Viten

(Sett inn produkt her) er livsfarlig!

Et åpenbart problem er at hvis både røyking, snus og e-sigaretter presenteres som «svært farlige» i mediene, da tenker naturligvis folk at de <i>er</i> like farlige. Det er de imidlertid ikke.

Hvorfor skriver mediene om relativt ufarlige produkter som om livet sto på spill?

  • Forskningsleder Ved Sirus
  • Karl Erik Lund
  • Forsker Ved Sirus
  • Tord Finne Vedøy
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Vi blir daglig konfrontert med hvor farlige eller risikofylte visse produkter eller vaner er. I den senere tid har vi gjennom pressen blitt fortalt at telys kan gjøre oss syke (VG), at brus «kan være like farlig som røyking» (Nettavisen), at paracetamol «kan øke risikoen for hjerteinfarkt, tidlig død og slag» (VG), at det er funnet et «nytt farlig stoff […] i norske butikkhyller» (VG) og så videre.

Pressen har også slått fast at «passiv røyking ved e-sigaretter gir helserisiko» (VG), at «e-sigaretten kan virke mot sin hensikt» (KK) og at «forskere mener e-sigaretter er svært kreftfarlige» (VG).

Misvisende

Denne typen overskrifter er alle eksempler på formidling av en eller annen form for forskning. De er i ikke nødvendigvis usanne eller rene fantasier, med unntak av overskriften «brus kan være like farlig som røyk», som åpenbart er helt på jordet. Imidlertid er de, og mange andre nyheter om helseforskning, misvisende eller svært utilstrekkelige hvis hensikten er å forklare sammenhenger mellom bruken av et produkt og mulige negative helseeffekter.

Det er mange grunner til at formidlingen av helseforskning kommer til kort. En forklaring er at forskningsresultater ofte ansees som interessante i seg selv. Dessverre er det få, banebrytende studier, og nesten ingen enkeltstudier viser hvordan noe faktisk er.

I tillegg publiseres det stadig mer innen stort sett alle forskningsområder. De fleste forskere vil trolig være enig i at den økte mengden medfører at andelen gode studier minsker. Pressens hovedproblem med forskningsformidling er kanskje derfor at det ikke er noe å rapportere, utenom allerede kjente hovedtrekk.

Hva er risiko?

Det er kanskje av større interesse å spørre: når kan vi egentlig si at noe er risikabelt eller farlig?

Hvis vi tar tobakk som eksempel, hvor risikabelt er det egentlig å bruke tobakksprodukter? Vel, det avhenger av en rekke forhold:

  • Hvilket tobakksprodukt vi har med å gjøre og hvor mye som brukes
  • Hva det er risikabelt for. (kroppen, psyken eller sosiale relasjoner)
  • Størrelsen på den mulige skaden og sannsynligheten for at den inntreffer (gule tenner versus lungekreft)
  • Om det er skadelig for en selv og/eller for andre
  • Om man ser risikoen som absolutt (altså, hvor mange tilfeller totalt) eller relativ (altså, hvor mange ganger flere tilfeller i én gruppe sammenlignet med en annen)

Tobakkens skader

Et godt eksempel er det desidert farligste tobakksproduktet, sigaretter. Sigarettrøyking er en av de største enkeltårsakene til sykdom og død i stort sett alle vestlige land. Undersøker vi den absolutte risikoen finner vi at oppunder 6000 av totalt 41.000 årlige dødsfall i Norge skyldes sigarettrøyking, og en «normal» røyker lever i gjennomsnitt 10–12 år kortere enn en som aldri har røykt. I tillegg kommer ikke-dødelige sykdommer.

Imidlertid kan faren vises på en annen måte. Død forbundet med røyking er et resultat av en høyfrekvent og langvarig vane. En normal røyker vil i løpet av en røykekarrière på 40–50 år konsumere 175.000 til 220.000 sigaretter, storrøykere kan ofte ha konsumert dobbelt så mye.

Hadde vi inntatt andre stoffer eller produkter på samme måte hadde det kanskje også resultert i store skader. Sigarettens «styrke» er derfor at den faktisk er så tiltrekkende, så lett å konsumere og så «lite» farlig at den kan konsumeres i et slikt tempo.

Mer og mindre farlig

Til sammenligning er andre tobakksprodukter svært mye mindre skadelige. For eksempel, autoritative sammenligninger av risiko konkluderer ofte med å si at snus er ca. 90 prosent mindre farlig enn sigaretter, og dette er et konservativt estimat. Likevel fremstilles snus ofte som farlig, da i betydningen mer farlig enn ikke å snuse.

Et vanlig sitat er for eksempel at snus dobler sjansen for kreft i bukspyttkjertel. Dette høres jo svært urovekkende ut, og kreft i bukspyttkjertel er svært alvorlig. Imidlertid forekommer det sjelden, ca. 700 tilfeller pr. år i Norge, så den absolutte sannsynligheten for å få denne diagnosen er svært lav, uansett snusvane. For eksempel, i en svensk studie var det kun 83 tilfeller blant 125.576 aldri-røykere (0.07 prosent). Imidlertid var sannsynligheten 2 ganger større blant snusere enn blant aldri-snusere, og det er ofte slike relative resultater som blir videreformidlet til pressen.

Pressens mangel på presisjon

Mediene er helt klart mindre presise med risikobegrepet enn vitenskapelige artikler. For det første presenteres sammenhenger slik at det er nærliggende å tro at det er en årsakssammenheng (kausalitet) mellom fenomenene. Et eksempel fra NRK: «– Snus øker risikoen for alkoholisme». Det forskningsartikkelen faktisk hadde funnet var at det var en større andel alkoholikere blant dem som hadde brukt snus sammenlignet med dem som ikke hadde brukt snus, men forskerne påpekte selv at dette var en assosiasjon, ikke en kausal sammenheng.

For det andre misbrukes ordet «kan» på det groveste. Man kan selvfølgelig bli syk av nesten hva som helst, det betyr imidlertid ikke at det nødvendigvis er særlig skadelig eller farlig.

Et tredje kjennetegn er at faren nesten alltid fremstilles som «enten/eller» og sjeldent sees i sammenheng med andre farer. Produkter eller vaner er farlige, aldri litt eller ganske farlige. For eksempel kunne vi lese i VG at «Passiv røyking ved e-sigaretter gir helserisiko». Imidlertid er faren ved passivt nikotininntak helt ubetydelig, både isolert sett og sammenlignet med røyken fra tradisjonelle sigaretter. Nikotin var da heller aldri et tema da man styrket «røykeloven» i 2004.

Den "farlige" e-sigaretten

Likeledes kunne vi lese i VG: «Forskere mener E-sigaretter er svært kreftfarlige» og i en sak om telys ble det slått stort opp at «det frigis 350.000 sotpartikler». Hva betyr egentlig dette? Hvis e-sigaretter er svært kreftfremkallende (noe de ikke er) og hvis 350.000 sotpartikler er mye, da bør skadene kunne dokumenteres og ses i sammenheng med for eksempel røyking, alkoholkonsum, bilkjøring, og så videre.

Et åpenbart problem er derfor at hvis både røyking og snus, eller e-sigaretter (eller telys) presenteres som «svært farlige», da tenker naturligvis folk at de er like farlige.

Konsekvensene av dette kan være:

  • At personer ikke ser nytten av å gjøre noe objektiv mindre farlig, for eksempel bytte ut sigarettene med e-sigaretter.
  • At personer unngår å gjøre ting som er bra, fordi de tror det er farlig. (den senere tids vaksinedebatt og oppslaget om motstand mot fluor i VG er her gode eksempler)
  • At personer, og særlig myndighetene, bruker tid og krefter på å bekjempe ubetydelige farer, som når helseministeren bekymrer seg for farene fra passivt inntak av nikotin fra e-sigaretter

Hvorfor hysteri?

Hva driver dette helsehysteriet? Det er nærliggende å forklare mediene som drevet av ønsket om sensasjonelle nyheter. Det kan også være at siden samfunnet hele tiden fjerner eller overkommer de viktigste samtidige helsefarene, blir de gjenværende farene relativt mer farlige enn hva de var tidligere.

En annen mulighet er at det ikke er noen konsensus om en nedre grense for hva vi bør omtale som farlig. Vi sklir dessverre fort inn i det absurde der alt ansees som skummelt, og da er veien kort til overskrifter som dette: «[SETT INN PRODUKT HER] er livsfarlig!»

Les også

  1. Uviten: Når forskning blir reklame

  2. Uviten: - Det er bra at vi drikker stadig mer lettbrus

  3. Uviten: Radioaktiv feilformidling