall og alvorlige skader.
Usikkert omfang
WHO anslår at et sted mellom 1,8 og 2,7 millioner mennesker blir bitt av giftige slanger årlig, rundt 80.000–140.000 mennesker dør. Rundt halvparten av disse bodde i India. Anslagsvis 400.000 sitter igjen med varige mén, ofte må de amputere og blir funksjonshemmet resten av livet.
Dette er bare anslag. Tallene er svært usikre. Mange slangebitt blir aldri registrert. Omfanget av problemet er dårlig dokumentert, og sannsynligvis er det en stor underrapportering.
Ambisiøse mål
WHO har nylig lansert en strategi for å halvere dødsfall og skader fra slangebitt over de neste 12 årene ved å sette slangebitt på listen over verdens neglisjerte sykdommer. Dette er ambisiøst. Det vil kreve både bedre utstyr og opplæring av personell på landsbygda i mange fattige land.
Når en fattig indisk bonde blir bitt, må det finnes en klinikk nær nok til at hun/han kan nå den i tide. De må ha kvalitetssikret motgift på klinikken, og de ansatte på klinikken må ha nok kunnskap til å gi riktig behandling. Behandling av slangebitt kan være komplisert. Den krever både lokalkunnskap om slangene i området og kan kreve intensiv støttebehandling. Motgiften må også være gratis, ellers vil han/hun ikke ha råd til behandlingen.
En viktig sekundæreffekt vil være styrkede helsetjenester generelt.
Dyr og for lite motgift
Det er omtrent 600 ulike arter som regnes som giftslanger, bittet fra mer enn 100 av dem kan være dødelig for mennesker. De fleste finnes i tropiske strøk.
Effektiv slangemotgift (antivenom) finnes, men de som rammes oftest, har ikke tilgang til den. Ofte finnes ikke effektiv og kvalitetssikret motgift på den lokale klinikken.
Nina Kristiansen: Er det moralsk riktig å drepe myggen?
Slangemotgift er ekstremt dyrt. Den utvinnes fra proteinene i blodet hos dyr som er blitt utsatt for giften, og den er tidkrevende og komplisert å fremstille. Et slangebitt hos en person kan etterlate hele familien i bunnløs gjeld i årevis om man vil ha behandling med effektiv motgift. Mange velger da tradisjonell behandling i håp om at det vil hjelpe.
Marked for falsk motgift
Eller de tvinges til å kjøpe motgift på det åpne marked, hvor ingen har kontroll med kvaliteten. Det har dermed oppstått et marked for falsk motgift i mange fattige land. Hva gjør du når barnet ditt er blitt bitt? Du prøver alt og er kanskje mindre kritisk til hva du blir tilbudt. Det er vel bedre enn ingenting? En kynisk handel utnytter folk som befinner seg i en desperat situasjon.
Resistente bakterier blir med hjem fra ferien
Det produseres også for lite slangemotgift i verden. Når dette er for dyrt for dem som rammes, faller etterspørselen. Dermed finnes det ikke incentiver for en profittdrevet legemiddelindustri til å produsere dette. Flere selskaper har lagt ned produksjonen av slangemotgift, særlig mot afrikanske slanger. Her er det viktig at det internasjonale samfunnet bidrar og legger penger på bordet. Produksjonen av motgift må subsidieres.
I tillegg forskes det for lite på bedre og billigere slangemotgift og på bedret diagnostikk for å finne ut hvilken slange som var på ferde.
Gummistøvler er en nøkkel
Én ting som er påfallende lite berørt i WHO-rapporten, er at det billigste og mest effektive er å sørge for at de fattige bøndene har skikkelig fottøy. Gummistøvler beskytter effektivt mot de fleste slangebitt. Å kutte gress på stier og gruslegge gangveier gjør at slangene holder seg unna og er lettere synlige i lommelyktlys om kvelden.
Slik kommer slanger og mennesker mindre i kontakt med hverandre. Da må det sørges for ressurser til dette i lokalmiljøet. Og lover må gjøre at jordeieren har ansvaret for at jordløse landarbeider har skikkelig fottøy når de arbeider.
